I går så jeg den omdiskuterte filmen The Passion of the Christ på TV2. Det vil si; om jeg ikke akkurat så hele filmen, så så jeg iallefall 95% av den. Jeg snudde meg nemlig vekk da regissørens forkjærlighet for vold og tortur ble mer åpenbar enn filmens poeng og handling. Av en eller annen grunn er det Dødelig Våpen-skuespilleren Mel Gibson som har regissert filmen. Det merkes, for å si det sånn.
Hva som gjør at en mann som Gibson plutselig føler for å jobbe med en film om Jesus, aner jeg ikke, men jeg regner med at han så en mulighet til å tjene gode penger på det. Ikke for det, det skal ikke forundre meg om mannen kaller seg kristen, også. Kanskje vil han til og med påberope seg et eller annet edelt motiv med den jobben han har gjort her?
Gjennom et søk på internett ville det sikkert latt seg gjøre å finne hva Gibson selv har uttalt angående filmens regi, men det kunne faktisk ikke ha interessert meg mindre. I den grad Mel Gibson har en lidenskap (passion) for noe, er det allerede mer enn tydelig hva det er. Og det er leit å se.
Arkivert i 
Stikkord: 
tja,
jeg har sett den nå for 3. gang.
(kjøpte den på dvd etter kino turen)
Første gang jeg så den var med min gamle far. (på kino) vi satt og grein begge to.
Jeg syntes den gir oss et virkelighetsnært bilde av Jesu virkelige lidelse. (noe vil leser om i bruddstykker til vanlig)
Nå kan vi selv se (selvfølgelig dramatisert) offeret.
“ved hans sår har vi fått legedom (Jes 53.5) ble pluselig levende.
Rent personlig syntes jeg og at voldsenene tar av og må ærlig innrømme at som mennesket måtte jeg og snu meg bort en gang i blandt.
Gibson er etter sigende katolikk..