Du følger tankegangen min. Hadde bare jeg kunnet si det samme! :-/ Men det må være en eller annen “missing link” et eller annet sted. Iallefall finner ikke jeg din teori særlig troverdig. Fordi:

Muligheten for alle slags par til å markere og feire den store dagen hvor de formelt vier seg til samliv med hverandre, er jo ikke noe nytt nå. Det har alle kunnet gjøre de siste 15 år. At man nå har valgt å skifte litt om på begrepene, har absolutt ingen juridisk – ei heller noen reell – betydning i så måte. Selv kirken står fremdeles fritt til å velge å vie – eller ikke vie – homofile par, akkurat som før.

Det henger ikke på greip når noen sier at de har måttet vente til nå for å innstifte samlivet formelt, på lik linje med heterofile par. Det er simpelthen ikke sant, så enkelt er det. Så det må være noe annet de har ventet på.

De som later som om de ikke har kunnet registrere samlivet og ha en markering før nå, de er tydeligvis ikke opptatt av å feire “sin kjærlighet”, men snarere noe så banalt som en begrepsendring, etter alt å dømme. (Dypest sett er det kanskje “seieren” over kristne i denne saken de egentlig feirer?)

Altså er det det å ha et dokument med ordet “ekteskap” påskrevet, som er det de vil vise verden.

Hvordan ellers forklare det?

Ja dette er jeg jo enig i, men jeg vet ikke om det er vigselsattesten de “trenger”, men mer den storslagne seremonien. Så rart det enn kan høres så eksisterer fortsatt jentedrømmen om å skli opp langs kirkegulvet mens familie og venner sitter og betrakter henne og er fullstendig enige om at de aldri har sett henne så vakker før. Jeg har aldri lest eller hørt noen snakke om viktigheten av en juridisk/økonomisk avtale i samme åndedrag som de snakker om disse bryllupene. Så for mange ligger nok kjærlighetens (hvertfall tilsynelatende) tyngde i hva man klarer å demonstrere på bryllupsdagen mellom matchende servitter, sterarinlys og duker – det fulle innholdet i det papiret de har skrevet under på er det mindre kunnskaper rundt.

Siden bryllupsdagen har blitt selveste dokumentasjonen på kjærligheten de føler, ikke papirene og hva man har forpliktet seg til, så er det ikke vanskelig å skjønne at det finnes fordommer rundt andre samlivsformer.

Bare løse tanker, så ikke siter meg :) Men jeg følger tankegangen din.

Holdningen bunner kanskje i at de selv har fordommer mot andre samlivsformer (som det papirløse samliv), eller kanskje er det bare ren ubetenksomhet som kommer til uttrykk. Hva vet jeg. Uklokt er det iallefall.

Takk for kommentar :-)

Men når det kommer til dette å vise omverdenen at man elsker hverandre, så skal nå ikke dette bagatalliseres. Mennesker har alltid og i all sin tid hatt behov for ritualer og seremonier for å gjøre store markeringer i sine liv. Jeg syns ikke folk er naive om de ønsker en litt storslagen markering eller føler for å “rope ut sin kjærlighet”.

Problemet oppstår når det økonomisk/juridiske blandes med det seremonielle. Dette bør holdes adskilt all den tid det øk/jur er offentlig, mens det seremonielle er personlig/privat.