av Arild Erland (bidragsyter)
I dag står det en artikkel i Dagbladet om 3 barn som er kidnappet av barnevernet i Sør-Odal. Hvordan dette er mulig er en ting, en annen ting er hvordan dette kan skje uten at det får følger for de som kidnapper disse barna.
Det forelå i nevnte sak et vedtak fra Eidsivating Lagmannsrett om at barna skulle bo hjemme. På tross av dette troppet barnevernet uanmeldt opp på skolen, hentet de tre barna og tok dem med seg. Har vi en rettstilstand hvor offentlige etater ikke trenger å forholde seg til rettslig fattede vedtak?
I § 216 i straffeloven 20de Kapitel står følgende:
Fortsett å lese »
På vegne av sin klient, firmaet VitaeLab, sendte en advokat nylig et brev til nettavisen forskning.no. I brevet – som angivelig ble sendt både pr. post, telefax og e-post samtidig – oppfordret advokaten forskning.no til å følge presseetiske regler hvis de hadde tenkt å publisere noen artikkel angående kosttilskuddet VitaePro.
Forskning.no fant henvendelsen noe merkelig, ikke minst med tanke på at de ikke hadde publisert noe som helst angående VitaePro før de mottok denne anmodningen. VitaeLab hadde riktignok kjennskap til at forskning.no “jobbet med en sak som omhandlet VitaePro”, men det var også alt.
Usikre på hva brevet egentlig skulle tolkes som, og hva det måtte innebære juridisk sett, kontaktet forskning.no advokatfirmaet (Steenstrup Stordrange) for å få dette avklart.
Skal brevet oppfattes som et krav, er det et ønske, en påminnelse og finnes det noe juridisk betegnelse på et slikt brev?
Til dette skal advokat Hege Ersdal i Steenstrup Stordrange ha svart følgende:
Ingen kommentar.
Etter at forskning.no sin ansvarlige redaktør og daglige leder i går la ut en kommentar om saken på nett, er det flere som har blogget og gitt uttrykk for hva de synes om VitaeLab og deres fremgangsmåte. Noen karakteriserer deres advokathenvendelse som en merkelig oppførsel; andre går enda litt lengre og mener VitaeLab er patetiske.
Selv biter jeg meg merke i advokatens opptreden. På forespørsel fra forskning.no om hvilken juridisk betydning eller status brevet hennes hadde, svarte advokaten: “Ingen kommentar”. Som jurist skulle jeg tro hun hadde et yrkesetisk ansvar for å klargjøre dette overfor mottakeren, slik at denne kunne forutse sin rettslige stilling. Ja, apropos yrkesetikk: At hun anmodet forskning.no om å følge presseetiske regler, men selv nektet å gjøre rede for hva brevet innebar rent juridisk, anser jeg nokså dobbeltmoralsk av VitaeLabs advokat.
En 37 år gammel mann skal i en telefonsamtale ha sagt følgende til en kommunal barnevernsleder:
– Når du er dau, skal jeg stappe deg i jorden.
Dette ifølge Aftenbladet.no. Barnevernslederen på sin side skal ha oppfattet dette utsagnet som en drapstrussel og bragt saken til retten. Jæren Tingrett har nå sagt seg enig og dømt 37-åringen til fengsel i 45 dager.
Med andre ord regnes det som drap hvis man begraver et lik.
Relaterte poster:
Nei, Aftenbladet, han truet ikke! (mars -08)
Hallgeir Langeland fra SV mener at vi ikke bør bruke penger på å forbedre veinettet her til lands. I stedet bør det satses utelukkende på mer jernbane. Konfrontert med det betimelige spørsmålet "Hva med alle som blir drept på norske veier?" svarer han med å vise til at 90 % av trafikkulykkene skyldes sjåføren.
Aha, ja, da så…
OK, let me get this straight (for å si det på engelsk): Ettersom feilen og skyldansvaret ligger hos den enkelte sjåfør, trenger vi altså ikke å gjøre noe for å begrense de fatale konsekvensene av slike ulykker. Jeg forstår. Det handler i første rekke om plassering av skyld. Tiltak som kunne redusere antall dødelige utfall, som for eksempel å sette opp midtdelere på de verste veistrekningene, er ikke påkrevet all den tid ulykkene ikke burde ha skjedd til å begynne med! Som samferdselsminister Liv Signe Navarsete (SP) forklarte det på TV her en kveld:
– Jeg lærte faktisk noe på kjøreskolen i sin tid: Det går an å kjøre etter forholdene!
Hørte dere det, dere etterlatte av trafikkofre! Hvis deres kjære hadde kjørt etter forholdene, så hadde de vært i live nå! Den kyniske holdningen som ligger til grunn for uttalelsene til Langeland og Navarsete, synes jeg er skremmende. Jeg stiller meg fullstendig uforstående til deres tankegang.
For det første kan de umulig ha tenkt på dem som uskyldig blir ofre for andres uforsvarlige kjøring – altså de som er så uheldige å befinne seg på feil sted til feil tid. Hvor stor andel av dødsfallene i trafikken representerer vel ikke disse? For ofrene og deres etterlatte er vissheten om at det var den andre sjåførens skyld, neppe til særlig trøst.
For det andre burde vi endog lagt vekt på livet til den skyldige sjåføren, også. Straffen for uforsvarlig kjøring burde ikke bli døden hvis vi kan unngå det på noe vis. Eller er det kanskje bare til pass for dem? Det høres unektelig slik ut når disse politikerne snakker.
Her er et lite videoklipp dedikert til dem som går rundt og holder microbøl… eh, jeg mener mobiltelefonen mot øret hele dagen.
Av og til gjelder det om å ikke gå fem på. For noen uker siden mottok jeg en "prioritert" e-post fra adressen service@visa.com. Oversatt til norsk lyder den som følger:
VISA.com – Angående ditt VISA-kort
Verified by Visa beskytter ditt eksisterende VISA-kort med et passord som du oppretter, og gir deg en sikkerhet for at bare du kan bruke ditt VISA-kort online.
Aktivér helt enkelt ditt kort og opprett ditt personlige passord. Du vil bli ekstra betrygget på at ditt kort er sikkert når du handler i deltagende nettbutikker.
Du kan aktivere nå ved å legge inn ditt kortnummer på vår sikre server . Hvis din kortutsteder deltar i Verified by Visa (de fleste utstedere gjør det), vil du fullføre en kort aktiveringsprosess. Du vil bekrefte din identitet, opprette ditt Verified by Visa passord og så er du klar.
[ Aktivér nå ]
Slik ser e-posten ut:
Fortsett å lese »
Reklameplakater langs veien er trafikkfarlige, sies det. De tar bilførernes oppmerksomhet vekk fra bilkjøringen. Derfor har man nedlagt forbud mot slike.
Dette skiltet, derimot, er tydeligvis fullt tillatt:
Altså regnes det ikke som trafikkfarlig. Er det kanskje ikke meningen at man skal lese informasjonen på det neongule skiltet når man kjører forbi? Er det ikke derfor det står der? Selvsagt er det det. Og hvor mange sekunder tar det å lese denne teksten?
Fortsett å lese »
Hviler det en forbannelse over oss? Vi er hjemsøkt av ulykker for tiden. I forgårs fant vi ut at noen hadde kjørt inn i og ødelagt gjerdet vårt uten å gi beskjed. Senere samme dag knuste et vindu på bilen vår. Først sviktet elektronikken i vinduet på passasjersiden, slik at vi ikke fikk vinduet opp igjen (bare ned). 1 cm. av vinduet stakk opp, da mannen min prøvde å dra det opp med ei tang. Det satt litt for godt, og plutselig sa det PANG! Vinduet gikk i tusen knas istedenfor. Nå kjører vi rundt med plastfolie til vindu.
I dag fortsetter det: Mens mannen min var hos tannlegen, ventet jeg i bilen på en parkeringsplass (kunne jo ikke forlate bilen når vinduet manglet). Jeg satt og leste, da det plutselig sa BONK! og både jeg og bilen hoppet fremover. Påkjørsel bakfra! Jeg så et litt eldre par i den andre bilen. Mannen kjørte. Idet jeg steg ut av bilen, kjørte han ut av parkeringsplassen og forsvant, likesågodt. Hva er det med folk?! Det ble en liten bulk i støtfangeren min.
Jeg rakk å notere meg bilnummeret deres: SR 18607. Er ikke sikker på bilmerket (Mazda eller noe i den duren), men det var ingen nymoderne bil. Det kunne jeg se av formen, som var mer kantete enn avrundet. Fargen var lys metallic. Påkjørselen skjedde kl. 12:32 på Hillevåg. Frekke folk!
Renovasjonsfolka har vært her og hentet avfall i dag. Fordi vi bor i enden av ei blindgate, kjører de alltid inn på eiendommen vår når de skal snu bilen. Det har belegningssteinen vår fått merke, for å si det sånn (slitasjeskade av de store og grove bildekkene).
I dag var det dette synet som møtte meg da jeg skulle hente posten:
Det kan se ut til at renovasjonsbilen har kjørt inn i og ødelagt gjerdet vårt. Kontaktet oss har de derimot ikke gjort. Vi var pent nødt til selv å ringe Stavanger Kommune.
Oppdatering:
Kommunen hevder seg uskyldig. Renovasjonsbilen skal angivelig ikke ha kommet helt frem i dag, på grunn av en traktor som stod i veien. Vår nabo kan bekrefte at det var en traktor her i dag. Altså er det en mulighet for at skadevolder er en traktorfører.
Her en kveld tok min kjære og jeg en spasertur. Da passerte vi en grusbane hvor det pågikk fotballtrening for smågutter. De var delt inn i to lag og var i gang med å spille fotballkamp. En voksen mann med fløyte i munnen var tydeligvis treneren deres. Guttene var veldig ivrige og virket oppsatt på å vinne. Vi ble stående å se litt på dem.
Mannen min var selv glødende opptatt av å trene/spille fotball som guttunge, så han kunne levende sette seg inn i hvor spennende dette føltes for småguttene. Derfor skjønte han også skuffelsen hos en av disse guttene da følgende situasjon oppstod:
Fortsett å lese »
