Inkonsekvente holdninger til barns rettsvern

Barn er definitivt blant dem som får sine interesser dårligst ivaretatt i vårt rettssystem. De er tross alt "bare barn", liksom. Som barn anses vi å ha mindre menneskeverd enn voksne, virker det som.

En mor i Telemark skal ha mishandlet sin 4 år gamle datter. Etter lovens hovedregel tilsier dette ubetinget fengsel, men moren slipper å sone fengselsstraff fordi hun er omsorgsperson, meldte TV2 sist uke. Dette har fått mange til å reagere, blant annet på Facebook, hvor noen har kommentert:

– Burde det ikke vært omvendt. Fått fengsel fordi hun var omsorgsperson […]?

– Skulle ha fått dobbel straff fordi hun er omsorgsperson!!

Angivelig mener flere at det å inneha omsorgsrollen burde tilsi skjerpet straff istedenfor strafferabatt. Jeg følger absolutt tankegangen, men samtidig kan jeg ikke unngå å observere en viss inkonsekvens her. For i de tilfellene hvor krenkelser begås mot barnevernsbarn, ja der er folk kjapt ute med å forsvare omsorgspersonen(e). Da kommenterer mange:

"Alle mennesker kan gjøre feil, også barnevernsansatte" – og så nøyer man seg ofte med den betraktningen.

"Pytt pytt, sånt som skjer" med andre ord. Barnevernsbarn er blant de mest rettsløse av oss alle. Urett begått mot biologiske barn får ihvertfall mediedekning, om ikke annet – med dertil sterkt engasjement fra folk i kommentarfeltene. Men når så du sist en avis lage overskrifter som: Barnevernsleder slipper fengsel, for eksempel for å ha brutt straffeloven §261 og regelrett kidnappet barn? At TV2 unnlater å poengtere slikt har jeg vist eksempel på tidligere.

Det å ha omsorg for barn som sin yrkesmessige oppgave, burde ikke det gjøre det desto mer straffbart å begå overtramp mot barnet?Vi blir ikke så indignerte på barnevernsbarns vegne at det gjør noe. Når en omsorgsperson krenker barnet, er det etter samfunnets oppfatning tydeligvis en formildende omstendighet dersom omsorgsrollen er ens yrkesmessige oppgave, ens jobb. Hvorfor er det sånn? Jeg sier som vedkommende i kommentarfeltet: Burde det ikke vært omvendt? Det å ha omsorg for barn som sitt arbeid, sin profesjon, burde ikke det gjøre det desto mer straffbart å begå overtramp mot barnet?

Det har med ansvar å gjøre. Når vi reagerer på at en mor slipper fengselsstraff for å ha mishandlet barnet, er det naturligvis fordi vi mener at det følger et ansvar med det å ha omsorgen for barn. Ergo må man også kunne stilles til ansvar, mener vi. Hvor blir det av dette kravet når det er barnevernet som begår maktovergrep (mot barn de enten har overtatt- eller ønsker å overta omsorgen for)? Ikke får overtrampet noen rettslige konsekvenser for dem – de får ikke engang samfunnsstraff, som denne moren ble idømt. Ei heller later nordmenn flest til å være særlig opptatt av at barnevernsarbeidere som begår injurier mot barn, må stilles til ansvar. (Heller ikke media – eller våre politikere, for den saks skyld.)

Svært mange utviser en tilgivende holdning til barnevernsovergrep. Hvorfor er vi villige til å la offentlig oppnevnte omsorgspersoner slippe det straffeansvaret vi pålegger private? Er overgrepet mindre alvorlig når det skjer i kraft av ens stilling? Eller er det slik at barn som kommer i kontakt med barnevernet, ikke regnes som fullverdige mennesker med samme krav på rettsvern som oss andre?

Du kan skrive en kommentar, eller opprette tilbaketråkk fra din egen nettside.
  • Kjell Gjerde

    Ja, jeg bare spør; hva om dette hadde vært en mann..?

  • Det spørs. Hadde det vært barnets far, så tror jeg garantert at folk hadde ropt på fengselsstraff, da også. Men hadde mannen representert barnevernet, da hadde nok folk flest valgt å se mellom fingrene med overgrepet og satt det på kontoen: «barnevernet er bare mennesker og gjør feil, de også».

  • Det er bare for mange som nøyer seg med halvførte tankerekker i sånne sammenhenger. Jeg ser det stadig vekk. Man liker å gi inntrykk av at man lar seg indignere så voldsomt på de «stakkars barna»s vegne, men så snart det gjelder barnevernsbarn er det slutt på engasjementet. Da er det ingen stor sak – hva som enn blir gjort mot de barna, søkes det bortforklart med at barnevernet enten er feilbarlige eller at de «sikkert har sine grunner» – altså ren spekulasjon. Jeg klarer ikke sitte stilltiende å se hvordan samfunnet behandler barnevernsbarn som annenrangs borgere på denne måten.

  • ohansen

    Det er et stort problem her i landet at dersom du er offentlig ansatt, kan du omtrent gjøre hva du vil uten konsekvenser. Offentlige ansatte som foretar overgrep mot barn, feks barnevern, bør straffes med lovens strengeste straff automatisk, samt fradømmes retten til å jobbe med barn resten av livet.

Powered by WordPress