Dobbeltmoralsk av VitaeLab-advokat?

På vegne av sin klient, firmaet VitaeLab, sendte en advokat nylig et brev til nettavisen forskning.no. I brevet – som angivelig ble sendt både pr. post, telefax og e-post samtidig – oppfordret advokaten forskning.no til å følge presseetiske regler hvis de hadde tenkt å publisere noen artikkel angående kosttilskuddet VitaePro.

Forskning.no fant henvendelsen noe merkelig, ikke minst med tanke på at de ikke hadde publisert noe som helst angående VitaePro før de mottok denne anmodningen. VitaeLab hadde riktignok kjennskap til at forskning.no «jobbet med en sak som omhandlet VitaePro», men det var også alt.

Usikre på hva brevet egentlig skulle tolkes som, og hva det måtte innebære juridisk sett, kontaktet forskning.no advokatfirmaet (Steenstrup Stordrange) for å få dette avklart.

Skal brevet oppfattes som et krav, er det et ønske, en påminnelse og finnes det noe juridisk betegnelse på et slikt brev?

Til dette skal advokat Hege Ersdal i Steenstrup Stordrange ha svart følgende:

Ingen kommentar.

Etter at forskning.no sin ansvarlige redaktør og daglige leder i går la ut en kommentar om saken på nett, er det flere som har blogget og gitt uttrykk for hva de synes om VitaeLab og deres fremgangsmåte. Noen karakteriserer deres advokathenvendelse som en merkelig oppførsel; andre går enda litt lengre og mener VitaeLab er patetiske.

Selv biter jeg meg merke i advokatens opptreden. På forespørsel fra forskning.no om hvilken juridisk betydning eller status brevet hennes hadde, svarte advokaten: «Ingen kommentar». Som jurist skulle jeg tro hun hadde et yrkesetisk ansvar for å klargjøre dette overfor mottakeren, slik at denne kunne forutse sin rettslige stilling. Ja, apropos yrkesetikk: At hun anmodet forskning.no om å følge presseetiske regler, men selv nektet å gjøre rede for hva brevet innebar rent juridisk, anser jeg nokså dobbeltmoralsk av VitaeLabs advokat.

signatur
Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
Powered by WordPress