Økonomi, prostitusjon og andre næringsveier
Sigrun har blogget om den gangen hun som femteklassing besvarte en historieprøve angående “de viktigste næringsveiene i Norge i middelalderen”. Hun hadde misforstått hva ordet næringsvei betød og ble senere flau da hun innså det.
Jeg tror jeg vet akkurat hvordan hun følte det, og jeg kan skrive under på at sånt er flaut. Selv presterte jeg nemlig i en samfunnsfagtime i 7. klasse å svare det følgende på spørsmålet “Hva er prostitusjon?”:
Prostitusjon er noe kvinner gjør med seg selv slik at de ikke kan få barn.
Bestevenninna mi, som også gikk i min klasse, har aldri glemt den gangen da jeg leste dette svaret mitt høyt. Hun synes visst at det øyeblikket var helt ubetalelig. Læreren skjønte at det var prevensjon jeg tenkte på og ryddet smilende opp i min begrepsforvirring. Jeg kunne ha sunket i et hull i gulvet da min uvitenhet om ting som angikk “sex og sånn” ble så pinlig avslørt overfor medelevene mine.
Antakeligvis var det den hendelsen som gjorde at jeg senere valgte å ta mine forholdsregler da jeg støtte på et begrep jeg var usikker på definisjonen av. På en historieprøve skulle vi redegjøre for hvordan den økonomiske situasjonen var i Norge på “den og den tiden” (husker ikke eksakt hvordan oppgaven lød). Plutselig ble jeg usikker på meg selv og engstelig for om jeg egentlig visste betydningen av ordet økonomi. I stedet for å ta sjansen og bevege meg ut på glattisen, med fare for å drite meg fullstendig ut, skrev jeg dette som svar:
Jeg vet ikke hva økonomi er.
For sikkerhets skyld var det like greit å erklære meg uvitende først som sist, tenkte jeg. Da jeg fikk besvarelsen tilbake, hadde læreren skrevet dette ved siden av:
Har du aldri hørt snakk om penger, jenta mi? ;-)
Igjen følte jeg meg skamfull. Dessuten var jeg like klok. Jeg visste allerede at økonomi hadde et eller annet med penger å gjøre, men hva og hvordan?! Se det turte jeg ikke å spørre om etter dette :-/
Det er ikke alltid så greit, nei.
Min aller verste flause på skolen var da vi i åttende hadde norsktentamen. Den besto av en stil samt flere mindre oppgaver. Oppgave nr. 3 lød: Ingenting.
Jeg trodde det var norsklæreren som bare drev ap med oss. Så jeg svarte ingenting, altså helt blankt. Det var selvsagt feil, for vi skullel omtale et teaterstykke som het “Ingenting”. Men siden det ikke sto “omtal”, “anmeld” el. likn., så tenkte jeg det ville være dumt å kaste bort mye tid på noe som bare var tull.
Skjønt norsklærere lager vel aldri tulleoppgaver til tentamen…
Sigrun,
Jeg kan forstå at du opplevde det som flaut da du fant ut hva oppgaven henspeilet på, men jeg må virkelig si at lærerne på sin side hadde gjort en elendig jobb, som bare lot oppgaven lyde “Ingenting”. Det er jo en vanvittig uklar oppgavetekst! Gadd de virkelig ikke å anstrenge seg mer enn som så! At sånt går ut over karakteren til eleven er helt urimelig etter min mening. Først må lærerne gjøre jobben sin og legge premissene til rette for at elevene skal kunne lykkes i neste omgang. SÅ kan man bedømme elevenes arbeid. Men hva er premissene for en oppgave som bare lyder: “Ingenting”? Jeg mener du løste oppgaven perfekt i henhold til oppgaveteksten! Intuitivt! :)
Laila, vi hadde nettopp hatt besøk av Riksteateret på skolen med forestillingen “Ingenting”, så jeg burde kanskje ha forstått hva jeg var forventet å gjøre.
Uansett, selv om jeg raste ned to karakterer på akkurat denne besvarelsen i forhold til hva jeg pleide å få i norsk, så fikk det ingen innvirkning på standpunktkarakteren.
Er litt sen med å kommentere her, men det får vel tåles.
Fikk engang en oppgave i norsk på ungdomsskolen som gikk ut på å skrive en flaskepost fra en øde øy. Vel, strandet på en øde øy tenkte jeg at det får være måte på hvor mye jeg kunne skrive i et “rop” om hjelp.
Så jeg skrev en generell beskrivelse av øya og koordinatene (som jeg tenkte jeg hadde, fordi det nok ble reddet en sekstant fra vraket (dette var før GPS). Oppgaven ble på en halv side.
Jeg kunne skrevet lenger, mente læreren, men ble lang i maska da jeg forklarte at det ikke var praktisk å skrive en fortelling når poenget var å bli reddet!
Bare hyggelig at du stikker innom og kommenterer, Helge :)
Se det, den oppgaven løste du på fornuftig vis, ja. Læreren måtte vel innrømme det, tenker jeg ;)
‘Økonomi’ har vel fått en ganske abstrakt eller intellektuell betydning for oss, ja. Men det kommer jo fra noe høyst konkret. Ordet er gresk og betød ‘husholderering’, ‘hus-styring’. ‘oikos’ betyr ‘hus’, ‘nomos’ er (en) som ordner, styrer, ‘oikonomos’ er altså en husbestyrer. – Altså ble økonomi i essens oppfattet å være det å ordne med forholdet mellom inntekter og utgifter slik at husholdningen fungerte, å balansere det man får inn fornuftig mot hva man skal bruke det til.
Marianne S.,
Ser man det, stilig! Det er alltid interessant å lære hva ordene opprinnelig kommer av. Takk for infoen :)