Midt i siktet sitter NAV

Denne ukas episode av NRK-programmet Brennpunkt hadde tittelen «Med NAV i sikte». Det handlet om NAVs behandling av en mengde søknader om yrkesskadeerstatning. Søknadene det gjaldt, kom fra forhenværende tannlegeassistenter, som har fått en rekke plager og/eller er blitt syke etter å ha jobbet i nærkontakt med kvikksølv på arbeidsplassen. NAV har kategorisk avslått alle disse søknadene, med den begrunnelse at de plagene tannlegeassistentene lider av, neppe skyldes kvikksølvforgiftning men sannsynligvis har andre årsaker.

Grunnen til at Brennpunkt tok opp saken, er at tannlegeassistentene er blitt grundig utredet – og diagnostisert – av arbeidsmedisinske avdelinger ved norske sykehus. Konklusjonene derfra er entydige og slår fast at plagene skyldes kvikksølvforgiftning. Dette reiser jo da spørsmålet hva NAV baserer sin motsatte konklusjon på? Hvem eller hva er det de bruker som grunnlag til støtte for sitt syn, og hvor finner man eventuelt dette dokumentert?

Et både betimelig og høyst berettiget spørsmål, skulle man mene. Det dreier seg tross alt om en rekke enkeltvedtak1 som får direkte og stor betydning for dem det angår.

Det har da heller ikke stått på klientene selv for å få svar på dette. Tannlegeassistentene hadde allerede ved hjelp av både advokat og sin interesse-/fagorganisasjon prøvd å få en nærmere redegjørelse fra NAV om det faglige grunnlaget for vedtakene. Da fikk de vite at NAV har sine egne medisinske sakkyndige, som foretar en selvstendig vurdering av sakene. Hva disse sakkyndige baserte sin «anullering» av diagnosen kvikksølvforgiftning på, var etter sigende at «det finnes ingen dokumenterte skadevirkninger av kvikksølveksponering».

Dette står i skarp kontrast til den kunnskap fagmiljøet sitter inne med. I dag regnes det for å være hevet over enhver tvil at direkte eksponering av kvikksølv er farlig og kan gi alvorlige, nevrologiske skader, selv ved minimal eksponering for stoffet. Tannlegeassistentenes lidelser var da også helt typiske symptomer på slike skader. I motsetning til arbeidsmedisinerne hadde NAVs sakkyndige dog ikke foretatt noen utredning av pasientene. Nei, de hadde aldri møtt dem engang. Ei heller fikk klientene – eller deres advokater – lov til å møte eller snakke med NAV sine sakkyndige, på forespørsel om det. Er det rart at folk føler seg fullstendig overkjørt og hjelpeløs, og henvender seg til media?

Ikke for det; NRK Brennpunkt-redaksjonen fikk ikke anledning til å møte og samtale med NAVs egne «sakkyndige», de heller, selv om det var nettopp det de ba om. I stedet stilte NAV-direktør Hilde Olsen til intervju på deres vegne. Jeg skal ikke gjengi intervjuet, for det ligger ute på NRKs nettside2 for de som vil se det. Jeg skal bare nøye meg med å gjengi ett av svarene hennes, nemlig det som jeg bet meg mest merke i. Dette var med hentydning til NAVs feilaktige påstand om den angivelig ikke-eksisterende kvikksølvfaren:

På et direkte ja/nei-spørsmål om hvorvidt forvaltningsloven gir en part3 rett til overfor sin saksbehandler å påpeke faktafeil i et saksdokument eller ikke, svarte Hilde Olsen:

Som forvaltere legger vi vekt på å følge forvaltningsloven.

Stort mer vagt enn dette går det vel ikke an å svare på hva loven sier. Og dette er det altså ingen ringere enn en NAV-direktør som sitter og lirer av seg. Hva gjelder resten av intervjuet, vil jeg bare gi en generell vurdering av NAV-direktørens svar på spørsmålene hun fikk. For hva det er verdt; min vurdering lyder kort og godt:

Unnvikende, intetsigende og usaklig babbel fra ende til annen.

Mange er nok blitt sjokkerte etter å ha sett programmet. Det ble ikke jeg. For meg var det ikke noe overraskende moment der. Dessverre var alt helt som forventet. Det vi fikk se, var samme typen saksbehandling som den Gudrun Jona (og sikkert mange fler) er blitt utsatt for. Dessuten, ut ifra min inngående kjennskap til flere barnevernssaker, kjente jeg godt igjen den unnvikende måten Hilde Olsen fra NAV svarte på når hun ble konfrontert med relevante og helt sentrale spørsmål. At hun ikke engang ville svare på hvilken regel som gjelder ved slik saksbehandling ifølge loven, var således høyst gjenkjennelig. Barnevernet tyr ofte til denne manøveren når loven står i veien for deres frie maktutøvelse. Da feier man bare jussen vekk og later som om alt er som det skal være på den fronten. Som forvaltere legger vi vekt på å følge loven, må vite.

Man kommer helt enkelt ingen vei med disse etatene. De ledes av maktsyke folk, som vil fortsette å bryte norsk lov og herse med menneskers liv og skjebner bak kulissene så lenge de kan gjøre det.4 Og det kan de jo: Ingenting hindrer dem – ei heller en og annen avslørende TV-dokumentar eller et avisoppslag.

 
Imidlertid er det noe som faktisk sjokkerer meg, men det er noe helt annet. Da sikter jeg nærmere bestemt til hva som ser ut til å være enkelte personers oppfatning av NAV-direktøren i intervjuet. Jeg har i ettertid nemlig snakket5 med et par stykker som også så programmet. Den ene sa:

Jeg syns det var direkte PINLIG å høre Hilde Olsen fra NAV svare i Brennpunkt i kveld! Noe så utrolig slapt og patetisk skal man lete lenge etter!

Den andre sa:

Det var den mest hjelpeløse sjef jeg har sett.

Slapt, patetisk og hjelpeløs, altså. Til vedkommende som beskrev NAV-direktøren som hjelpeløs, sa jeg:

Håper du ser at «hjelpeløs» ikke er ordet som beskriver sånne sjefer. Tvert imot er de maktsyke og begår injurier/overgrep mot dem som virkelig ER hjelpeløse.

Jeg fikk følgende til svar:

Hun virket på meg som hjelpeløs, når hun ikke kunne svare på et direkte spørsmål.

Jeg skrev tilbake:

Det heter å VRI SEG UNNA sannheten. Ser du ikke det? Klart hun vet hva loven sier! Hun vil bare ikke forholde seg til det ubehagelige spørsmålet!

Jeg tror ikke vedkommende innså dette, for det kom ikke flere svar. I noens øyne virket NAV-direktøren altså bare patetisk og hjelpeløs, stakkar. Og det er da jeg blir sittende igjen med vantro over hvilken overfladisk og lite gjennomtenkt holdning enkelte har til saker og ting her i livet. Her er det altså snakk om en offentlig saksbehandling overfor enkeltpersoner (syke personer, vel å merke), som er av en slik art at den ikke bare strider mot enhver god forvaltningsskikk, men også mot Lov, Sannhet og Rett, og som i tillegg får ytterligere – mer eller mindre skjebnesvangre – konsekvenser for de berørte.

Med andre ord: En makt-/myndighetsutøvelse som ikke tåler dagens lys, var det vi var vitne til – forrige gang som Dagblad-lesere, denne gang som TV-seere. At enkelte i stedet henger seg opp i det tilsynelatende og umiddelbare for øyet, som hvordan NAV-direktøren fremstod6, overgår min fatteevne. Selve saken burde heller tilsi at man blir berørt, synes jeg. Og da mener jeg ikke «pinlig berørt», på NAVs vegne, som om det var der medfølelsen hørte hjemme. Jeg mener hjertelig og smertelig berørt – gjerne også forbannet – på ofrenes (klientenes) vegne! De ansvarlige bør jo ikke først og fremst skjemmes. De bør straffes!

Det er forsåvidt flott og helt på sin plass at slike saker kommer ut i media, men det får nok ingen særlig effekt (om noen), er jeg redd. I morgen er alt glemt igjen, og vi kan atter sole oss i glansen av å bli betraktet som verdens beste land å bo i hva gjelder velferd og velferdssystemer…

 

Relaterte poster:

NRK ynder å fremstille barnevernet som avmektige (jan. 2008)

  1. Se fvl § 2 bokstav b) for definisjon av enkeltvedtak []
  2. nærmere bestemt her []
  3. Se fvl § 2 bokstav e) for definisjon av part. []
  4. Jeg kan være mer unådig enn NRKs journalister kanskje kan tillate seg, så jeg skyter like godt direkte fra hoften. Derav innleggets overskrift, som i motsetning til NRKs programtittel: Med NAV i sikte, innehar den lille forskjellen som henspeiler på et geværsikte. []
  5. les: tastet/skrevet []
  6. som fullstendig inkompetent []
signatur
Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
Powered by WordPress