Å bli kroppsvisittert av flyplasspersonell er én ting. For noen uker siden ble jeg temmelig irritert da jeg opplevde nettopp det. Jeg har likevel ikke vurdert å slutte å reise med fly. Så plagsom var ikke opplevelsen, akkurat. Riktignok følte jeg meg behandlet som en terrormistenkt, men alt i alt har det likevel vært verdt å reise med fly.
Ja, faktisk lar jeg meg kroppsvisittere når som helst fremfor å måtte gå med elektrosjokk-apparat på håndleddet, for eksempel. Bergens Tidende avslører i dag at du som flypassasjer i fremtiden kan måtte finne deg i å bære et slikt armbånd, slik at flyselskapet kan uskadeliggjøre deg dersom de ser grunn til det. Uskadeliggjøre innebærer i så fall at de lammer sentralnervesystemet ditt.
Ikke søren om jeg kommer til å legge livet mitt i flyselskapets hender på den måten! Dette er jo folk som stadig ser spøkelser på høylys dag, og som overreagerer såsnart de mener det er et "faresignal" ved deg. Deres vurderingsevne og situasjonsbedømmelse later ikke til å være mye intuitiv, for å si det mildt. Da er det en skremmende tanke at nettopp disse skal kunne trykke på en knapp som setter deg ute av spill…
Nei takk! Innfør dette, og jeg har reist med fly for siste gang.
Arkivert i 
Stikkord: 
Dette er selvsagt horribelt, og hvis ikke flyindustrien kan løse sikkerhetsproblemet på annen måte, bør hele industrien legges ned.
På den annen side så er vel dette et resultat av det orwellske samfunn. Når folk først er blitt vandt med slikt, kan vi vel akseptere andre frihetsberøvende systemer enklere.
Skremmende.
Helge,
Ja, dette er en skremmende utvikling.
Kanskje jeg skal lese boka “1984″ av George Orwell. Har sett ham bli referert til flere ganger.
ALLE bør lese 1984. Orwell skrev boka som fiksjon, men som en kommentar til det han allerede i 1949 observerte av løgn og midler for kontroll tatt i bruk mot befolkningen av “demokratiske” regjeringer.
Selvsagt er ting satt på spissen i boka. Men det verste er at mange av de ting han omtaler er en realitet for lenge siden.
Et av hans mest kjente uttrykk er “Krig er Fred”, og det er jo almennt brukt idag. Ingen land går idag til krig – de kjemper jo bare for fred!
Å bruke ords rette betydning er ikke alltid politisk salgbart. Men når Norge sender soldater til Afghanistan, så sender vi dem jo vitterlig ut i krig – uavhengig av om en synes det er riktig eller ei. Som et eksempel.
Det høres ut som ei bok for meg, opptatt som jeg er av ordbruk og ords betydning, såvel som i myndighetspraksis, jus og urett. Takk for tipset!
…
Søkte nettopp på biblioteket, og ser at den bare finnes på engelsk. Litt overraskende, hvis den er så kjent og populær som jeg har fått inntrykk av.