Min gode venn Nils lever virkelig opp til stjernetegnet sitt. Han ble født midt på sommeren mens solen stod i løven. Ikke bare er han velsignet med kunstneriske evner så det monner. Nils er også en raus, overstrømmende elskverdig og gavmild person. Dessuten er han glad i mennesker. Når han gir av seg selv, for eksempel i form av ros til deg, bør du ikke være av typen som har komplekser med den slags. I så fall ble det skikkelig flaut for deg, og i tillegg ville han sikkert blitt skuffet. Nils har så utrolig mye å gi, og han vil så gjerne få lov til å gi det.
I forgårs skrøt han veldig av meg for et stykke arbeid jeg hadde gjort. Å, du store verden. Superlativene stod i kø; han tok seg tid til å fremheve hver av dem, og jeg hadde angivelig alt fra det ene til det andre (samt alt som finnes imellom) av gode egenskaper. Det var så jeg nesten fikk bakoversveis. Jeg sier nesten, fordi jeg kjenner ham jo så godt, og vet hvor flink han er til å gi uttrykk for det når han verdsetter noe(n). Ikke har jeg problemer med å motta ros, heller, så den dominerende følelsen var genuin takknemlighet.
Så jeg takket, men følte samtidig en trang til å gi noe av meg selv tilbake. Det var ikke vanskelig å se hvordan det lot seg gjøre – nei, det sa seg i grunnen selv, i og med hvem skryten kom fra. Med henblikk på alle de gode egenskapene Nils hadde tillagt meg, svarte jeg derfor:
Alt det der er egenskaper ved deg selv, som du ser – og verdsetter idet du gjenkjenner dem – i meg.
Idet jeg hadde sagt det, følte jeg meg enda mer beriket enn jeg gjorde til å begynne med. Er det ikke vakkert hvordan det fungerer? Når du gir av deg selv til noen, så kommer det tilbake til deg.
I deler av India har de en standard-hilsen når de møter hverandre. Den består av ett ord: Namaste, som er sanskrit og betyr:
Med ærbødighet for det guddommelige som dveler i deg, slik det dveler i meg selv, og i visshet om at vi dermed er ett.
Så bukker de litt med hodet og holder håndflatene mot hverandre foran brystet. Tenk om vi kunne ha innført en sånn skikk også her!
Arkivert i 
Stikkord: 
