lailand.net

Maria Elizabeth Fongen har skrevet kronikken "En samfunnsfiende?" på Aftenposten.no: «Når familier fragmenteres, blir samfunnet sykt. I dag lærer vi ikke foreldre og barn å fungere sammen. Familien ses som en samfunnsfiende. (…)» (Snarvei til kronikken her.)

Bloggeren Thor F. (Tvilsomme Tanker) beskriver Fongens kronikk som en studie i ufrivillig komisk samfunnskritikk. Maria E. Fongen er mor til ti barn, og mannen med de tvilsomme tankene sier at det virker som om dette "har slitt såpass på henne at et sinne har vokst frem overfor resten samfunnet. Det er som om det er samfunnet – og særlig politikerne – som har skylden i at hun ikke har tid til å ta seg av de ti barna", skriver han.

Ja vel? Og hva får ham til å si det? Merkverdig nok er det ikke innholdet i Fongens kronikk han først og fremst trekker disse slutningene ut ifra. Det er snarere opplysningen helt øverst ved siden av navnet hennes, om at hun er tibarnsmor og cand.philol., leder for Oslo Katolske Bispedømmes familiesenter bloggeren Thor F. har hengt seg opp i. Det vil si – ikke det sistnevnte, men det første; Fongens status som tibarnsmor.

Det er det faktum at Fongen ikke har valgt å holde denne familiemessige opplysningen for seg selv, Thor F. har problemer med. Den opplysningen burde hun visst holdt seg for god til å gå offentlig ut med, eller noe i den duren…

Hmmm.. Måtte jeg selv plent finne en opplysning i kronikken som strengt tatt ikke hadde noe der å gjøre, ville jeg før ha påpekt Fongens lederverv i Oslo Katolske Bispedømmes familiesenter, enn det faktum at hun er tibarnsmor. Når det er sagt, må da begge deler være helt greie referanser å ha med, vel? Kronikken handler tross alt om familiens rolle i samfunnet.

Nei da, Thor F. tolker det som at hun dermed "gjør et poeng" ut av hvor mange barn hun har. Ja, han mistenker endog at hun "titulerer seg" med det for å utøve en hersketeknikk, som om hun underforstått vil si:

– Jeg vet hva jeg snakker om for jeg har flest barn og dermed størst tyngde bak mine argumenter, så dere andre kan bare holde kjeft!

Dette – interessant nok – på tross av at hun i kronikken utelukkende skriver i saklige, generelle termer og ikke noe sted refererer til seg selv eller sin egen familie.

Eh, hvem var det som laget et poeng ut av at hun har ti barn, sa du? …

Et stykke nede i kronikken spør Fongen riktignok hvilken logikk som mon ligge i at en tibarnsfamilie får akkurat like mange dager til fravær pga. barns sykdom som en trebarnsfamilie. Da jeg leste dette, var min første tanke: "Hva? Er reglene virkelig slik?!". Jeg kjente ikke til det, men at det stemmer, bekreftes forsåvidt av en kommentar fra Thor F. angående dette. Han betrakter nemlig det åpne spørsmålet Fongen stiller, som "et angrep på den offentlige organisering", han. Ja, et angrep (sic!). Videre "forstår" han at Fongen nok "føler" det urettferdig, siden denne regelen tilfeldigvis rammer henne selv. Du snakker meg om… Han klarer altså ikke å se forbi hvem spørreren er, og ta spørsmålet for det det er!

Selv jeg, som bare har 2 barn, kan se det klart urimelige aspektet ved en slik regel, så spørsmålet er absolutt på sin plass, må jeg si. Er det mer kurant at jeg sier det, kanskje, siden det ikke angår meg? Ja, har Fongen i utgangspunktet ingen poenger, hun, bare fordi hun har så mange barn? Det gjør henne inhabil? I så fall kunne jo Thor F. bare ha skrevet hold kjeft, Fongen, du har ingenting du skal ha sagt uansett! og blitt ferdig med det.

Var det noen som snakket om hersketeknikk, forresten? …

Kanskje forholder det seg slik som noen har antydet i kommentarfeltet under Thor F.s innlegg:

Jeg forstår det paniske behovet for å redusere verdien av utsagn fra mennesker som er mer opptatt av barna enn samfunnet for øvrig, da det antakelig ligger mye dårlig skult samvittighet i dette.

Hvis noen ba meg om å gi en karakteristikk av Thor F.s bloggpost, ville jeg sagt at den er en studie i forutinntatthetens fallgruber. Sjelden eller aldri har jeg sett en tydeligere demonstrasjon av det å være blendet av sin egen subjektive forutinntatthet. Litt ironisk, siden det nettopp er det angivelig subjektive ståstedet til Fongen han prøver å påvise.