Politikk, romantikk, eller bare et spill med ord
Etter ni måneder med ny ekteskapslov har nesten en tredel av de totalt 2000 registrerte partnerskapene her i landet blitt omgjort til å hete “ekteskap”. Resten har latt være å skifte navn på sin sivilstand. Dette går frem av ny statistikk fra SSB.
Saken om kjønnsnøytralt ekteskap ble trumfet gjennom ved hjelp av generelle slagord om “homofiles rettigheter”. De som skrek høyest om dette, påstod hardnakket at ekteskap og registrert partnerskap ikke har samme juridiske status. Selv prøvde jeg gjentatte ganger å meddele endel debattanter at dette var feil, men hvor mye jeg enn understrekte at de to variantene av formalisert samliv har akkurat samme juridiske status med de samme rettigheter og plikter, så nyttet det ikke. Brølapene (hvorav de fleste var heterofile) nektet å høre på det øret og fortsatte bare å gjenta slagordene sine i noe som lignet blind trass:
— Homofile par må få lov til å innstifte sitt samliv formelt, i likhet med heterofile par!
— Det er urettferdig for homofile at de ikke kan inngå ekteskap!
— Hvorfor skal ikke homofile ha de samme rettighetene som heterofile?
osv. osv..
Nå som tiden har gått og disse kverulantene (dere vet selv hvem dere er) formodentlig har roet seg ned litt, bør de sette seg godt tilrette, trekke pusten og prøve å ta til seg noen nakne fakta for en gangs skyld. Angående den nevnte statistikken skriver VG Nett i dag følgende, som bekrefter den realitet jeg hele tiden har påpekt:
Om det ligger romantikk eller politikk bak, sier statistikken ingenting om. En konvertering har nemlig ingen praktiske konsekvenser. Rettigheter og plikter er de samme enten paret er gift eller lever i registrert partnerskap.
Jeg gjentar:
En konvertering har ingen praktiske konsekvenser. Rettigheter og plikter er de samme enten paret er gift eller lever i registrert partnerskap.
Om det er romantikk, politikk eller noe annet som får registrerte partnere til å kalle sitt samliv “ekteskap”, vet bare de selv. Uansett blir det bare en lek med ord og har ingenting med “homofiles rettigheter” å gjøre, det innrømmer altså omsider en av landets største aviser. Den “uhyre viktige” kampen for å få omdefinert ekteskapsbegrepet kan kokes ned til et rent spill med ord, hverken mer eller mindre.
Relaterte poster:
- Må ekte kjærlighet dokumenteres? (des. -06)
- Ubegrunnet diskvalifisering av registrert partnerskap (aug. -06)
- "Ekteskap" – ikke et kjønnsnøytralt begrep (feb. -06)
Utrolig godt formulert / skrevet av deg !
Det som ofte forbauser meg er nettopp at mennesker vil bruke så enormt med tid, penger og resurser på flere fronter for å kjempe for slike bagateller som jo er “En lek med ord” og ord-vridninger som ikke har noen praktisk betydning i virkelighetens verden. Når en så ser hvordan uføre, syke og gamle samt barn som ikke har noen til å tale for seg og sine saker faktisk blir totalt ignorert (selv om rettigheter er lovfestet) og regelrett dumpet ut av samfunnet i vårt eget land å blir denne ord-vridningskampen svært arrogant… rett og slett ikke sant ?
Hei Catalyzator,
og takk for kommentaren! Ja, i denne saken fikk arrogansen og prestisjen overskygge all fornuft og dømmekraft. Maken til latterlig kampsak har jeg sjelden eller aldri sett. Når du setter den opp mot saker som virkelig angår brudd mot menneskers rettigheter, kan du sannelig se det i perspektiv, ja. Helt enig med deg, det er utrolig hvilke banaliteter folk får seg til å bruke så enormt med ressurser på. Godt sagt av deg selv! :o)
Hei!
Vil bare rette på noen ting her.. Det er faktisk en forskjell på partnerskap og ekteskap! Om man lever i registrert partnerskap kan man for eksempel ikke få barn sammen uten at partneren adopterer ungen. Denne prosessen startes når barnet er født og kan ta alt fra et par mnd til flere år. Nå som vi har fått kjønnsnøytral ekteskapslov vil ektefellen bli registrert som den andre omsorgspersonen (medmor) nå ungen blir født (akkurat som for heterofile). Rettsikkerheten for barnet er bedret og om det skulle skje noe med den biologiske moren, så er det medmor (som er den personen barnet kjenner som en av sine to omsorgspersoner) fortsatt være omsorgspersonen. Dette er en viktig lovendring og ikke bare en lek med ord!
Hei Bee,
Hvor har du det ifra at en registrert partner ikke blir medmor uten å adoptere den andre partnerens barn, si meg? Har du lest barneloven? Se § 4a første avsnitt. Kvinnen som biologisk mor lever sammen med, skal regnes som medmor til barnet, hva enten hun har samtykket til befruktningen og vedgår medmorskapet, eller ved at hun er morens ektefelle. Bestemmelsen gjelder til og med for samboere, altså de som ikke har innstiftet sitt samliv formelt engang! Da gjelder den selvsagt også for registrerte partnere.
Det du skriver, er m.a.o. høyst villedende informasjon. Hvis du skal “rette på noen ting”, bør du forsikre deg om at det du kommer med, er korrekt!
Og så ble det taust fra “Bee”. Det er så typisk. Dette var nemlig ikke første gang noen kom innom bare for å poste en kommentar bestående av løgn og oppspinn, for så å bare fordufte etterpå. Jeg betrakter dette som en uryddig og useriøs adferd og begynner å bli mektig lei av den slags.
Hei Laila!
At det ble taust fra min side er rett og slett fordi jeg er travelt opptatt med å skrive bachelor oppgave!
Det jeg skrev er ikke løgn og oppspinn, men helt sant! Før vi fikk kjønnsnøytral ekteskapslov var det nemlig slik at en måtte adoptere partnerens barn hvis man fikk barn sammen ved hjelp av donor. Dette er fakta! Jeg undersøkte dette nøye da jeg inngikk partnerskap og ønsket barn, så jeg syns vel heller det er du som bør forsikre deg om at det du skriver stemmer! Nå som vi har fått kjønnsnøytral ekteskapslov blir en “automatisk” medmor. Det er noe av grunnen til at det, ihvertfall for meg, var viktig å få igjennom denne loven – så man skal slippe å gå igjennom en adopsjon for å bli lovlig forsørger for sitt eget planlagte barn. Du virker relativt useriøs for meg når du slenger ut kommentarer som om det var fakta når det overhodet ikke stemmer. Jeg har selv vært igjennom hele mølla i forhold til det å få barn da jeg var registrert i partnerskap, så tro meg, dette er ikke oppspinn!
PS: §4a som du referer til er ny etter at kjønnsnøytral ekteskapslov ble innfridd.
Hei Bee, der var du igjen, ja.
Det faktum at barne-/adopsjonsreglene var sånn før, mens en registrert partner i dag – skal regnes som medmor til barnet, det understreker jo nettopp mitt poeng! For hva viser vel dette, om ikke at registrert partnerskap er like seriøst og fullverdig som ‘ekteskap’. De har hele tiden hatt samme status (formalisert samliv), bare ulik kjønnssammensetning. Det er alt. For å kunne endre reglene om barn, forelderskap og adopsjon var det altså ikke nødvendig å kalle registrert partnerskap “ekteskap”.
Man kunne helt enkelt ha gjort som jeg beskrev det i dette innlegget (klikk) og straks oppnådd en vinn/vinn-situasjon. (Skjønt, det var nok ikke en vinn/vinn-situasjon man var ute etter, det var tydeligvis viktigere å få demonstrert ens makt over meningsmotstanderne.)
Hvordan man enn snur og vender på det: Kampen for å gjøre ekteskapsbegrepet kjønnsnøytralt, kan altså kokes ned til et spill om ord.
Hei!
Det er klart at man kunne gjort om på regelverket til partnerskap uten å utvide ekteskapbegrepet, men for mange er det viktig å kunne kalle sitt samliv for ekteskap. Du er selv gift, ville det ikke hatt noe å si for deg om du ikke fikk registrert ditt samliv som ekteskap fordi du var del av en minoritet? Det er kanskje ikke så lett å svare på hvis du ikke har opplevd det selv.. Alle har sikkert forskjellige grunner for hvorfor de ønsker å kalle samlivet sitt ekteskap og ikke partnerskap. For kristne homofile vil det antagelig være viktig pga religion, for andre kanskje på grunn av familietradisjon og for andre igjen rett og slett fordi de ikke ønsker å registrere seg som partnere fordi det ikke har gitt samme rettigheter som ekteskap. Uansett, grunnen til at lovverket har blitt endret slik at partnerskap og ekteskap NÅ er likeverdige med tanke på regelverket, er jo nettopp på grunn av kampen vi har kjempet (som du kaller et spill med ord – noe jeg ikke syns du har belegg for å si med mindre du har vært en del av den selv. Det handlet om like rettigheter og plikter for heterofilt og homofilt samliv, har du ikke fått med deg det så har du ikke fått med deg mye..).
Jeg er ihvertfall lykkelig for at jeg og kona mi nå lever i et samliv som er likestilt med resten av befolkningen og at våre barn vil være begges barn helt fra unnfangelsen av.
Du skriver: “De som skrek høyest om dette, påstod hardnakket at ekteskap og registrert partnerskap ikke har samme juridiske status. Selv prøvde jeg gjentatte ganger å meddele endel debattanter at dette var feil, men hvor mye jeg enn understrekte at de to variantene av formalisert samliv har akkurat samme juridiske status med de samme rettigheter og plikter, så nyttet det ikke.” – håper du kan klare å innrømme at det du skrev her er feil. Det var ikke samme rettigheter og plikter før vi kjempet frem en kjønnsnøytral ekteskapslov. Syns det er synd at du undergraver en viktig kamp som har innvirkning på enkeltmenneskers rettigheter.
Bee,
Hvordan det ville vært for meg dersom jeg ikke fikk kalle mitt samliv hva jeg ville, er ikke vanskelig å svare på. Jeg får jo ikke velge fritt i dag, heller. Selv om jeg hadde ønsket å kalle det registrert partnerskap, for eksempel, så får jeg ikke anledning til det fordi min kjære og jeg har ulike kjønn. Hvordan det oppleves? Det føles akkurat like urettferdig som den kjensgjerning at mine søsken og jeg ikke får kalle oss brødre, bare fordi vi tilfeldigvis er jenter. “Er DET noen grunn til å nekte oss å være brødre?”, hadde vel du sagt. Selv skjønner jeg ikke problemet. Men det er tydelig at noen har misforstått grundig og tror at “ekteskap” har en høyere status enn “registrert partnerskap”. Det har det altså ikke, selv om noen måtte “føle” det sånn og derfor ønsket å kalle sitt samliv ekteskap. Det blir ikke mer sant av den grunn. Det er og blir løgn – hvilket nå bekreftes av de 2/3 av registrerte partnerskap som har valgt å ikke endre navn på sin sivilstatus.
Tradisjon kan umulig ha vært noens begrunnelse. En tradisjon for ekteskap mellom to av samme kjønn har vi jo aldri hatt. Tvert imot har vi allerede en 17 år lang “tradisjon” for å skjelne mellom én- og tokjønnet, formalisert samliv (registrert partnerskap ble innført i 1993) – en realitet som de nevnte 2/3 bestående registrerte partnerskap vel også gjenspeiler.
For noen kristne homofile er ordet ekteskap sikkert viktig, ja, men da er vi inne på personlige, religiøse verdisystem. Og skal vi først ta hensyn til folks religion, må vi ta med alle: For svært mange kristne er det veldig viktig at vi lar ‘ekteskap’ være en forening mellom kvinne og mann.
Du mener at det jeg sa om like rettigheter, var feil, men det er fordi du betrakter det å bli forelder til et barn som en rettighet for den voksne. Det er der feilen ligger. Barn er ikke noe man har krav på, barn er en gave man får her i livet. Får du barn, så følger det plikter med, enten du er hetero- eller homofil. Rettighetene er det barnet som har (her: en rett til foreldre). Om jeg ikke har fått med meg så mye, som du sier, så har jeg ihvertfall forstått såpass!
Kampen for like rettigheter og plikter for heterofilt og homofilt samliv ble vunnet allerede i 1993. De eneste rettighetene som er blitt endret nå denne gangen, er barnas. Hvorvidt de er blitt styrket eller svekket, kan imidlertid diskuteres… (i så fall ikke på denne siden men HER >).
Den del av kampen som gjaldt å gjøre ekteskapsbegrepet kjønnsnøytralt, den var – enten du vil innrømme det eller ikke – bare et spill om ord. Flere enn meg har gjennomskuet det.
At det ikke er en menneskerett å få barn er greit nok, det er vel mer et naturlig instinkt om reformasjon og ønsket om noen å gi omsorg og kjærlighet til. Nå er det slik at heterofile som ikke kan få barn får hjelp til å få barn, er det en menneskerett for dem da? Det er ikke forskjell på heterofile og homofiles ønsker om å stifte familie og få barn, men det har vært en forskjell i lovverket når det gjelder muligheten til det.
Du skriver at tradisjon umulig kan være en begrunnelse – forstår du virkelig ikke hva jeg mener?!?? Virker som du ser verden svart-hvitt…syns nesten synd på deg.. Tradisjon på å gifte seg, UANSETT KJØNN! Selvfølgelig har man ikke tradisjon på at homofile inngår ekteskap når det er en såpass ny lov, men mange har familietradisjoner rundt det å formalisere sitt samliv! I min familie for eksempel er det tradisjon at min farfar eller onkel vier alle som gifter seg i familien, dette fikk ikke jeg mulighet til da jeg inngikk partnerskap, pga loven.
Er lei av at mennesker som ikke må leve med konsekvensene av lovverket slik det var, uttaler seg sånn som du gjør – som om de vet alt og sitter på sannheten. Orker ikke bruke mer av min tid på å lese dine, til tider, barnslige kveruleringer og håper heller at noen andre en gang i fremtiden kan utvide ditt syn. Hva er problemet med å minske bås-settinger som er med på å diskriminere?
Du kommer sikkert alltid til å tro at denne kampen bare var et spill med ord, i så fall skal du vite at også ord har stor betydning! Ord kan diskriminere.Ord er makt.
Bee,
Du må enten være grundig feilinformert, eller så snakker du mot bedre vitende. Uansett begynner jeg å bli lei av å måtte rydde opp hver gang du blander juss og andre ting sammen i et eneste rot.
På grunn av hvilken lov kunne dere ikke få en vielse? Hvilken lov var det som hindret din onkel fra å kunne vie dere i forbindelse med formaliseringen av samlivet?? Ingen!! Hvis han er prest, så var det Kirken eller menigheten som nektet å vie registrerte partnere. Loven ga adgang til slik vielse, men Kirken anser homofili som synd og nekter. Menighetene stod – og står fremdeles den dag i dag – fritt til å tillate eller nekte å gi likekjønnede par en vielsesseremoni, og de fleste menigheter nekter fortsatt å gjøre det. At samlivet nå kan hete “ekteskap” spiller ingen rolle. Ekteskapsloven har ingen betydning i så måte! (Ingen annen lov, heller, for den saks skyld.)
Du er bevisst på at ord har makt, men tillater deg likevel en såpass lemfeldig omgang med ord selv, som å si at det var “pga loven” dere ikke fikk mulighet til å følge denne rituelle familietradisjonen rundt formaliseringen av samlivet. Det er rett og slett ikke sant!
Jeg påberoper meg ikke å vite alt, men disse tingene – både vet jeg og har fullt belegg for å hevde. Din skråsikkerhet derimot, står IKKE i forhold til den mangel på kunnskap om lov og rett som du demonstrerer. Du må gjerne synes synd på meg, men det spørs om de uholdbare påstandene du serverer, virker noe mindre tøvete av at du krydrer dem med en slik nedlatenhet.
Du spurte:
Nei. Som jeg sa, er det å bli forelder til et barn, ikke å betrakte som en rettighet for de voksne. Det er barnet som har rettigheter.
Du spurte:
Hvilke båssettinger er det som virker diskriminerende, og på hvilken måte? Hvis det er Kirkens diskriminering av homofile (par) du sikter til, må du nesten sende spørsmålet dit. Jeg kan ikke svare for dem. Ikke er jeg medlem der engang. (Livssynsorganisasjonen hvor jeg er medlem, er åpen for vielse av likekjønnede par.)