Programserien jeg bare må få med meg

Det som lett kan komme til å bli mitt yndingsprogram på TV, starter førstkommende torsdag. TV2 lanserer da en ny, norsk programserie med tittelen “Forsvarsadvokatene“:

forsvarsadvokatene

Dette gleder jeg meg til! Blant annet har TV2 – som første kanal i norsk historie – fått filme i rettssalen under svært dramatiske rettssaker. Jeg kommer til å sitte benket foran TV-skjermen hver torsdag kl. 20!

Det er forsvarsadvokatene i Hestenes og Dramer som gjennom åtte måneder har hatt et kamerateam med seg på jobb. Advokat Peter Nørgaard forsvarer en mann som er tiltalt for trusler med kniv mot en kvinne og et barn, og i første program får vi se ham i samtaler med sin klient. Vi får også et møte med advokat Frode Sulland, Veronica Orderuds forsvarer i Orderud-saken.

Jeg skulle bare ønske at programmet varte lengre, men jeg ser at torsdagens episode kun er på 25-30 minutter. Det synes jeg er i korteste laget, men… Til gjengjeld går det som hittil har vært mitt yndlingsprogram, bare 1 time senere :o)

Så da skulle vel torsdagskveldene mine heretter være nokså forutsigbare :o)

Dobbeltmoralsk av VitaeLab-advokat?

På vegne av sin klient, firmaet VitaeLab, sendte en advokat nylig et brev til nettavisen forskning.no. I brevet – som angivelig ble sendt både pr. post, telefax og e-post samtidig – oppfordret advokaten forskning.no til å følge presseetiske regler hvis de hadde tenkt å publisere noen artikkel angående kosttilskuddet VitaePro.

Forskning.no fant henvendelsen noe merkelig, ikke minst med tanke på at de ikke hadde publisert noe som helst angående VitaePro før de mottok denne anmodningen. VitaeLab hadde riktignok kjennskap til at forskning.no “jobbet med en sak som omhandlet VitaePro”, men det var også alt.

Usikre på hva brevet egentlig skulle tolkes som, og hva det måtte innebære juridisk sett, kontaktet forskning.no advokatfirmaet (Steenstrup Stordrange) for å få dette avklart.

Skal brevet oppfattes som et krav, er det et ønske, en påminnelse og finnes det noe juridisk betegnelse på et slikt brev?

Til dette skal advokat Hege Ersdal i Steenstrup Stordrange ha svart følgende:

Ingen kommentar.

Etter at forskning.no sin ansvarlige redaktør og daglige leder i går la ut en kommentar om saken på nett, er det flere som har blogget og gitt uttrykk for hva de synes om VitaeLab og deres fremgangsmåte. Noen karakteriserer deres advokathenvendelse som en merkelig oppførsel; andre går enda litt lengre og mener VitaeLab er patetiske.

Selv biter jeg meg merke i advokatens opptreden. På forespørsel fra forskning.no om hvilken juridisk betydning eller status brevet hennes hadde, svarte advokaten: “Ingen kommentar”. Som jurist skulle jeg tro hun hadde et yrkesetisk ansvar for å klargjøre dette overfor mottakeren, slik at denne kunne forutse sin rettslige stilling. Ja, apropos yrkesetikk: At hun anmodet forskning.no om å følge presseetiske regler, men selv nektet å gjøre rede for hva brevet innebar rent juridisk, anser jeg nokså dobbeltmoralsk av VitaeLabs advokat.

Forståsegpåere illustrerer Staffs poeng forbilledlig

Til manges forargelse har Tor Erling Staff våget å knytte en nær sammenheng mellom 1) samfunnets ramaskrik og 2) graden av traumer som oppstår hos barn som har vært i kontakt med lommemannen.

Svært mange, deriblant personer i såkalt viktige stillinger, har besvart dette ved å understreke at det er selve hendelsen i seg selv som skaper traumene, og ikke hvordan omverdenen forholder seg til saken.

Hvis samfunnets signaler spiller en såpass uvesentlig rolle, hvorfor anser man da eksempelvis Staffs uttalte holdninger som å virke traumatiserende for mange?

Hvis Staff er en idiot, er også jeg det

Tor Erling StaffI går mottok jeg denne SMS-meldingen fra en bekjent:

Har du sett på nyhetene i det siste. Liker du fortsatt Tor E Staff. Idiot spør du meg.

Jeg svarte:
Det overrasker meg ikke å høre at du synes det. Poenget er ikke at jeg "liker" ham, men at jeg er mye enig i det han sier. Også nå, ja. At noe er ulovlig/straffbart betyr ikke nødvendigvis at det er skadelig.

Du har vel ikke hørt reaksjonene fra noen av ofrene da. Ikke alle er upåvirkelig etter noe slikt. Det er snakk om noen som føler skyld, å som ikke ser annen utvei enn å ta sitt liv.

Jo, har da fulgt med. Og mener at den voldsomme opphausingen av saken har en skadeeffekt i seg selv, akkurat som Staff sier.

Det er vel det som er så bra, for da kan man jo snakke om det, å få det ut. Det er jo fordi de holder det inni seg å ikke tør å snakke om det. Det blir til byll som til slutt sprekker.

OK, vi ser tydeligvis ulikt på årsak-/virkning- sammenhengene.

Ny SMS-utveksling i dag, initiert av meg:

Tor Erling StaffSå du på nyhetene? Det er ikke overgrep Staff bagatelliserer, det er politiets overdrevne påstander i denne saken. Staff sier jo: – Kan vi ikke heller ta volden, da?

Vold og overgrep er vel noe av det samme, eller? Dette må vel være overgrep i stor skala. Det er vel ikke rart de berørte blir skremt av Staffs uttalelser.

Ja, vold eller overgrep er hipp som happ. Hvorfor MÅ denne mannen ha begått det? Vet du noe mer enn Staff gjør? Nei, du VELGER å tro blindt på politiet (og media). I går sa TV2 at den siktede har begått "grove seksuelle overgrep". Hvordan vet de det?! Mannen er ikke dømt for noe som helst ennå!

Det er vel så mange som har fortalt hva de er blitt utsatt for av denne mannen.

Og hvordan vet de at det var ham? Man har jo ikke gått ut med identiteten til den siktede ennå.

Du, det er heldigvis verken du eller jeg som skal dømme i denne saken, så jeg foreslår at vi avslutter denne diskusjonen her og nå.

——————————————

Jeg er glad for at vedkommende tok poenget mitt: Vi kan ikke sitte og dømme en foreløpig uskyldig mann bare på grunnlag av påstander eller indisier.

I den grad Staff er en fullkommen idiot, må også jeg være det som får meg til å forsvare den samme personen (hvem han nå enn er).

EDIT 14. januar 2008
Relaterte poster av andre bloggere:

Mads Wam Schneider: Verdien av Staff
Unfiltered Perception: Hysteri om Lommemannen
Vox Populi: Derfor støtter jeg Staff
Hjorthen: Hurra for Staff
Sissel: Staff og Lommemannsaken

NOKAS-dom og omdiskutert “kjendisrabatt”

Lagmannsretten har avsagt sin dom i NOKAS-saken. David Toskas forsvarer, Øystein Storvik, var blant dem som i går uttalte seg om dommen på TV2-programmet Tabloid. Den såkalte "kjendisrabatten" i forhold til straffeutmålingen var et hett tema, og advokat Storvik skulle forklare hvilke hensyn som ligger bak når retten gir Toska strafferabatt fordi han nå er blitt så allment kjent. Jeg mener imidlertid at Storvik kom i skade for å forklare dette på en noe uheldig og klossete måte.

Fortsett å lese »

Kjent advokat i bresjen for “individets prøvingsrett”

Den såkalte prøvingsretten har til nå vært eksklusivt forbeholdt Høyesterett – da nærmere bestemt som den adgang eller myndighet Høyesterett har til å kjenne et stortingsvedtak ugyldig. Selv om det forsåvidt kunne tenkes å passe som definisjon også på andre slags overprøvinger av vedtak, har begrepet prøvingsrett såvidt jeg vet, ikke vært vanlig å benytte i andre sammenhenger enn den nevnte. Likevel vet jeg sannelig ikke hvilket annet ord som kunne passe for det prinsippet stavangeradvokaten Atle Helljesen ser ut til å ha oppfunnet denne sommeren. Ja, for slik det klart virker på meg, er det en—for enkeltindividet—selvstendig prøvingsrett i forhold til rettsavgjørelser Helljesen ser for seg.

I artikkelen «Nødrett» å ta fosterbarna ut av Tyrkia på Aftenbladet.no kan man lese at "fosterforeldrene handlet i en nødrettssituasjon" da de smuglet de to fosterbarna ut av Tyrkia. Dette ifølge advokat Atle Helljesen. Han mener altså at handlingen var juridisk forsvarlig.

Hva slags nødssituasjon var det så tale om? Vel, en tyrkisk domstol hadde nedlagt forbud mot at de to fosterbarna – som er både norske og tyrkiske statsborgere – forlot Tyrkia (deres fars hjemland). Barnevernet i Stavanger fikk ikke rettens medhold i at en slik avgjørelse ville være i strid med en traktat som Tyrkia og Norge har ratifisert. Dommen ble anket av barnevernet, og ankesaken ble berammet til september måned.

Utsmuglingen ble imidlertid foretatt allerede i august, idet fosterfaren skal ha hevdet at "vi følte det tvingende nødvendig å få guttene hjem av hensyn til deres helse". Forholdet får derfor ingen rettslige følger for fosterforeldrene.

Skal vi se… Den angivelige nødrettsregelen, herr advokat Atle Helljesen, den må vel da formodentlig lyde slik som dette:

"Hvis det etter en privatpersons egen vurdering vil virke urimelig belastende for den selv eller dens familie å etterleve et rettslig nedlagt forbud, så kan hun/han fritt og uten å måtte stilles til ansvar for det, handle som om forbudet ikke gjaldt."

Jeg ville nå snarere betegne dette som en individuell adgang til å sette til side et rettskraftig myndighetsvedtak (hvis vedtaket/forbudet virker skremmende på en, for eksempel). Ettersom du jo er utdannet jurist, og siden det skal være likhet for loven, regner jeg med at vi nå kan betrakte dette som generelt retningsgivende for oss alle, Helljesen?