Ifølge Avil er det å le sarkastisk av personer som meg, ikke bare greit. Det er en plikt! “Personer som meg” er da ment å referere til folk som bruker sokker i sandalene (som jeg avslørte i et videoklipp her på bloggen for noen dager siden, så gjør altså jeg det).
Avil erkjenner tydeligvis at det å bruke sokker i sandalene, ikke er ensbetydende med å være FrP-velger: Hun sier nemlig at det å mobbe[1] sokke-/sandalbrukere er et mål i seg selv, uavhengig av om vedkommende stemmer Fremskrittspartiet eller ikke. Ja, og så viktig er faktisk dette, mener hun, at mobbeplikten endog må gjelde selv om vedkommende måtte være ens egen mor – som av helsemessige årsaker bruker Birkenstock-sandaler, OG sokker for ikke å fryse på føttene.
Såpass ja. En begynner å ane at det dreier seg om et viktig prinsipp her. Og så jeg som trodde at dette med “sokker i sandalene” bare var noe som ble funnet på av noen en gang, i et forsøk på å få stigmatisert FrP-velgere littegrann og gjøre seg morsom på deres bekostning. Altså ikke noe gjennomtenkt eller seriøst. Men her snakker vi åpenbart om noe mer vesentlig.
En kommentator under Avils innlegg har spurt henne:
- Ønsker vi et samfunn hvor vi diskuterer sak eller person?
Men Avil har ikke glemt å tenke på det samfunnsmessige aspektet. Som man ser av en senere kommentar av henne i samme tråd, har hun en klar formening både om de individuelle og de samfunnsmessige hensyn som gjør seg gjeldende her. Og med det trer også det vesentlige poenget klarere frem. Eller..? Bare se selv: Jeg velger like godt å la Avil selv begrunne sitt syn, jeg. Så nøyer jeg meg med å sitere henne på det:
Dersom me ikkje ler av folk som går med sokkar i sandalane skjønar dei aldri at dei drit seg ut. Og dersom ingen korrigerar det og snakkar om det og ler av det, så ender det opp med at alle går med sokkar i sandalane. Kva slags samfunn er no det!
Noen ytterligere kommentar burde være overflødig… (!)
Fotnoter:
- Avil bruker selv ordene "mobbe" og "le sarkastisk av" om hverandre. [↩]
Arkivert i 
Sjarmerende holdninger…
Hei Maria M.,
Ja nei, man blir ikke så sjarmert at det gjør noe. Det er helt sikkert :-/
Jeg deler kanskje ikke Avils syn i akkurat dette, men den kommentaren du har klippet inn her er da ustyrtelig morsom! Og, dersom man ser litt bak den erte-provoserende fasaden – altså mobbe “sokker i sandalene”-folka – så har hun jo et ubetinget poeng. I overført betydning, selvsagt: Om man ikke sier fra om ting man er uenig i eller ikke liker, blir det ikke mye greie på ting. Kort og godt.
Cracked actor,
Ustyrtelig morsom, tja… Det må i så fall være fordi uttalelsen er så tåpelig at det ikke ligner grisen. Men jo, jeg skjønner da at noen verdier skal man jo ha her i livet, og hvis ens verdisystem faktisk utfordres av hva andre folk har på føttene sine, ja da må man gjøre hva man kan for å påvirke dem. Klart det.
Me er forskjellige, me ler av forskjellige ting og syns forskjellige ting går an og ikkje, og forskjellige ting er fine og stygge.
Eg og du er nok veldig forskjellige, Laila. Og eg ler litt av deg og du hissar deg litt opp over meg. Forskjellige måtar å reagere på ulikskapen også. Men ingen av oss eig sanninga, me er berre forskjellige.
Ha ei strålande helg!
Avil,
Sannheten om hva? Om sandaler og sokker?
Jeg forstår meg ikke på deg. At du vil stå frem og utvise en så platt og overfladisk holdning! Jeg plasserte denne posten under kategorien Humor på Bloggrevyen – ikke fordi jeg er opphisset, men fordi jeg har problemer med å ta deg alvorlig. Skjønt det virker jo unektelig som om du mener at dette er viktig. Hvis du virkelig er så grunn som det du viste overfor Anathemas innspill, blir jeg lettere oppgitt på dine vegne.
Jo takk, og god helg til deg og.
Nå er det vel slik at det er et langt større problem her i verden at mennesker legger seg opp i hva andre mennesker gjør enn at noen bryter kles(sko)-kodekser.
Enkelt og greit.
Enig med deg Laila!
Skulle tro det ja, Helge. Ikke minst når det mennesket er ens mor, som gjør det hun gjør av helsemessige grunner.
Du snakker meg om…