«En leservennlig periode har sjelden mer enn 20-25 ord», heter det under språkvettregel nr. 1: Det er ingen skam å sette punktum.
Nylig kom jeg over en herlig setning i en blogg. Den består av hele 163 ord. Ett hundre og sekstitre! Dette må vel være en rekord av noe slag? Jeg har aldri noensinne sett en lengre setning, iallefall.
Og slik lyder den:
Denne oppfordringen kommer etter at jeg i et kommentarfelt i bloggen Skrivende Stunder har blitt gjort oppmerksom på at 1) mine uttalelser om at jeg mener at fordømming av homofili er feil, at fordømming av homofili har sine konsekvenser, at det at denne fordømminga har sine konsekvenser er noe de som fordømmer homofili må ta inn over seg, at man ved å uttale seg fordømmende om homofili er med på å forsterke den kollektive fordømminga av homofili i samfunnet og at man derfor må innse at man har sin del av ansvaret for at denne fordømminga av homofili i sin ytterste konsekvens er med på å drive enkelte homofile mennesker til å begå selvmord, påfører en uforholdsmessig stor byrde på de som ytrer seg/ønsker å ytre seg fordømmende om homofili i det offentlige rom og 2) at det nå er de som ønsker å fritt ytre seg fordømmende om homofili i det offentlige rom som er den nye diskriminerte gruppa i samfunnet.
(Kilde)
Det er bare å bøye seg i støvet!
Arkivert i 
Stikkord: 
