25. juni 2006
Her forleden ble jeg en smule flau. Idet en blir flau for et eller annet, er det nok som oftest mer nærliggende å ville gjemme seg fra omverdenens oppmerksomhet enn å offentliggjøre en bloggartikkel om saken. Dette representerer således et unntak. Så stikker den da heller ikke så dypt, flauhetsfølelsen som en feminists uttalelse forleden bragte frem i meg, at jeg trenger noe hull i jorden å synke i, akkurat. Til det har jeg altfor lite til felles med slike feminister.
La meg komme til saken. Det siste feministfremstøtet som gjorde meg flau og som fikk meg til å ville skrive dette, er en uttalelse jeg nylig leste i en feminists blogg. Uttalelsen lød:
Undertegnede og flere syns det er uriktig at kvinner først og fremst vurderes utifra utseendet sitt.
For all del; Som en generell betraktning er jeg selvfølgelig helt på linje med denne oppfatningen. Egenverdet til et menneske (ja, kvinne eller mann) skal ikke først og fremst bedømmes etter vedkommendes utseende.
Det som imidlertid forandret alt, var sammenhengen uttalelsen ble gitt i. Saken er at noen menn iblant poster bilder av såkalte «babes» i bloggene sine. Dette reagerer feminister på med dødsforakt. Ja, noen vil angivelig denne «tendensen» til livs en gang for alle, fordi kvinner på den måten «blir vurdert utifra utseendet sitt».
Altså… *kremt* En ting er at «babes»-bildene riktignok er ment å dreie seg om kvinners utseende, og slik blir de utvilsomt også betraktet. Den er grei. Jeg har ikke tenkt å sitte her og prøve å vri det om til noe annet enn det det er. Men hallo, liksom. Hvordan kommer man derfra til at dette er krenkende for kvinner?
Feministbloggeren uttrykte det riktignok ikke slik at kvinner ble «krenket». Det er mitt ordvalg, hvis rett skal være rett. Men er det mulig å oppfatte begrunnelsen hun oppga, annerledes? Jeg mener; Hva annet kunne det være å mene er galt ved at noen vurderes ut ifra utseendet, enn at det nettopp er krenkende for deres – la oss si – integritet. Nei, ikke sant… Ergo må «krenkende» sies å være en forsvarlig, nærmere presisering av hva hun/de reagerer på med de postede babes-bildene.
Nå er jeg tilfeldigvis kvinne selv, og jeg oppfatter slett ikke postingen av slike babes-bilder som krenkende for kvinner. Hvorfor ikke? Nei, hvorfor skulle jeg? Jeg anser det helt unødvendig å generalisere slik at det plent må si noe om hvordan kvinner «først og fremst» blir vurdert. Fullstendig unødvendig, mener jeg det er. Så hvorfor insisterer noen (les: feminister) på å se det sånn?
For det første trenger det slett ikke å forholde seg slik at de menn som poster babes-bilder, har en slik innstilling til kvinner at de først og fremst vurderer dem ut ifra deres utseende. For det andre er det noe som heter å se ting i sammenheng. Alt har sin tid og sitt sted, sin arena. Ja, nei, ingen må fortelle meg at menn orker å betrakte kvinner som objekter særlig lenge ad gangen. For da ble livet tomt og meningsløst. Menn behøver – og har sansen for – langt mer ved oss kvinner enn kroppene våre. De synes vi er herlige på så mange måter. Og det samme synes vel vi om dem? Iallefall gjør jeg det :)
Hvor overfladiske mener man egentlig at disse mennene er? Og det bare fordi de poster bilder av damerumper? Nei, unn dem nå littegrann rettferdighet, da.
Jeg ble som sagt litt flau. Noe som visstnok skal være et av kvinnens fortrinn her i livet, er nemlig evnen til å holde to tanker i hodet på en gang. Dette skal endog være vitenskapelig bevist. Da burde også feminist-kvinnene greie å skjønne at kvinner ikke på død og liv må bli betraktet i lys av alt de innehar som kvinne (eller menneske), hele tiden. Det blir unaturlig, kunstig. I svært mange sammenhenger er det andre ting som står i sentrum, helt andre kriterier som gjelder, enn de indre sjelskvalitetene våre. Er det et problem? På friidrettsbanen vurderes kvinner først og fremst ut ifra hvor høyt de hopper eller hvor raskt de løper. Skal vi da rope ut i protest fordi «en kvinne er da så mye mye mer!!!» Hmm?
Nei, slapp av og la det være en tid og et sted for alt. Det er det beste, og slik bevarer vi en god balanse. Ingen grunn til å dra ting alldeles ut av sine proporsjoner, heller.
