“Burka gir tross alt frihet fra en annen type tvang”

Fremskrittspartiet har lagt fram et forslag i Stortinget om å forby bruk av heldekkende hodeplagg som niqab og burka i det offentlige rom. Dette “for å frigjøre kvinnene fra undertrykkelse og totalitære tanker”, som Siv Jensen sa i sin tale til partiets landsstyre forrige lørdag.

Noen stortingsrepresentanter gikk allerede da ut og tok til motmæle mot det kommende forslaget. Martin Kolberg (AP), Trond Helleland (H), Trine Skei Grande (V) og Heikki Holmås (SV) deler alle den samme oppfatningen om saken. De erkjenner at niqab og burka er kvinneundertrykkende plagg, men mener at et forbud ikke vil være forsvarlig.

Hvorfor mener de det? Hvorfor ikke forsvarlig? Aftenbladet.no har gjengitt de fire politikerne sine uttalelser, hvorav tre av dem oppgir en begrunnelse for sitt standpunkt. Alle tre påpeker de det samme poenget:
Fortsett å lese »

Når lærere ikke praktiserer det de preiker

Min 18 år gamle sønn er straks ferdig med sitt andre (av tre) år på musikklinja ved en videregående skole, hvor han har piano som hovedinstrument. Der er han i sitt rette element, trives og får glimrende resultater. I går kom han hjem og fortalte noe som hadde funnet sted på skolen – et forhold jeg deretter bestemte meg for å skrive om i denne bloggposten. Før jeg gjengir hva det var, bør det settes i sin rette kontekst. Derfor starter jeg med litt bakgrunnsinformasjon:

Det er ingen hemmelighet at min sønn allerede på opptaksprøven til skolen fanget lærernes oppmerksomhet idet han utmerket seg med sitt virtuose, fremskredne pianospill. Og tidlig ut i første skoleår fikk han en anmodning hvisket i øret; lærerne ba ham holde en litt lav profil eller være litt tilbakeholdende med å “demonstrere talentet sitt”, av hensyn til de andre elevene. Man var redd for at noen kunne bli demotivert og føle seg spillemessig tilkortkomne sammenlignet med ham. Gutten min, som er vant med å opptre og underholde mye, er også veldig hensynsfull av seg, så han forstod straks poenget og valgte å følge anmodningen.

For hans egen musikalske videreutvikling fant skolen det lurt å gi sønnen min tilbud om ukentlige pianotimer hos en dyktig pianist og klaverpedagog ved musikkonservatoriet. Det tilbudet takket han ja til, så slik ble det.

piano og noterNå er andre skoleår straks fullført, og det som gutten kom hjem og fortalte i går, finner jeg helt utrolig. Skolen hadde satt opp en undervisningstime for ham og en av hans medelever, i fellesskap. Musikalsk var denne jenta et stykke unna å være på min sønns nivå – noe lærerne vel burde vite (i det minste så sent i skoleåret som slutten av mai måned). Likevel ble de to bedt om å prøve hver sin gang å re-harmonisere en kjent melodi. (Re-harmonisering er å finne alternative harmonier eller akkorder til melodien.) For min sønns vedkommende bød ikke dette på nevneverdige problemer, men da det ble jenta sin tur, ble opplevelsen så ydmykende at hun brøt sammen i gråt og til slutt måtte følges ut av klasserommet av sin lærer.

Stakkars jente, for et prestasjonspress hun må ha følt. Det ble dessuten en tap/tap-situasjon, for tilbake satt sønnen min og følte et stikk av dårlig samvittighet for det som skjedde. Det kan jeg godt forstå, selv om det selvsagt ikke var hans skyld men lærernes! Snakk om korttenkthet. Hvorfor i all verden gjorde de dette? Hadde jeg vært jentas mor, så hadde jeg sporenstreks kontaktet skolen og spurt hva i huleste de holdt på med!

Hva skjedde med skolens egen psykologi – den de anvendte forrige år da de påpekte faren for at noen elever kunne finne på å undervurdere seg selv og sine spilleferdigheter? Tydeligvis mener man ikke at skolens lærere – men bare den enkelte, begavede elev – trenger å ta slike hensyn til elevene. Hvor idiotisk dét er, kan man se av konsekvensen i dette tilfellet. At jenta “undervurderte evnene sine” holder ikke her som en sterk nok beskrivelse av det som skjedde. Jenta ble helt knust, hun, brøt sammen i gråt og måtte ydmyket forlate åstedet.

Så mye for skolen som pedagogisk instans. Så mye for læreres rolle som gode eksempler å leve opp til.

Musikk trenger man ikke laste ned

I en nettartikkel har Aftenbladet.no lagt ut en poll hvor de stiller leserne følgende spørsmål:

Har du skrupler med å laste ned filmer og musikk ulovlig fra nettet?

Til nå har 1603 stk. besvart dette, og 68 % av dem har svart nei, de har ingen skrupler med å gjøre det. (Bare 32 % har svart ja – deriblant jeg. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har lastet ned hverken filmer eller musikk ulovlig.)

Som representant for de 68 prosentene siterer avisartikkelen en 17-åring (som er anonymisert for anledningen), og slik begrunner han sitt valg om å laste ned musikk ulovlig:

- Jeg gjør det rett og slett fordi det er for dyrt å kjøpe. Jeg har knapt råd til husleien.

Jaha, ja. Til dette kunne jeg tenkt meg å si kjære deg, 17-åring. Hør her, dette lar seg enkelt løse, på lovlig og anstendig vis, slik at du slipper å være anonym på grunn av dine handlinger. Hvis du ønsker å skaffe deg musikk å lytte til, men ikke har råd til å betale for den, ja, så er det på tide å bli kreativ, unge mann. Du har sikkert et eller annet musikkinstrument hjemme, enten en gitar, et keyboard eller i det minste ei blokkfløyte fra barneskoletiden. Ta den frem, sett deg ned og spill! Kan du ikke noter? Det gjør ingenting. Bare la fingrene leke seg, og skap din egen, unike musikk! Har du i tillegg opptaksmuligheter – for eksempel en mp3-spiller, et webkamera, videokamera eller en kassettspiller, så kan du slappe av og lytte til musikken når du vil. Helt lovlig!

Gidder du ikke, sier du? Ne-hei. Men andre, de skal gidde å bruke uker og måneder, ja, masse tid, energi og penger på å komponere og produsere musikk til din og andres frie forlystelse – endatil uten vederlag, hva?

signatur

En klar ærekrenkelse, spør du meg

Styret i Nei til EU nekter Vidar Kleppe å bli medlem i organisasjonen fordi de anser ham for å være en rasist. Styreleder Heming Olaussen stod frem og bekreftet dette på TV2-nyhetene i går kveld.

Reporteren som intervjuet lederen, gjorde – som seg hør og bør når noen vifter med et såpass alvorlig personstempel; han spurte Olaussen hva styret baserer det på at Vidar Kleppe er rasistisk. Hvilke(n) hendelse(r) eller uttalelse(r) av Kleppe er det de mener tilsier dette?

Et både berettiget og betimelig spørsmål å stille enhver som har gått ut og kalt en navngitt person rasist i det offentlige rom, skulle jeg mene.

Ingenting tydet imidlertid på at Heming Olaussen følte seg kallet til å gi noen eksempler.
– Nei, det har jeg ikke lyst til å gå nærmere inn på, svarte han.

At det var ..? Han står frem og karakteriserer en navngitt person som rasist, men “har ikke lyst til” å gjøre rede for grunnen til det? Det er det feigeste og mest unnvikende svaret jeg har hørt. Snakk om å fraskrive seg ansvaret for egne uttalelser!

Som om ikke ansvarsfraskrivelsen allerede var et faktum, prøvde Olaussen jammen å vri seg unna enda en gang, idet han la til:

– Vi tror det norske folk oppfatter Vidar Kleppe som rasist.

Og dette skal liksom være lederen i organisasjonen? Som ikke tør å stå for det han (og styret) mener engang? Usj, feige ledere er noe av det verste jeg vet. Nok om det.

Det nærmeste Olaussen kom å svare for seg, var noe vagt som:

– Summen av hans aktivitet, blant annet hjemmesiden til Demokratene, tilsier at han står for rasistiske holdninger, sier Olaussen.

Da er det interessant å merke seg at Demokratenes nestleder, Arvid Blommedal – Vidar Kleppes nærmeste medarbeider – faktisk ble ønsket velkommen som medlem i Nei til EU så sent som for en uke siden. Dette ifølge Demokratenes nettside, hvor det også fremgår at Blommedal deler de samme standpunktene som Vidar Kleppe.

Dette fremstøtet fra Nei til EU kvalifiserer etter mitt skjønn til å være ærekrenkende overfor Vidar Kleppe. Hadde han enda vært en selverklært rasist, så hadde jo saken stilt seg annerledes. Men det er han slett ikke.

Hadde det vært meg, ville jeg ha forlangt en nærmere redegjørelse fra styret i Nei til EU om hva de baserte sin rasist-beskyldning på. Det er det minste de burde tilby når de velger å gå til et slikt skritt.

signatur

Rogaland – ikke en del av Norge?

Sist mandag ga regjeringen tilskudd på tilsammen 220,8 millioner kroner for 964 nye studentboliger rundt om i landet. For eksempel får Oslo 300 nye studentboliger, Trondheim 108, Bergen 100, Kristiansand 100, Ålesund 94, Harstad 55, og Drammen 50. De resterende 157 hyblene fordeles mellom Fredrikstad, Lillehammer, Gjøvik, Narvik, Haugesund og Førde.

Den kommunen i Norge som har færrest studentboliger å tilby i forhold til antall studenter, er dog ingen av de nevnte. Med en dekningsgrad på kun 9,4 prosent er det universitetsbyen Stavanger som har det største behovet for nye studentboliger. Regjeringens tilskuddsandel til Stavanger lyder imidlertid på kr. 0,-.

Null.

Igjen ser vi altså et tydelig eksempel på at Stavanger-regionen må klare seg selv.

Skal Rogaland straffes fordi vi ikke stemmer rødgrønt? Kanskje har de rødgrønne en egen, snodig logikk som tilsier at de på denne måten vil vinne flere rogalandsstemmer i høstens valg enn de har gjort tidligere?

Vent og se, sier jeg.

signatur

Uredelig av ELIXIA

Treningssenterkjeden ELIXIA er for tiden veldig aktivt ute for å kapre flere kunder. Blant annet har de opprettet en provisorisk stand i kjøpesenteret Madla Amfi her i Stavanger, hvor de stanser – og vil prate med – forbipasserende. Kunder som meldte seg inn like over nyttår, ble lokket med følgende to fordeler:

  1. Ingen binding!
  2. Månedspris på 99 kroner i både januar og februar

At man automatisk fortsetter å være medlem dersom man ikke melder seg av avtalen innen utgangen av januar, er imidlertid et faktum kundene ikke ble informert om. Ved bruken av uttrykket “ingen binding” bedriver ELIXIA dermed villedende markedsføring overfor forbrukerne. Dette har Forbrukerombudet nå slått fast.

At ELIXIA opererer med skjulte avtalevilkår, overrasker meg ikke. Jeg har nemlig selv en skuffende erfaring med dette treningssenteret på grunn av betingelser som ikke ble meg forelagt. Nå fikk det ingen økonomiske konsekvenser for mitt vedkommende, og den fortjeneste som lå i dette for ELIXIAs del, dreide seg ikke om mer enn verdien av henholdsvis 1 skarve nøkkelring + et gavekort på 1 ukes trening for en venn – to gevinster de nektet å la meg få. Den lille verdien til tross; det var så viktig for dem å diskvalifisere meg fra denne premien, at de holdt steilt på sitt, selv da jeg gjorde oppmerksom på at jeg ville publisere min mening om saken på internett.

Og min mening, den både var, og er fremdeles, at ELIXIA den gang opptrådte urimelig og var svært lite imøtekommende overfor meg som kunde/medlem. Slik det virker på meg, er ELIXIA mer opptatt av deres egen fortjeneste, enn hva du som kunde – personlig har igjen for å benytte deres treningssenter.

Dette inntrykket blir naturligvis bare forsterket når jeg leser om hvordan ELIXIA bedriver villedende markedsføring overfor forbrukerne – med de økonomiske konsekvenser det får for enkelte å måtte betale medlemskontingent i en lengre periode enn de forutså og kanskje ønsket. Derfor er jeg glad for at Forbrukerombudet omsider har fått øynene opp for dette firmaet.

ELIXIA er forresten ikke alene om å ha fått passet sitt påskrevet. Forbrukerombudet mener at også SATS-kjeden lurer kundene på lignende vis (ref. Dagbladets artikkel – se snarvei ovenfor).

Barnevern anno 2008

Den svenske gutten Morgan (16) var 13 år da barnevernet tok ham med på “en liten tur”. Etter sigende skulle han få komme tilbake til skolen samme dag. Men der løy barnevernet til ham. Turen gikk nemlig til et hjem for kriminelle ungdommer – senere til et fremmed privathjem. “Turen” varte i 2-3 år.

Et hjem for unge kriminelle? Hva hadde han gjort? Ingenting. Han bare veide for mye. Som 13-åring veide Morgan 128 kilo, noe legen hans mente var å regne som mishandling fra morens side. Barnevernet var selvsagt helt enig og fikk gutten tvangsfjernet fra hjemmet.

På det nye stedet fikk ikke Morgan ha noen telefonkontakt med hjemmet sitt. Og som om ikke det var nok, skal han endatil ha blitt mishandlet – denne gang på ordentlig. Han forsøkte å rømme fra barnevernet og hjem til moren flere ganger.

Etterhvert la gutten på seg ytterligere 20 kilo. Etter 2-3 år fikk han flytte hjem igjen.

(Kilde: VG)

signatur

Denne “misforståelsen” burde koste noen dyrt

I 1997 ble Birgitte Tengs’ fetter dømt til å betale oppreisningserstatning til foreldrene hennes. Året etter stadfestet Lagmannsretten denne domsavgjørelsen. Jeg husker ennå hvor merkelig jeg syntes det var. I den samme dommen ble fetteren nemlig frikjent for drapet på Birgitte Tengs. Hvordan i huleste kunne han da bli dømt til å betale oppreisningserstatning til de pårørende?

De tre fagdommerne i lagmannsrettens jury fant det så sannsynlig at fetteren var drapsmann, at han på tross av juryens frifinnelse av ham, ble dømt til å betale 100 000 kroner i erstatning til Birgitte Tengs’ foreldre. De hadde tross alt mistet sitt eneste barn!… Jeg var ikke den eneste som stilte meg uforstående til dette. Mannen ble frikjent, men samtidig ikke frikjent?

Dette var altså for 10 år siden. Birgitte Tengs ble funnet drept 3 år tidligere, i 1995. I dag melder avisene at saken nå skal gjenopptas, fordi det skal ha skjedd «en misforståelse» i etterforskningen. Dét er iallefall politiets forklaring. Den angivelige “misforståelsen” ligner dog mer på en stor unnlatelsessynd enn på noe annet, spør du meg.

Fortsett å lese »

Lørdagsjazzen må nedlegges!

NB! Saken er oppdatert nov. -08: Jazz i Arkivet får bestå!

På grunn av stivbeinte, nye skjenkeregler – innført av like stivbeint tenkende lokalpolitikere – må det tradisjonelle jazztilbudet på Arkivet i Stavanger legges ned.

Arkivet ligger i kjelleren til puben Newsman. Lørdager mellom kl. 1400 og 1630 har profesjonelle- såvel som amatørjazzmusikere spilt og underholdt et jazzelskende publikum i det lille lokalet. Og det har de gjort i snart 12 år.

Jazz i Arkivet

Etter planen skal også jeg være med som pianist og vokalist der i høst – sammen med denne kvartetten.

Fortsett å lese »

Sårt tiltrengt nødhjelp holdes tilbake

Mange indiske fiskere som ble ofre for tsunami-katastrofen i 2004, ser seg i dag nødt til å selge nyrene sine for å overleve. Cirka 7000 kroner får de for en nyre. Samtidig sitter Røde Kors-bevegelsen med milliarder av ubrukte kroner fra den store innsamlingsaksjonen.

Bare 11% av de i alt 14 milliarder kronene har organisasjonen brukt på nødhjelp. Hele 7 milliarder kroner står fremdeles ubrukt, til tross for at behovene mange steder er enorme, ifølge Stavanger Aftenblad. Og begrunnelsen for dette?

Tsunamikoordinator Johan Schaar fra Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC) sier:

Organisasjonene er under stort press fra media, giverne og ofrene, som mener pengene må brukes raskt. Men dette må samtidig balanseres opp mot hensynet til kvalitet og bærekraftige resultater.

Balansér meg her og der… Å hjelpe de stakkars menneskene slik at de slipper å selge sine indre organer for penger, er mer enn bærekraftig nok, spør du meg!