Ideen om å fjerne den begrepsmessige distinksjonen mellom enkjønnet og tokjønnet formalisert samliv har tilsynelatende endel tilhengere og ivrige pådrivere. Til å berøre såpass mange, slik beslutningen om å kjønnsnøytralisere ekteskapet vil gjøre, må jeg imidlertid si at debatten som pågår i forkant, lider av påfallende mange hull i resonnementene som fremføres.

I stedet for å ta utgangspunkt i det som er dagens reelle situasjon i Norge når det gjelder samlivsordninger, unnlater forkjemperne konsekvent å forholde seg til denne. Man drøfter overhodet ikke saken ut ifra dagens gjeldende premisser på dette feltet eller viser til hvorfor disse bør endres på. Likevel fremstilles det hele tiden som om det nettopp er dette man gjør. Jeg finner dette både uholdbart og kritikkverdig, men først og fremst useriøst.

Pådrivernes hovedanførsel i saken er den generelle betraktning at det fremdeles hersker endel fordommer mot homofili. Slike fordommer eksisterer riktignok, men på hvilken måte er dette relevant å påpeke i denne sammenhengen? La oss først se nærmere på dagens realitet.

Pr. i dag eksisterer altså ekteskap og registrert partnerskap side ved side. Innbyrdes er disse likestilte med hverandre; deres status er av samme rang. Nærmere bestemt sorterer de begge under formelt innstiftet samliv mellom to voksne mennesker. De to ulike betegnelsene henspeiler på henholdsvis tokjønnet og enkjønnet parforhold og har således en rent språkmessig betydning.

Så langt tingenes tilstand på det formelle nivå.

Vel, nå er det nettopp den formelle delen man vil endre, som kjent ved å fjerne registrert partnerskap og innføre "kjønnsnøytralt ekteskap". Det er ikke vanskelig å oppfatte at begrunnelsen som oppgis, har med likestilling av homofile å gjøre. Man mener altså at registrert partnerskap bør opphøre å være betegnelsen for enkjønnet samliv fordi dette får urettferdige virkninger for homofile. Problemene melder seg dog alltid idet man skal fullføre resonnementet som leder frem til denne konklusjonen. Enn så lenge: Hvis pådriverne for "kjønnsnøytralt ekteskap" skal kunne høres på punktet om at homofile blir diskriminert på grunn av dagens ordning, da må de i det minste kunne besvare det følgende, åpenbare spørsmålet:

På hvilken måte svikter dagens Registrert Partnerskap-ordning når det kommer til likestilling av homofile og/eller vern av homofiles rettigheter?

Jeg har fremdeles tilgode å høre om noe eksempel på dette. Mange viser til den kjensgjerning at registrerte partnere ikke har adgang til å adoptere barn, på lik linje med ektefeller. Men gjenspeiler dette egentlig en svakhet ved selve partnerskapsordningen? Er det ikke simpelthen adopsjonsreglene dette skorter på, idet disse bevisst går i favør av tokjønnede par? Jo, nemlig. Den dagen våre lovgivere måtte bestemme seg for å utvide adopsjonsadgangen, er det naturligvis en smal sak å endre ordlyden i adopsjonsloven slik at den innbefattet også registrerte partnere. Dette står og faller derfor ikke på partnerskapsordningen, men på politisk vilje, helt enkelt. Anførselen duger med andre ord ikke til å besvare spørsmålet ovenfor, og den er således ubrukelig som begrunnelse for hvorfor registrert partnerskap bør opphøre.

Den andre anførselen som ofte blir fremført, er det faktum at registrerte partnere ikke har adgang til å få en kirkelig vielse, slik ektefeller har. Skyldes så dette noe ved partnerskapsordningen som sådan? Eller for å spørre på en annen måte: Ville kirken ha vært åpen for vielse av to av samme kjønn hvis bare samlivsvarianten hette "ekteskap" og ikke "registrert partnerskap"? De som er kjent med kirkens standpunkt på dette punktet, vet at dens skranke mot slike vielser ikke skyldes samlivets betegnelse. Det som er hinderet, er simpelthen kirkens syn på homofili – og homofilt samliv som en synd. Medmindre enkjønnede par opphørte med å være homofile idet de ble titulert som ektefeller, ville altså kirken fremdeles si nei til å vie dem.

Heller ikke det momentet kan altså vise noen ulempe ved partnerskapsordningen. Så hva skyldes da den mystiske diskvalifiseringen av registrert partnerskap? Vi har nå hatt ordningen i 13 år. Hvilke problemer i forhold til likestilling og rettferdighet forårsaker det erfaringsvis at vi skjelner mellom ekteskap som tokjønnet samliv og registrert partnerskap som enkjønnet? Det er visst ingen som våger seg på å lufte dette sentrale spørsmålet, langt mindre noen som besvarer det. Og skal jeg gjette, vil vi aldri få noe svar på dette, heller. For i denne saken er det tydeligvis ikke så viktig om det å innføre en radikalt ny ordning kan grunngis med noe fornuftig eller ikke – bare det blir gjort!!

Jeg synes at pådriverne burde si det som det er, jeg: "Vi vil ha en forandring i denne ordningen fordi…. ja, rett og slett fordi vi VIL det!" og slutte å påberope seg at dette standpunktet er forankret i "hensynet til homofile" og bla bla bla…

Avslutningsvis:
LilleNille hevder at de som ikke er for en kjønnsnøytralisering av ekteskapet, mangler respekt for andre samlivsvarianter enn sin egen. Denne påstanden formidler hun nokså bastant og kategorisk, men det mest bemerkelsesverdige er at hun unnlater å begrunne den med noe som helst. I og for seg finner jeg slike innlegg for useriøse til å være verdt å nevne, men jeg tar dette med her fordi jeg synes det tjener som et godt eksempel på hvilke slå-i-bordet-"argumenter" saken om "kjønnsnøytralt ekteskap" i bunn og grunn kjempes gjennom med (og da skrev jeg "argumenter" i hermetegn, ja).

Relaterte poster:

• "Ekteskap" – ikke et kjønnsnøytralt begrep (feb. -06)
• Må ekte kjærlighet dokumenteres? (des. -06)
• Oppskrift på ny samlivs- og adopsjonslovgivning (mai -07)
• Hva skal samlivsformen hete? (mai -07)
• Svar til Nicolas ang. "Ekteskap og religion" (mai -07)