Nå som undulaten vår ikke lengre er blant oss, er det blitt så rart og stille i huset. Vi har tross alt hatt ham i 9 år, og det var kvitring omtrent dagen lang. Jeg tar meg selv i gang på gang å kikke bort til vinduet der fugleburet har stått, for å se til at fuglen er OK. Men akk, han er jo ikke der :’-(
Heldigvis er han “foreviget”, for tidligere i år gjorde jeg et videoopptak av ham. Det viser hvor oppspilt han var da han hadde fått en ny lekekamerat i plast. Litt nølende og usikker, kanskje, men samtidig ivrig og glad. Se hvor morsom han var, og hør den skjønne kvitringen hans!
Sokrates het han, og ble 9 år gammel. Det siste året slet han tidvis med leddgikt i foten. Smertene så ut til å komme og gå, og alt i alt var det ikke verre enn at dyrlegen ville gi det litt tid og ba oss se det an. Dette var i november i fjor, og jeg blogget om det her.
Nå i høst, etter en lengre periode med fint oppholdsvær, ble det i går morges et væromslag, og det begynte å regne og blåse. Plutselig ble Sokrates skikkelig dårlig, hadde tydelige smerter i foten, klarte ikke å holde seg på pinnen og skled ned i bunnen av buret, hvor han ble liggende å skrike og klynke. Jeg vurderte å dra til dyrlegen igjen, men først lot vi ham ligge og hvile på rygg i hånden til mannen min. Jeg klippet klørne hans kortere, for det virket også som han slet med å bli sittende fast i sprinklene på buret. Etter en stund satte vi ham tilbake, og da var han rolig. Han satt stille på pinnen sin og sov. Det virket som om det vi gjorde, hjalp.
I dag måtte jeg ta Sokrates til dyrlegen. Han har vondt i høyrefoten sin, stakkars. Den er hoven og litt blå der hvor “tærne” deler seg. Innimellom klarer han ikke å stå på foten, den bare henger ned, og da flakser og skriker han. Det er vondt å se på.
Heldigvis er det noen barmhjertige sjeler der ute som driver klinikker for slike små. Dyrlegen undersøkte ham, og Fortsett å lese »
Sokrates het han, og ble 9 år gammel. Det siste året slet han tidvis med leddgikt i foten. Smertene så ut til å komme og gå, og alt i alt var det ikke verre enn at dyrlegen ville gi det litt tid og ba oss se det an. Dette var i november i fjor, og jeg 