Sokrates het han, og ble 9 år gammel. Det siste året slet han tidvis med leddgikt i foten. Smertene så ut til å komme og gå, og alt i alt var det ikke verre enn at dyrlegen ville gi det litt tid og ba oss se det an. Dette var i november i fjor, og jeg blogget om det her.
Nå i høst, etter en lengre periode med fint oppholdsvær, ble det i går morges et væromslag, og det begynte å regne og blåse. Plutselig ble Sokrates skikkelig dårlig, hadde tydelige smerter i foten, klarte ikke å holde seg på pinnen og skled ned i bunnen av buret, hvor han ble liggende å skrike og klynke. Jeg vurderte å dra til dyrlegen igjen, men først lot vi ham ligge og hvile på rygg i hånden til mannen min. Jeg klippet klørne hans kortere, for det virket også som han slet med å bli sittende fast i sprinklene på buret. Etter en stund satte vi ham tilbake, og da var han rolig. Han satt stille på pinnen sin og sov. Det virket som om det vi gjorde, hjalp.
I dag morges var han også fin og rolig. Men på formiddagen hørte vi et dunk, og der lå han – død. Det var nok en akutt hjertestans, for han ga ingen lyd fra seg.
<— Her tar jeg farvel med ham.
Jeg lette og fant ei lita eske, som var akkurat passe stor til ham, og så gikk vi ut og begravde fuglekroppen like utenfor eiendommen. Jeg skrev «Sokrates, 2000 — 29. okt. 2009» utenpå esken. Da oppdaget jeg hva det faktisk stod fra før på esken, som tidligere hadde rommet en tube med Aloe Vera-lotion. Foruten et sølvfarget merke (eller logo) av en fugl som fløy oppover, stod det:
Forever Living
Det synes jeg var et veldig vakkert sammentreff, og det rørte ved meg. Vår lille venn fløy over til evigheten.
Takk for all den glede du har gitt oss, og hvil i fred, kjære Sokrates!
uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden
uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet,
ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det,
han som er over alt.
Arkivert i 
Stikkord: 
