Kroppsvisittert og provosert

På mandag reiste jeg med fly. Da måtte jeg selvsagt gå gjennom metalldetektoren på flyplassen. I hånden holdt jeg flybilletten samt et bankkort til legitimasjon.

Piip!

Metalldetektoren ga lyd fra seg. Det har aldri skjedd meg før, så jeg forstod at det var metallplaten på bankkortet som gjorde utslaget. Derfor rakte jeg kortet til vakten, slik at jeg kunne gå gjennom detektoren en gang til, uten bankkortet.

– Her, sa jeg og overrakte det til henne.
Men det var hun ikke interessert i. Å nei, nå bestemte hun seg for å ta en full kroppsvisitt av meg, først som sist. Ut med armene!

Dette var som å veive med en rød klut foran tyren i meg. Skal si det provoserte meg.

– Ja, jeg har pistol, sa jeg oppgitt og irritert. Hun så alvorlig på meg, før hun gjorde seg ferdig med kroppsvisitteringen (som ikke ga noe resultat).

– Nå? Fant du noe?, spurte jeg. Påny stirret hun meg alvorlig i øynene, som om hun ville fortelle meg at jeg fortsatt var under mistanke for å være en terrorist, selv om hun ikke fant noe våpen.

For en gjeng med patetiske tullinger. Huff…

Utetermometeret viser 29½°
Ellers er det fantastisk varmt i dag. Det nærmer seg 30° i skyggen her (og vi er ikke kommet til juni ennå)!

Noen bedre?

 
signatur
Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
  • Konrad

    Som det heter i skriften: Måtte det være så vel at den Gud gir et embete han også gir forstand.

    Dessverre vet vi at dette altfor for ofte ikke er tilfelle.

  • http://www.lailand.net/blogg Laila

    Konrad,
    Hun vakta der var vel neppe Guds utvalgte til den jobben. Det tror jeg forresten få av dem er.

  • Pingback: Ikke mer fly på meg | Klinten fra Hveten

Powered by WordPress