En stemme til KrF eller V er en stemme til Jens

Det tegner til at Regjeringen Stoltenberg får fortsette i 4 nye år. For de borgerlige partiene Venstre og Kristelig Folkeparti er det så viktig å markere avstand til det desidert største, borgerlige partiet, at de er villige til å se en fortsatt sosialistisk regjering fremfor en borgerlig regjering som inkluderer Fremskrittspartiet.

Ikke dermed sagt at KrF og Venstre innrømmer dette med rene ord. Heller tvert imot. Til VG.no sier Dagfinn Høybråten (KrF), Lars Sponheim (V) og Per Kristian Foss (H) at Siv hjelper Jens hvis hun står fast på garantien. Den såkalte garantien de her sikter til, er Siv Jensens erklæring om at FrP ikke lengre vil støtte en borgerlig regjering de ikke selv er med i.

KrF og Venstre må gjerne for sin egen skyld håpe at FrP/Siv Jensen ombestemmer seg og trekker tilbake betingelsen om regjeringsposisjon, men de burde ikke forvente det. Allerede ved forrige stortingsvalg viste FrP at de mente alvor med ikke å godta rollen som et rent støtteparti for dannelsen av en FrP-fiendtlig, borgerlig (den gang Bondevik-) regjering. Her nøyer man seg imidlertid ikke med å ønske, håpe eller forvente. KrF og Venstre setter hardt mot hardt og krever en slik selvoppofrelse fra FrPs side. Ja, de går endog så langt som å gi FrP ansvaret for at det pr. i dag mangler et klart, borgerlig regjeringsalternativ.

Alvorlig talt. Siden når ble det selvsagt at et parti med 23-25 22-23 % oppslutning skal bøye seg for to partier som tilsammen utgjør 11-12 9-10 %? Forskjellene på disse tre partiene er forholdsvis små, selv om Sponheim og Høybråten vil insistere på det motsatte.

Spørsmålet om aktiv dødshjelp har FrP allerede tonet ned, så KrFs redsel for dette er overdreven. Sponheims standpunkt i asylspørsmål er vel egentlig mer ekstremt enn FrPs standpunkt, hvilket langt på vei også deles av Arbeiderpartiet. Men Sponheim gir mer enn gjerne makten til AP dersom FrP skulle nærme seg posisjon. At AP nærmer seg FrPs asylpolitikk gjør ingenting, så det er tydeligvis ikke av politiske grunner Sponheim gir makten til Jens. Det må være FrP som sådan han har problemer med, ikke politikken deres.

Sponheim forsikrer at han ikke ønsker en rødgrønn regjering, men han er villig til å torpedere en borgerlig regjering basert på en asylpolitikk hvor det bare er gradsforskjeller mellom AP og FrP. Hvis valget står mellom Jens og Jensen, blir det Jens, har han sagt. Og det sier vel det meste. Ja, det er faktisk ganske betegnende.

Når Sponheim og Høybråten påstår at det er umulig å sitte i samme regjering som FrP, viser de en litt tarvelig side ved seg selv, synes jeg. Dette er en konstruksjon hvor de bare vil vise muskler, men det kan bli temmelig avgjørende i negativ forstand hvis de fortsetter denne ødeleggende og negative kommunikasjonen. Det er ingen grunn til å tro at FrP ikke ville være villige til å diskutere disse spørsmålene med disse to minipartiene. Både Høyre og FrP har sagt at alt er diskutabelt, da selvsagt innenfor rimelige rammer.

Selv om en trepartiregjering med H, KrF og V hadde oppstått ved et under, ville Sponheims urealistiske ønske om fri innvandring garantert ikke ha blitt en realitet. Han måtte også i den regjeringen ha innfunnet seg med en asyl- og innvandringspolitikk minst like streng som de rødgrønnes. Så det spillet han holder på med nå er uansvarlig og ikke en politiker verdig.

Siv hjelper ikke Jens, det er det Venstre og KrF selv som gjør. Siv hegner om et sentralt prinsipp som heter demokrati, og det burde de også gjøre!

signatur
Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
Powered by WordPress