Ja vel, skjebnen, du vinner

Kjære dagbok.
Jeg er klar. Jeg er klar for å ta et viktig skritt i livet mitt.

Den dype sorgen jeg har levd med de siste 6 årene, har vært tyngre enn tung. Nå er jeg veldig sliten. En stemme inni meg har ropt lenge, som om den ville vekke universet: «Det var ikke sånn det skulle bli. Hører du! Det var ikke sånn det skulle bli!»

Men universet har ikke villet høre.

2002-2003. Den vinteren brast det. Håpet. Planer måtte legges brakk, drømmer gis slipp på. Dermed kom sorgen i stedet – sorgen over det som ikke ble. Den så jeg ikke komme. Som en uanmeldt tsunami seg den sakte men sikkert innover meg med en enorm tyngde. Mitt livs store sorg. Jeg så den ikke komme. Men den kom.

Seks år er gått. Jeg er så sliten. Jeg orker ikke mer sorg! Nei, jeg skal heller ta skrittet inn i den virkelighet som ubønnhørlig insisterer på å være. Sånn som det ble, sånn skulle det altså bli. Ja vel.

Jeg overgir meg, jeg aksepterer det som ER, jeg omfavner skjebnen.

amorfati

signatur

Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
Powered by WordPress