-Stikk ikke kjepper i hjulet mitt!

En croupiers bekjennelser

Jeg er ikke blant dem som kvier seg for å ta saken i egne hender når situasjonen tilsier det. For noen år siden jobbet jeg som roulette-croupier på nattklubb. En kveld dukket det opp en fyr ved bordet, som ikke hadde til hensikt å spille men som bare stod og lente seg med albuene på kanten av treverket rundt roulettehjulet. Greit nok. Det hendte at flere gjorde det, uten at det var noe problem. Men om han ikke akkurat utfordret skjebnen ved rouletten på den sedvanlige måten, hadde han likevel planer om å gamble litt, iallefall med min tålmodighet. Denne karen fikk det nemlig for seg at han ville drive litt helvete med meg og spillerne.

Ved roulettenIdet jeg sendte kula ivei og den hadde spunnet to-tre runder, stakk han en finger ned inni kanten slik at kula ble hindret og falt ned for tidlig. Dette innebærer at omgangen blir ugyldig, så jeg gjorde klart tegn til spillerne om at kula måtte sendes påny. Da jeg ikke var sikker på om fyren hadde kommet i skade for å gjøre dette ved et uhell, tok jeg det pent, stanset hjulet, tok opp kula og ga høflig tegn om at han vennligst måtte trekke hendene litt tilbake. Han så gjorde. Fint. Spillet kunne fortsette.

Men allerede i neste omgang var han der jammen igjen. Jeg ga beskjed mer bestemt denne gangen. Merkelig nok endret han hverken ansiktsuttrykk eller ga noen respons, men forholdt seg bare helt rolig. Nå begynte jeg å ane trøbbel, så jeg bestemte meg for å følge ekstra godt med bevegelsene hans (uten å se rett på ham). Tredje gang observerte jeg hvordan han veldig diskret, nesten umerkelig, og med hodet vendt en annen vei denne gangen, stakk en finger ned i kanten etter at kula var kastet, slik at den ble hindret og falt ned. Denne gangen så jeg bare alvorlig og taust på ham i cirka 6 sekunder, som for å gi ham en siste advarsel. – Prøv deg en gang til, sa jeg med øynene. Ansiktet hans signaliserte nå en blanding av skadefrohet og at han lot som ingenting, som om han hadde vært opptatt av noe helt annet.

Jeg gjorde meg klar. Mens spillerne plasserte flere av sine jetonger på spillefeltet, bøyde jeg meg ned bak bordet og grep håndkosten som jeg brukte til å børste av spilleduken etter endt arbeidskveld. Medregnet håndtaket var den cirka 35 cm. lang. Jeg holdt den skjult under kanten av bordet med venstre hånd mens jeg sendte kula avgårde med høyre.

– Hjulet spinner!, sa jeg høyt og tydelig, som vanlig for å gjøre spillerne oppmerksomme på at spillerunden var i gang. Kula føk rundt i full fart, inntil han som dessverre ikke var innstilt på å gi seg, stanset kula med en finger, slik at den falt ned. I et brøkdels sekund, raskere enn min egen skygge, grep jeg håndkosten med høyre hånd, svingte den opp og SMACK!, der traff hardplasten hånden hans med eksakt målbevissthet og presisjon. Jeg brukte dessuten nok kraft til at det gjorde vondt. Skal si han ble paff!

Han trakk hånden til seg og grep den instinktivt med den andre hånden som for å lindre smerten. Jeg bøyde meg frem over hjulet, så ham rett inn i øynene og sa strengt: – Er det DET språket du forstår? Øynene hans var kulerunde og han så fullstendig vantro ut idet han sa til sidemannen: – Hun slo! Sidemannen brydde seg ikke, og det gjorde ingen andre, heller, for de var blitt mektig lei av ham nå. Og jeg hadde visst valgt et språk han forstod, for jammen ga han seg etter dette!

Uansett hva han mente gjorde det berettiget å opptre slik – ja, om det måtte være fordi han mener jenter/kvinner fortjener å bli herset med – så lærte han forhåpentligvis til slutt at jeg hadde min egen, selvstendige oppfatning om akkurat det!

(Til historien hører at vaktene på denne nattklubben stort sett oppholdt seg i en annen del av lokalet, og jeg hadde ingen mulighet til å forlate roulettebordet for å hente dem.)

signatur
Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
Powered by WordPress