Fremskrittspartiet har lagt fram et forslag i Stortinget om å forby bruk av heldekkende hodeplagg som niqab og burka i det offentlige rom. Dette “for å frigjøre kvinnene fra undertrykkelse og totalitære tanker”, som Siv Jensen sa i sin tale til partiets landsstyre forrige lørdag.
Noen stortingsrepresentanter gikk allerede da ut og tok til motmæle mot det kommende forslaget. Martin Kolberg (AP), Trond Helleland (H), Trine Skei Grande (V) og Heikki Holmås (SV) deler alle den samme oppfatningen om saken. De erkjenner at niqab og burka er kvinneundertrykkende plagg, men mener at et forbud ikke vil være forsvarlig.
Hvorfor mener de det? Hvorfor ikke forsvarlig? Aftenbladet.no har gjengitt de fire politikerne sine uttalelser, hvorav tre av dem oppgir en begrunnelse for sitt standpunkt. Alle tre påpeker de det samme poenget:
Fortsett å lese »
Etter ni måneder med ny ekteskapslov har nesten en tredel av de totalt 2000 registrerte partnerskapene her i landet blitt omgjort til å hete “ekteskap”. Resten har latt være å skifte navn på sin sivilstand. Dette går frem av ny statistikk fra SSB.
Saken om kjønnsnøytralt ekteskap ble trumfet gjennom ved hjelp av generelle slagord om “homofiles rettigheter”. De som skrek høyest om dette, påstod hardnakket at ekteskap og registrert partnerskap ikke har samme juridiske status. Selv prøvde jeg gjentatte ganger å meddele endel debattanter at dette var feil, men hvor mye jeg enn understrekte at de to variantene av formalisert samliv har akkurat samme juridiske status med de samme rettigheter og plikter, så nyttet det ikke. Brølapene (hvorav de fleste var heterofile) nektet å høre på det øret og fortsatte bare å gjenta slagordene sine i noe som lignet blind trass:
— Homofile par må få lov til å innstifte sitt samliv formelt, i likhet med heterofile par!
— Det er urettferdig for homofile at de ikke kan inngå ekteskap!
— Hvorfor skal ikke homofile ha de samme rettighetene som heterofile?
osv. osv..
Nå som tiden har gått og disse kverulantene (dere vet selv hvem dere er) formodentlig har roet seg ned litt, bør de sette seg godt tilrette, trekke pusten og prøve å ta til seg noen nakne fakta for en gangs skyld. Angående den nevnte statistikken skriver VG Nett i dag følgende, som bekrefter den realitet jeg hele tiden har påpekt:
Om det ligger romantikk eller politikk bak, sier statistikken ingenting om. En konvertering har nemlig ingen praktiske konsekvenser. Rettigheter og plikter er de samme enten paret er gift eller lever i registrert partnerskap.
Jeg gjentar:
En konvertering har ingen praktiske konsekvenser. Rettigheter og plikter er de samme enten paret er gift eller lever i registrert partnerskap.
Om det er romantikk, politikk eller noe annet som får registrerte partnere til å kalle sitt samliv “ekteskap”, vet bare de selv. Uansett blir det bare en lek med ord og har ingenting med “homofiles rettigheter” å gjøre, det innrømmer altså omsider en av landets største aviser. Den “uhyre viktige” kampen for å få omdefinert ekteskapsbegrepet kan kokes ned til et rent spill med ord, hverken mer eller mindre.
Relaterte poster:
Vote:
Det som lett kan komme til å bli mitt yndingsprogram på TV, starter førstkommende torsdag. TV2 lanserer da en ny, norsk programserie med tittelen “Forsvarsadvokatene“:
Dette gleder jeg meg til! Blant annet har TV2 – som første kanal i norsk historie – fått filme i rettssalen under svært dramatiske rettssaker. Jeg kommer til å sitte benket foran TV-skjermen hver torsdag kl. 20!
Det er forsvarsadvokatene i Hestenes og Dramer som gjennom åtte måneder har hatt et kamerateam med seg på jobb. Advokat Peter Nørgaard forsvarer en mann som er tiltalt for trusler med kniv mot en kvinne og et barn, og i første program får vi se ham i samtaler med sin klient. Vi får også et møte med advokat Frode Sulland, Veronica Orderuds forsvarer i Orderud-saken.
Jeg skulle bare ønske at programmet varte lengre, men jeg ser at torsdagens episode kun er på 25-30 minutter. Det synes jeg er i korteste laget, men… Til gjengjeld går det som hittil har vært mitt yndlingsprogram, bare 1 time senere :o)
Så da skulle vel torsdagskveldene mine heretter være nokså forutsigbare :o)
av Arild Erland (bidragsyter)
I dag står det en artikkel i Dagbladet om 3 barn som er kidnappet av barnevernet i Sør-Odal. Hvordan dette er mulig er en ting, en annen ting er hvordan dette kan skje uten at det får følger for de som kidnapper disse barna.
Det forelå i nevnte sak et vedtak fra Eidsivating Lagmannsrett om at barna skulle bo hjemme. På tross av dette troppet barnevernet uanmeldt opp på skolen, hentet de tre barna og tok dem med seg. Har vi en rettstilstand hvor offentlige etater ikke trenger å forholde seg til rettslig fattede vedtak?
I § 216 i straffeloven 20de Kapitel står følgende:
Fortsett å lese »
Endelig har en avis gitt en nøktern analyse av hva det er Fritt Ord-prisvinner Nina Karin Monsen vil reise debatt om. Nei, det handler ikke om hvorvidt barn av lesbiske har en skade eller er handikappede, slik noen aviser ynder å fremstille det.
Stavanger Aftenblad har i dag en god lederartikkel (i papirutgaven såvel som på nett), som bidrar til å skille klinten fra hveten ved å rydde opp i problemstillingene. Her er et lite utdrag:
Spørsmålet er ikke om homofile skal få leve sammen på regulert og akseptert vis – det gjør de med partnerskapsloven, og homofilt samliv er i dag heldigvis fullt akseptert av et klart flertall i befolkningen.
Det er heller ikke spørsmål om homofile skal kunne oppdra barn eller ei. Det gjør mange av dem i dag, og det sikkert like godt som andre.
SPØRSMÅLET er hvilke normer staten skal fastsette ved lov: Skal ekteskapet som institusjon være en ramme for kjernefamilien – mor, far, barn – eller skal det være åpent for alle mulige konstellasjoner?
Er det en menneskerett å få barn? Skal den i så fall gå foran barnas rett til å vite hvem faren er? Og om homofile ønsker seg barn, skal det være statens oppgave å hjelpe dem til det?
Slike spørsmål bør kunne diskuteres uten at de blir avvist som «gufs fra fortiden».
Løp og les resten! – HER.
Relaterte poster:
Vi har alle ei mor og en far. Det er derfor vi kunne bli til.
Noen barn vet ikke hvem deres far (eller mor) er, på grunn av valg som en eller begge foreldre har tatt – valg som staten ikke blander seg borti.
En ting er at staten tillater en slik realitet.
Men bør staten dermed også gå aktivt inn for at mange flere barn må vokse opp uten kjennskap til den ene av foreldrene?
Offentlige røykerom er blitt forbudt ved lov, men guess what; Nå har jeg opprettet et eget røykerom her inne, og det er åpent for alle :-)
So, sue me (evt.: Dagfinn Høybråten, eat your heart out ;)!
Døra er her, og jeg tenker vi holder døgnåpent, jeg. Velkommen inn!
På vegne av sin klient, firmaet VitaeLab, sendte en advokat nylig et brev til nettavisen forskning.no. I brevet – som angivelig ble sendt både pr. post, telefax og e-post samtidig – oppfordret advokaten forskning.no til å følge presseetiske regler hvis de hadde tenkt å publisere noen artikkel angående kosttilskuddet VitaePro.
Forskning.no fant henvendelsen noe merkelig, ikke minst med tanke på at de ikke hadde publisert noe som helst angående VitaePro før de mottok denne anmodningen. VitaeLab hadde riktignok kjennskap til at forskning.no “jobbet med en sak som omhandlet VitaePro”, men det var også alt.
Usikre på hva brevet egentlig skulle tolkes som, og hva det måtte innebære juridisk sett, kontaktet forskning.no advokatfirmaet (Steenstrup Stordrange) for å få dette avklart.
Skal brevet oppfattes som et krav, er det et ønske, en påminnelse og finnes det noe juridisk betegnelse på et slikt brev?
Til dette skal advokat Hege Ersdal i Steenstrup Stordrange ha svart følgende:
Ingen kommentar.
Etter at forskning.no sin ansvarlige redaktør og daglige leder i går la ut en kommentar om saken på nett, er det flere som har blogget og gitt uttrykk for hva de synes om VitaeLab og deres fremgangsmåte. Noen karakteriserer deres advokathenvendelse som en merkelig oppførsel; andre går enda litt lengre og mener VitaeLab er patetiske.
Selv biter jeg meg merke i advokatens opptreden. På forespørsel fra forskning.no om hvilken juridisk betydning eller status brevet hennes hadde, svarte advokaten: “Ingen kommentar”. Som jurist skulle jeg tro hun hadde et yrkesetisk ansvar for å klargjøre dette overfor mottakeren, slik at denne kunne forutse sin rettslige stilling. Ja, apropos yrkesetikk: At hun anmodet forskning.no om å følge presseetiske regler, men selv nektet å gjøre rede for hva brevet innebar rent juridisk, anser jeg nokså dobbeltmoralsk av VitaeLabs advokat.
I en nettartikkel har Aftenbladet.no lagt ut en poll hvor de stiller leserne følgende spørsmål:
Har du skrupler med å laste ned filmer og musikk ulovlig fra nettet?
Til nå har 1603 stk. besvart dette, og 68 % av dem har svart nei, de har ingen skrupler med å gjøre det. (Bare 32 % har svart ja – deriblant jeg. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har lastet ned hverken filmer eller musikk ulovlig.)
Som representant for de 68 prosentene siterer avisartikkelen en 17-åring (som er anonymisert for anledningen), og slik begrunner han sitt valg om å laste ned musikk ulovlig:
- Jeg gjør det rett og slett fordi det er for dyrt å kjøpe. Jeg har knapt råd til husleien.
Jaha, ja. Til dette kunne jeg tenkt meg å si kjære deg, 17-åring. Hør her, dette lar seg enkelt løse, på lovlig og anstendig vis, slik at du slipper å være anonym på grunn av dine handlinger. Hvis du ønsker å skaffe deg musikk å lytte til, men ikke har råd til å betale for den, ja, så er det på tide å bli kreativ, unge mann. Du har sikkert et eller annet musikkinstrument hjemme, enten en gitar, et keyboard eller i det minste ei blokkfløyte fra barneskoletiden. Ta den frem, sett deg ned og spill! Kan du ikke noter? Det gjør ingenting. Bare la fingrene leke seg, og skap din egen, unike musikk! Har du i tillegg opptaksmuligheter – for eksempel en mp3-spiller, et webkamera, videokamera eller en kassettspiller, så kan du slappe av og lytte til musikken når du vil. Helt lovlig!
Gidder du ikke, sier du? Ne-hei. Men andre, de skal gidde å bruke uker og måneder, ja, masse tid, energi og penger på å komponere og produsere musikk til din og andres frie forlystelse – endatil uten vederlag, hva?
Treningssenterkjeden ELIXIA er for tiden veldig aktivt ute for å kapre flere kunder. Blant annet har de opprettet en provisorisk stand i kjøpesenteret Madla Amfi her i Stavanger, hvor de stanser – og vil prate med – forbipasserende. Kunder som meldte seg inn like over nyttår, ble lokket med følgende to fordeler:
- Ingen binding!
- Månedspris på 99 kroner i både januar og februar
At man automatisk fortsetter å være medlem dersom man ikke melder seg av avtalen innen utgangen av januar, er imidlertid et faktum kundene ikke ble informert om. Ved bruken av uttrykket “ingen binding” bedriver ELIXIA dermed villedende markedsføring overfor forbrukerne. Dette har Forbrukerombudet nå slått fast.
At ELIXIA opererer med skjulte avtalevilkår, overrasker meg ikke. Jeg har nemlig selv en skuffende erfaring med dette treningssenteret på grunn av betingelser som ikke ble meg forelagt. Nå fikk det ingen økonomiske konsekvenser for mitt vedkommende, og den fortjeneste som lå i dette for ELIXIAs del, dreide seg ikke om mer enn verdien av henholdsvis 1 skarve nøkkelring + et gavekort på 1 ukes trening for en venn – to gevinster de nektet å la meg få. Den lille verdien til tross; det var så viktig for dem å diskvalifisere meg fra denne premien, at de holdt steilt på sitt, selv da jeg gjorde oppmerksom på at jeg ville publisere min mening om saken på internett.
Og min mening, den både var, og er fremdeles, at ELIXIA den gang opptrådte urimelig og var svært lite imøtekommende overfor meg som kunde/medlem. Slik det virker på meg, er ELIXIA mer opptatt av deres egen fortjeneste, enn hva du som kunde – personlig har igjen for å benytte deres treningssenter.
Dette inntrykket blir naturligvis bare forsterket når jeg leser om hvordan ELIXIA bedriver villedende markedsføring overfor forbrukerne – med de økonomiske konsekvenser det får for enkelte å måtte betale medlemskontingent i en lengre periode enn de forutså og kanskje ønsket. Derfor er jeg glad for at Forbrukerombudet omsider har fått øynene opp for dette firmaet.
ELIXIA er forresten ikke alene om å ha fått passet sitt påskrevet. Forbrukerombudet mener at også SATS-kjeden lurer kundene på lignende vis (ref. Dagbladets artikkel – se snarvei ovenfor).
