Urimelige anklager mot Trine Grung

Mer og mindre profilerte bloggere har reist «tiltale» mot en annen, høyt profilert blogger, nemlig Trine Grung. I spissen for «saksøkerne» går Ida Jackson (alias «Virrvarr»), som forøvrig ble kåret til «Norges beste blogger» for en god stund siden. Tiltalen deres går ut på at Grung ikke overholder sitt etiske og redaksjonelle ansvar som blogger/bloggeier. Selv mener jeg at de tar skammelig feil, og jeg vil i denne posten forklare hvorfor.

Trine Grung administrerer bloggen Rett fra hjertet på trinegrung.no – forøvrig en av Norges desidert mest leste voksenblogger. I den senere tid har hun valgt å gi endel spalteplass til gjestebloggere, deriblant til Hilde J. Larsen. «HelseHilde» som hun kaller seg, skriver om sin personlige «reise til helse» – en reise som gikk fra tradisjonell- og så over til alternativ medisin, og det er i forbindelse med publiseringen av disse innleggene Grung er blitt beskyldt for å være uansvarlig.

La meg ta utgangspunkt i innlegget «Uansvarlige Trine Grung» på Virrvarrs roteloft, for det var visstnok der det hele startet.

Virrvarr, heretter referert til som Ida Jackson, mener for det første at det er en solid ansvarsfraskrivelse fra Trine Grungs side at hun lar sine gjestebloggere få «frie tøyler», slik Grung selv skal ha uttalt – og det har hun riktignok gjort, det har jeg også lest. Imidlertid kan jeg se to mulige måter å tolke Grungs uttalelse på. Den ene måten fordrer at man legger mer godvilje til enn den andre, og godvilje er selvsagt fint – uten at jeg dermed ser grunn til å tolke alt man leser, i beste mening, det ville jo være naivt. Ei heller kan det være et mål i seg selv å tolke alt i verste mening, for det ville jo på den annen side være nokså spekulativt igjen.

Ida Jackson har åpenbart valgt det negative tolkningsalternativet, og jeg vet ikke hvorfor, men idet hun kaller det «en solid ansvarsfraskrivelse», sier hun implisitt at Trine Grung med sin «frie tøyler»-uttalelse mente å gi fra seg både friheten og ansvaret for bloggingen på trinegrung.no, til sine gjestebloggere:

Trine Grungs manglende vilje til å ta redaktøransvar på bloggen sin. Hun sier at hun lar gjestebloggerne få «frie tøyler», hvilket er en solid ansvarsfraskrivelse.

Hvorfor Jackson har funnet det for godt å velge en såpass radikal tolkning av Grungs uttalelse, må hun selv svare for. Jeg finner ingen holdepunkter for å tolke Grung dithen. Til gjengjeld ser jeg et holdepunkt for å tro at Grung mente noe annet, og det finner jeg nærmere bestemt i kommentaren hvor hun uttalte dette. Den lød nemlig slik:

Jeg velger en ny vinkel på bloggen og slipper til andre. Ønsker at dette skal være Hilde sin reise og hennes opplevelser for å gjøre dette mest mulig troverdig. Hvis jeg skal slette deler av henned innlegg vil det ikke skape noe, trigge, provosere….det vil ingenting.

Jeg lar mine gjestebloggere få frie tøyler, det er viktig syntes jeg. Jeg mener med 100% sikkerhet at mange vil lære MYE av Hilde sin reise, ikke glem at jeg har fulgt den selv på Facebook lenge og finner den inspirerende.
(Kilde)

Slik jeg leser dette, sier Grung at hun har foretatt en bevisst redaksjonell vurdering av Hildes innlegg, og således funnet grunn til IKKE å redigere det, blant annet fordi det ligger mye lærdom i Hildes historie. Litt godvilje har aldri skaden noen, Ida Jackson. (Dessuten er det en fin ting å sitere den du skal anklage, behørig og korrekt, slik at den opprinnelige meningen blir bevart.) Her har Jackson tydeligvis valgt å legge vrangviljen til, og tillot seg å ta uttrykket «frie tøyler» ut av sin øvrige sammenheng – for å ha noe å blogge om, antar jeg. Spekulativt og uredelig av Ida Jackson.

Videre kaller hun det jævlig uansvarlig av Trine Grung å være såpass ubekymret i forhold til det å publisere HelseHildes historie. For tenk om noen for eksempel skulle finne på å avbryte den medisinske behandlingen av sitt revmatismesyke barn etter å ha lest HelseHildes innlegg! …

Med all respekt for at Jacksons lillesøster lider av revmatisme; Problemstillingen hun reiser her, må vel strengt tatt sies å være nokså søkt. Vel har mødre av kronisk syke barn sikkert et håp om at – og er gjerne også på utkikk etter om – det kan finnes en vidunderkur, men da er HelseHildes innlegg neppe det første og eneste de har funnet angående alternativ behandling. Hvis en slik mor helt uten videre (og før barnet ennå er gitt opp av legene), går hen og stanser den medisinske behandlingen av barnet etter å ha lest et blogginnlegg, da våger jeg å påstå at det er hun – altså den moren – som er den uansvarlige. Slike folk finnes kanskje, hva vet jeg. Som sagt var eksemplet litt vel søkt i mine øyne. Men OK, gitt at de finnes, kan jeg ihvertfall si så mye som at en bloggpost hverken gjør dem mer eller mindre ansvarlige enn de allerede var i utgangspunktet. Er utsiktene for barnet imidlertid bare lidelse og død, ja, hva er da problemet i så fall? At moren innser at det kanskje finnes en annen mulighet, går det jo ikke an å reagere på.

Å være bekymret har ingenting med ansvarlighet å gjøre. Og bare for å ha sagt det: Det samme må selvsagt sies om bekymringsløshet. Heller ikke det kan knyttes direkte opp til ansvarlighet på noen måte. Ja, like lite som Trine Grungs bekymringsløshet for slik blogging automatisk tilsier at hun er uansvarlig, er det heller ingen automatikk i at Ida Jackson er ansvarlig fordi hun er bekymret for det. Her gjelder det altså å ikke blande kortene. Begge deler, både bekymrethet og ubekymrethet, KAN riktignok kombineres med ansvarstagen, hver på sin måte. Det kommer an på helt andre ting – hva som er motivasjonen for å blogge, for eksempel.

Innlegget til Jackson oser først og fremst av frykt, ikke av bekymring eller ansvarsfølelse. Frykt eller redsel lar seg ikke forene med ansvarlighet, for det første. For det andre nærer Jackson utvilsomt en noe spesiell aggresjon overfor hele alternativbevegelsen som sådan, noe denne kommentaren hennes viser:

Av og til lurer jeg på om Alternativbevegelsen egentlig bare eksisterer for at jeg skal få slippe ut damp.
(Kilde)

og som denne språkbruken forsåvidt også bekrefter:

Jeg beklager, men så jævlig uansvarlig. Jeg ser bare en løsning: Slett innlegget, og få skiten av Google før noen får sagt «bufret».

Den av partene som har gitt uttrykk for en sann bekymring, er derimot Trine Grung. Sin bekymring satte hun ord på allerede i hovedinnlegget – d.v.s. posten med det etterfølgende/tilhørende kommentarfeltet hvorfra Jackson hentet «frie tøyler»-uttalelsen. Grungs uttalte bekymring lød som følger:

Det skader ingen å søke en alternativ vei, men det skader flere å ikke åpne for muligheten for at alternative veier kanskje kan funke.

Slik jeg ser det, er det nettopp ansvarsfølelse Grung har utvist idet hun ved å la Hilde fortelle om sin personlige helsereise, lar flere oppdage mulighetene som kan åpne seg ved en holistisk tilnærming til helsemessige spørsmål. La meg forresten sitere hele avsnittet hvor hun skrev dette:

Det blir altså antydet at dere, kjære lesere, ikke har evne eller dømmekraft nok til å gjøre deres egne vurderinger ut i fra det som blir skrevet på bloggen, og det er trist, er det ikke? Jeg blir mektig provosert at noen kan være så fordummende ovenfor andre mennesker som er åpne for en alternativ tanke!! Jeg blir sint og lei meg på en og samme tid! Det skader ingen å søke en alternativ vei, men det skader flere å ikke åpne for muligheten for at alternative veier kanskje kan funke.
(Kilde)

Der sa hun det. Svært så treffende sa hun det, også. For bak den type «bekymring» som Ida Jackson ynder å gå i bresjen for, ligger jo først og fremst frykt iblandet en grunnleggende mistillit til folks selvstendige dømmekraft. Det er der skoen trykker. Idet hun så går offentlig ut og beskylder Trine Grung for å være uansvarlig, demonstrerer Jackson ironisk nok selv – forbilledlig – hva både uansvarlighet og dårlig dømmekraft egentlig ER når det kommer til stykket. Hun har blandet kortene fullstendig – ja, etter alt å dømme har hun her gått seg vill i sitt eget aggressive og angstpregede tankekaos. Hun lever jo forsåvidt opp til brukernavnet virrvarr samt navnet på sin blogg; Virrvarrs roteloft, og gudene skal vite at hun her både «vrir» og «vrenger» slik bloggheaderen sier, for å få saken til å passe i hennes bilde, men noe mer enn det skal hun neimen ikke ha ros for.

Jeg finner ingen holdepunkter for å anse Trine Grung uansvarlig. Tvert imot er det anklagerne med Ida Jackson i spissen som må sies å ha utvist en uetisk og uansvarlig fremferd i denne saken.

 
PS:
Når jeg herved har valgt å poste et bidrag til debatten, er det ikke fordi det er et mål i seg selv for meg å forsvare Trine Grung. Argumentene jeg har fremlagt, står etter min oppfatning på egne ben, uten å være avhengig eller betinget av hvem det er som fremlegger dem. Grung kunne således ved hjelp av den samme argumentasjonen ha tilbakevist anklagene selv, om så var, uten at argumentene hadde mistet sin gyldighet eller kraft av den grunn.1 Jeg mener da også at argumentene har nok kraft i seg til å slå bena under den hardtslående fordømmelsen av Grung, og det i seg selv er en god grunn til å publisere dette innlegget. Jeg mener min vinkling er på sin plass, og siden bloggnorge hittil ser ut til å lide av en skrikende mangel på den, føler jeg meg kallet, rett og slett. Dette er da også helt i tråd med min intensjon med denne bloggen. Det er på tide at noen skiller «skitt fra kanel», eller «snørr fra bart» som det også heter – jfr. også navnet på min blogg, som fremdeles er Klinten fra Hveten.2

Avslutningsvis – som et apropos hva gjelder det å skille klinten fra hveten: Det er som kjent ikke gull alt som glimrer, og det er nok heller ikke for ingenting at Trine Grung er den av disse to som regnes for å være regjerende «bloggdronning».
(Mon tro om også dét forklarer noe av opptrinnet fra den andre, forresten? Næh, vi lar den ligge. Just sayin’.)
NB: Etter innspill fra Johan Ludvig Brattås (alias @intoleranse) på Twitter, tar jeg selvkritikk og stryker den siste setningen. Den var helt unødvendig, og jeg beklager at jeg skrev den.

  1. Tildels har hun da også gjort det, dog uten å bli hørt. I den grad hun ikke har gjentatt dem, er det imidlertid fullt ut forståelig. Kritikken mot henne som bloggredaktør har jo glimret med sitt fravær! I stedet for kritikk, har hun fått en storm av rene beskyldninger, anklager og fordomsfulle påstander, ved siden av en rekke harselerende og hoverende innlegg som må sies å ligne mer på mobbing enn på noe annet. []
  2. Jeg har i lengre tid hatt en bloggheader med tittelen Klinten fra Hveten – en tittel som er ment å skulle angi en rød tråd her inne. Jeg vet bare ikke hvordan jeg med dette WordPress-themet kan få integrert tittelen i headeren sammen med url’en lailand.net/blogg, som jeg også vil ha med. Tips eller hjelp mottas med takk! []
signatur
Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
Powered by WordPress