Klinten fra Hveten

Utdrag fra en dialog – eller iallfall et forsøk på sådan:

(De grønne og røde fargene er lagt til av meg.)

 
Hun:
Basert på hva mennesket til nå tross alt besitter av empiriske data, må det etter mitt skjønn være mer nærliggende å spørre “Hvorfor skulle andre planeter ikke ha betydning også når det kommer til jordens klima?”.

Han:
Hvor er de empiriske bevisene for at planetene er skyld i global oppvarming?

Hun:
Hadde jeg sett slike bevis, så hadde jeg ikke

• understreket at det er noe jeg TROR basert på min astrologiske innsikt forøvrig. (Da hadde jeg sagt at jeg VET det, også.)
• reist spørsmålet “Hvorfor skulle planetene ikke ha betydning også når det kommer til jordens klima?”. (Da hadde jeg konstatert at de HAR det.)



Lengre enn å konstatere det, kommer vi ikke, slik jeg ser det. Ingen av oss kan jo besvare disse spørsmålene, da vår viten ikke strekker til. Vi kan bare stille dem.

Han:
Påstanden om at planetene skal kunne stå bak global oppvarming blir jo da totalt irrelevant. det blir en påstand som henger i luften uten mening.

Hun:
For andre gang: Lær deg forskjellen mellom en påstand og en problemstilling. (Evt.: Les hva jeg skriver.)

Han:
Det kan ikke eksistere en “problemstilling” uten å definere hva denne eventuellt går ut på.
(…)
Så langt jeg vet er det spådd en ny istid av enkelte astrologer, noe som per definisjon ikke akkurat underbygger påstanden om at planetene styrer global opparming?

Hun:
“Det kan ikke eksistere en “problemstilling” (…)”. Ja vel, så kall det et “spørsmål“, da, om du vil! For tredje gang: Poenget var at det ikke er noe jeg påstår (eller har bevis for), men et spørsmål jeg ser grunn til å reise! (Bruk littegrann godvilje istedenfor å kverulere på hver lille detalj/ordfeil. Grøss.)

Han:
(…)
MEN, tilslutt kom det altså fram at Hun mener dette var et SPØRSMÅL! OK, da er vi jo kommet lengre.