Tagging opp og i mente

Tagging er visst et begrep som også benyttes i blogg-sammenheng, har jeg skjønt. (Akkurat hva det refererer til, vet/husker jeg ikke.) Men den type tagging som denne posten er ment å handle om, er denne:

taggingSlik ser det ut i området der vi bor. Og dette er bare noe av det. Når jeg ser hvordan taggerne stadig holder på, hvordan de tilgriser alt de kommer over (ja, de ødelegger til og med flotte murer), da reagerer jeg først og fremst med undring (kombinert med tristhet). Mange blir forbanna, vet jeg, men jeg undrer meg mest av alt. Jeg undrer meg over hvorfor disse menneskene mangler evnen til å glede seg over fine ting, som for eksempel nyopprettede bussholdeplasser med tilhørende beplantning og strøkne, nymoderne buss-skur. Selv blir jeg nemlig oppriktig glad når jeg ser slike opprustninger bli gjennomført. Det blir jo så flott og så mye mer tiltalende for alle som kommer dit. Taggerne er tilsynelatende uenige i det.

taggingHvorfor føler noen en slik trang til å besudle ting slik taggerne gjør? Hva bunner det i, egentlig? Det hadde vært interessant om en tagger leste dette her og ville poste en helt ærlig kommentar (anonymt, om man vil).

signatur
Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
Powered by WordPress