No, I don’t play piano. I am sorry, because I would like to. Maybe in future I will learn it a little bit? I hear from time to time some compositions, e.g. of Chopin. I am polish. I regret sometimes that I didn’t continue my singing in the school choir, at that time I had preferred to play football…
Forresten, jeg må også sige, at du har et skønnt navn, Laila. Det er ikke typisk norsk navn?
Takk for det, Mariusz. Jo, Laila er et nokså vanlig kvinnenavn i Norge, det er det.
Ha!, jeg tenkte kanskje at du var polsk, på grunn av navnet ditt. Jeg var nemlig vokalist i et polsk band for mange år siden, og vår bassist het Mariusz :)
Det var ikke mig, som spillede i dit band, men jeg ser, at verden er ikke stor:-). Var det et rockband?
Jeg ville gerne spørge dig, om du har hørt om en synfoni af Henryk Gorecki “Symphony of Sorrowfull songs”? Det var for mig en overraskelse, at den klassiske musik kan klinge så forunderligt og skønnt på samme tid.
Det var ikke et rockeband, men et funk/pop/jazz-band. Polakkene – Vitold (“Vitas”), Patrick og Mariusz – var meget dyktige instrumentalister. Jeg savner dem :)
Nei, jeg har ikke hørt symfonien du nevner. Komponisten kjenner jeg heller ikke til. Men klassisk musikk kan være vakkert, ja.
Det er kommet snø noen steder i landet, men langt ifra overalt. Her i Stavanger regner det bare. I dag har vi +8°C.
Jeg deler Mariusz sin begeistring for Henryk Gorecki sin 3. Symfoni. For tiden går en TV-serie om Auswitch på norsk fjernsyn. Her benyttes musikk fra denne symfonien og undertittelen Symphony of sorrowfull songs sier mye om musikken og hvor godt den passer til tematikken. Det begynner stille, bare noen svake toner i bassen, mest skurring. Sakte, veldig sakte, trer spiraler av melodier frem. Det stiger og stiger. Parallelle løp av toner gjør at man aldri helt fanger melodien.Den fortsetter et annet sted, en ny overtar. Man sklir oppover en trapp. Det føles som gregoriansk sang for strykere. Musikken roer seg litt, en kvinnestemme trer frem. Klagende men rolig, kraftig men forsonet.
Temaet for symfonien er holocaust. Det er ikke en beskrivelse, men en, i ettertid, polsk betraktning. En religiøs betraktning. En av tekstene som synges er slik: “Nei, mor, gråt ikke, // mest rene dronning av himmelen // støtt meg alltid // Zdrowas Mario” (Ave Maria).
En bønn skrevet på veggen av celle nr. 3 i kjelleren på “palasset” – Gestapohovedkvarteret i Zakopane. Det er signert Helena Wanda Blazusiakówna – 18 år gammel.
Jeg har flere versjoner av symfonien og den beste finner man hos Naxos. En fantastisk innspilling (og latterlig billig) Link
Se også her
for litt mer om komponisten
Liker man Gorecki bør man også sjekke ut verker av Arvo Pärt.
Arkivert i 
Stikkord: 
Hej Laila,
Can you play piano? Or you like to hear if anyone plays piano? Or both of them? What are your favourite pianists?
I wish you got it.
I am learning danish and read scandinavian internet pages if I am online.
Mariusz
Hei Mariusz,
Ja, jeg har spilt piano hele mitt liv. Å høre på andre pianister er også givende. Dave Grusin og Keith Jarrett er to av mine favoritter.
Spiller du piano? Lykke til med å lære skandinavisk! Hvilken nasjonalitet er du, forresten? Jeg ble litt nysgjerrig :)
Hej Laila,
No, I don’t play piano. I am sorry, because I would like to. Maybe in future I will learn it a little bit? I hear from time to time some compositions, e.g. of Chopin. I am polish. I regret sometimes that I didn’t continue my singing in the school choir, at that time I had preferred to play football…
Forresten, jeg må også sige, at du har et skønnt navn, Laila. Det er ikke typisk norsk navn?
Mange hilsener fra Mariusz
Takk for det, Mariusz. Jo, Laila er et nokså vanlig kvinnenavn i Norge, det er det.
Ha!, jeg tenkte kanskje at du var polsk, på grunn av navnet ditt. Jeg var nemlig vokalist i et polsk band for mange år siden, og vår bassist het Mariusz :)
Hej Laila,
Det var ikke mig, som spillede i dit band, men jeg ser, at verden er ikke stor:-). Var det et rockband?
Jeg ville gerne spørge dig, om du har hørt om en synfoni af Henryk Gorecki “Symphony of Sorrowfull songs”? Det var for mig en overraskelse, at den klassiske musik kan klinge så forunderligt og skønnt på samme tid.
Falder sneen allerede i Norge?
Mariusz; Nei, verden er ikke stor, hehe…
Det var ikke et rockeband, men et funk/pop/jazz-band. Polakkene – Vitold (“Vitas”), Patrick og Mariusz – var meget dyktige instrumentalister. Jeg savner dem :)
Nei, jeg har ikke hørt symfonien du nevner. Komponisten kjenner jeg heller ikke til. Men klassisk musikk kan være vakkert, ja.
Det er kommet snø noen steder i landet, men langt ifra overalt. Her i Stavanger regner det bare. I dag har vi +8°C.
[...] ønsket du og ikke fikk? Flygel [...]
Jeg deler Mariusz sin begeistring for Henryk Gorecki sin 3. Symfoni. For tiden går en TV-serie om Auswitch på norsk fjernsyn. Her benyttes musikk fra denne symfonien og undertittelen Symphony of sorrowfull songs sier mye om musikken og hvor godt den passer til tematikken. Det begynner stille, bare noen svake toner i bassen, mest skurring. Sakte, veldig sakte, trer spiraler av melodier frem. Det stiger og stiger. Parallelle løp av toner gjør at man aldri helt fanger melodien.Den fortsetter et annet sted, en ny overtar. Man sklir oppover en trapp. Det føles som gregoriansk sang for strykere. Musikken roer seg litt, en kvinnestemme trer frem. Klagende men rolig, kraftig men forsonet.
Temaet for symfonien er holocaust. Det er ikke en beskrivelse, men en, i ettertid, polsk betraktning. En religiøs betraktning. En av tekstene som synges er slik: “Nei, mor, gråt ikke, // mest rene dronning av himmelen // støtt meg alltid // Zdrowas Mario” (Ave Maria).
En bønn skrevet på veggen av celle nr. 3 i kjelleren på “palasset” – Gestapohovedkvarteret i Zakopane. Det er signert Helena Wanda Blazusiakówna – 18 år gammel.
Jeg har flere versjoner av symfonien og den beste finner man hos Naxos. En fantastisk innspilling (og latterlig billig) Link
Se også her
for litt mer om komponisten
Liker man Gorecki bør man også sjekke ut verker av Arvo Pärt.
[...] går jeg i måneder og år og drømmer om og leter etter et godt flygel å investere i, og så driver noen og smadrer et Bösendorfer-flygel [...]
[...] Her er instrumentet jeg sikler etter for tiden – et el-piano av typen Yamaha P-85. Det er slett ikke … [...]