Enten har de for mange kolonner eller sidebaren på venstre side (jeg vil bare ha én sidebar, og den skal være til høyre), eller så er de altfor brede og dekker hele skjermen. Finner jeg noen tema med en bredde og et oppsett som jeg liker, ja da kan du være sikker på at jeg misliker fargene. Selve bloggefeltet skal forresten ha hvit bakgrunn. Basta.

Det er helt håpløst, og jeg blir så oppgitt over meg selv når jeg ikke klarer å velge ett eneste av ørten hundre tema! Ikke hadde jeg klart å lage et finere tema selv, heller. Nei, jeg får visst bare hoppe i det og velge ett av disse tre. De ligger nærmest opptil hva jeg kunne ha tenkt meg:

Team Themes
Frequency
Silver Flower

 

Oppdatert 6. januar -08:

I ettertid har jeg funnet et par-tre tema jeg liker enda bedre, som dette jeg bruker nå (MistyLook). Omsider er jeg ganske fornøyd :o)

Jeg har tidligere lest “Juryen” av samme forfatter og likte den godt. “Anken” er nok i samme gate, tenker jeg. Her er et avsnitt fra baksiden av boka:

«Jeanette Bakers mann og barn døde på grunn av giften Krane Chemical dumpet i drikkevannet i Bowmore. Jeanette Baker vant rettssaken og ble tilkjent 41 millioner i erstatning. Men en rettsavgjørelse er ikke gyldig før Høyesterett har sagt sitt …»

Mmm… snadder ja (c : Det skal bli herlig å sette seg i sofakroken med denne, og kanskje en kopp Yogi Himalaya-te og varme på peisen (OK, i vedovnen da).

I en artikkel publisert i dag, beskriver Stavanger Aftenblad nærmere hva som er årsaken til denne mangelen på akuttplasser. Det viser seg å bunne i en personalkonflikt. Og dette fant jeg var interessant lesning:

Årsaken til mangelen på akuttplasser er en personalkonflikt etter innføringen av en ny turnus. Kort sagt har de ansatte i Rogaland jobbet for lange vakter, og turnusen skal nå gjøres lovlig.

Men ansatte vil beholde den gamle, ulovlige turnusen av hensyn til barna.

I protest har mange sykemeldt seg, og flere har sagt opp.

Løsningen på den akutte krisen er å få folk tilbake på jobb, så lokale akuttinstitusjoner kan ta inn barn.

Å sykemelde seg bare i protest, kan man gjøre det og nå? Hva er det de sier til sin lege da, mon tro?

- Du, jeg vil protestere mot det som skjer på jobben, jeg, og da håper jeg du går med på å gi meg en lengre sykemelding jeg kan bruke som pressmiddel.

Nei, jeg forsøker ikke å tøyse det vekk. For det må enten være slik at legene deres gir ut falske sykemeldinger bevisst, eller så blir legene løyet for og lurt trill rundt av disse “pasientene”. I begge tilfelle er det lovstridig, det som skjer. Men når har vel dét interessert barnevernsfolk…

Syke er de ihvertfall ikke. Aftenbladet har riktignok gjengitt saker feil før^[1], men i dette tilfellet er det åpenbart riktig at mange barnevernsansatte har sykemeldt seg i protest. Bufetats områdeleder Kirsten Øgrey Tønnesen sier nemlig rett ut at:

- Det handler om å spørre hver enkelt om hva som skal til for at en skal komme tilbake på jobb”.

Normalt er det det at den sykemeldte blir frisk, som må til, men her bekrefter altså lederen - om enn indirekte - at friske ansatte (mis)bruker sykemeldingene som et forhandlings- eller pressmiddel i denne konflikten.

Jeg er forsåvidt ikke overrasket, for vi har jo hørt det mange ganger før: Når barnevernsfolk ikke når frem med sine synspunkter eller krav på lovlig vis, tyr de gjerne til ulovlige maktmidler for å få sin vilje.

Kunne de bare for en gangs skyld la være å unnskylde seg med at de gjør det “for barnas beste”, i det minste. Men nei, da. Som det fremgår av avisartikkelen, er det angivelig nettopp «av hensyn til barna» at de har valgt som de har gjort - og dermed altså forårsaket den akutte krisesituasjonen for barnevernsbarn i fylket.

Fotnoter:

1. Se eksempel her

Som nybakt mor og barn får man tilbringe kun 1 døgn på “barselhotell” før man blir sendt hjem (max 2 døgn for førstegangsfødende)! Alle dagens måltider må kvinnene innta nede i hotellets restaurant. Det vil si at de må være kledde, rene og presentable allerede til frokost første dag. Og forresten; det gjelder å skynde seg før serveringen stenger…

Les mer om det stressende opplegget i Sandelsons innlegg på Stavanger Aftenblads nettside (snarvei i første avsnitt).

Store alpakka, sier jeg bare. Hva skjer? Det er 17 ½ år siden jeg fødte barn. Året var 1991, og i likhet med fødselen to år tidligere, fikk babyen og jeg være på sykehuset i 6 døgn. Oppholdet på barselavdelingen var en herlig tid, som jeg minnes med glede. Sykepleierne stod på pinne for oss fra tidlig til sent, og noe av poenget var da også at den nybakte moren skulle få hvile ut og komme seg til hektene etter fødselen.

Jeg husker at jeg sov godt der. Søvnen ble bare avbrutt når en smørblid sykepleier kom tuslende inn på rommet om natten med en liten bylt i armene som var sulten. Da jeg skjønte at det var min baby som kom (ikke hennes som jeg delte rom med), ble jeg så glad og ivrig etter å se og holde ham, at ikke bare melken (!) men også lykken sprengte på innenfra. Sykepleieren la nurket inntil meg i senga, slik at vi kunne amme og kose. Etterpå kom hun og hentet ham igjen, for nattlig bleieskift og stell. Selv ble jeg liggende og sovnet igjen som en stein, helt til det samme ritualet gjentok seg noen timer senere. Om morgenen fikk vi frokost på senga.

For hver dag ble jeg mer og mer opplagt og uthvilt. Det var så godt! Etter 5-6 dager følte jeg meg klar for å dra hjem. Å komme hjem med babyen var deilig i seg selv, men jeg tror at opplevelsen hadde nær sammenheng med dagene forut for hjemkomsten. Døgnene på barselavdelingen la et grunnlag jeg mener var vitalt for resten av barselstiden. Et sentralt stikkord i så måte var hvile.

Barselstid skal være kos, ikke stress!

Jeg var dessuten lei av det lange håret og fikk klippet av mer enn 10 cm. av lengden. Det var så herlig og befriende! “Sånn frisyre vil jeg ha”, sa jeg og viste frisøren dette bildet av Martha Stewart:

Og her er resultatet:

Ellers er det koselig også i sentrum nå, med julelys på trærne og greier.

Heldigvis er det noen barmhjertige sjeler der ute som driver klinikker for slike små. Dyrlegen undersøkte ham, og muligheten for at foten var brukket ble eliminert. Noen betennelse var heller ikke sannsynlig, ettersom fuglens allmenntilstand ikke er merkbart redusert.

Da gjenstod to muligheter; leddgikt eller en begynnende tumor. Uansett alternativ er det ingenting dyrlegen kan gjøre med det. Vi får bare se det an fremover. Hvis det forverrer seg og fuglens livskvalitet blir vesentlig forringet, må vi vurdere avliving. Det er heldigvis ikke tilfelle ennå.

Sokrates er stort sett kvikk, munter og aktiv. Men han er 8 år og begynner å bli gammel. Jeg leste et sted at undulater kan bli 12-14 år gamle, men det er visst bare unntaksvis at de lever så lenge.

Det som er typisk for fullmånekvelder, er at folk handler mer i affekt enn ellers. Politiet kan fortelle at det begås merkbart mer kriminalitet når det er fullmåne.

Selv føler jeg ikke akkurat noen trang til å gjøre noe kriminelt, men.. Typisk for meg er at jeg ikke får sove så lett. Dette har jeg begynt å legge merke til. Så nå sitter jeg her da, og skriver dette kl. 00:57. Bedre det enn å ligge i senga og se i taket.

Astrologisk hersker Månen over Krepsens tegn, og den styrer som nevnt følelsesmessige reaksjoner og -behov, ubevisste instinkter og stemnninger, blant annet.

Den av ukedagene som er oppkalt etter Månen, er mandag (eng.: Monday (”Moon-day”), fr.: Lundi (Luna = Månen).

Et entusiastisk jazzmiljø har imidlertid stått på og kjempet for å få opprettholde tilbudet om Jazz i Arkivet lørdager kl. 14⁰⁰-16³⁰. I påvente av bystyrets endelige behandling av saken, har man uke for uke søkt og fått midlertidig dispensasjon.

Spenningen har vært stor. Nå er det endelig bestemt at Jazz i Arkivet får bestå! Stavanger Jazzforum kan bekrefte at:

Det er en glede å kunne melde at institusjonen Jazz i Arkivet vil kunne fortsette som før. Dette har blitt mulig gjennom at Stavanger Jazzforum (SJF) fra 1. november formelt sett blir arrangør av Jazz i Arkivet.

Les mer på stavangerjazzforum.no

Hurra!!

Jeg har opprettet en egen side her for å (b)loggføre progresjonen. Den vil bli oppdatert hver søndag.

Startet i dag med en rask og god tur i høstværet. Det var lenge siden, og 45 min. gange gjorde meg både svett og anpusten.

Mer av det flotte turterrenget:

Og sånn ellers…
…så må Bloggurat gjerne plassere bloggen min på kartet.