Nå som undulaten vår ikke lengre er blant oss, er det blitt så rart og stille i huset. Vi har tross alt hatt ham i 9 år, og det var kvitring omtrent dagen lang. Jeg tar meg selv i gang på gang å kikke bort til vinduet der fugleburet har stått, for å se til at fuglen er OK. Men akk, han er jo ikke der :’-(
Heldigvis er han “foreviget”, for tidligere i år gjorde jeg et videoopptak av ham. Det viser hvor oppspilt han var da han hadde fått en ny lekekamerat i plast. Litt nølende og usikker, kanskje, men samtidig ivrig og glad. Se hvor morsom han var, og hør den skjønne kvitringen hans!
Arkivert i 
Stikkord: 
Så skjønn! Søte lyder. Skjønner godt at du savner ham. Men jeg merker jeg er glad jeg ikke har undulat selv. Jeg spilte av videoen, og kattene mine ble helt ville. Av en video! Tror ikke en undulat hadde blitt 9 år her i huset nei….!
Ingvild,
He he, synes jeg ser kattene for meg. De ville vel helst hoppe inn i PC-skjermen, tenker jeg :-)
Jeg er redd jeg ikke er noen kattevenn. Vi har hatt trøbbel med katter her noen ganger. Om somrene, når fuglen stod ute på verandaen, måtte vi følge ekstra godt med. Jeg har jaget katter ned fra verandaen flere ganger. En gang hadde ei diger, svart katt lagt seg OPPÅ fugleburet, hvor den prøvde å få potene ned mellom sprinklene! Stakkars Sokrates, han flakset, pustet og peste av skrekk. Han må ha vært livredd. Skal si katten fikk fart på seg da jeg jaget den, brølte og slo hendene i veranda-rekkverket så det smalt!
For en morsom video! YouTube-materiale :)
Javisst, det står jo YouTube… hehe…
Kristian ville se den flere ganger.
Vi smilte godt av denne ja :)
Titt tei, Tone (og Kristian)!
Kjekt at du/dere stikker innom :o)
He he, ville han se den flere ganger, ja. Så artig :D
Kjøp en ekte en til jul, da vel ;-)