Ja, jeg vet, det heter lunefull, ikke lunafull. Men det er fullmåne i kveld/natt. Med andre ord er La Luna full. Det må være derfra begrepet lunefull kommer. Astrologisk sett representerer Månen faktisk våre følelsesmessige reaksjoner og -behov.
Det som er typisk for fullmånekvelder, er at folk handler mer i affekt enn ellers. Politiet kan fortelle at det begås merkbart mer kriminalitet når det er fullmåne.
Selv føler jeg ikke akkurat noen trang til å gjøre noe kriminelt, men.. Typisk for meg er at jeg ikke får sove så lett. Dette har jeg begynt å legge merke til. Så nå sitter jeg her da, og skriver dette kl. 00:57. Bedre det enn å ligge i senga og se i taket.
Astrologisk hersker Månen over Krepsens tegn, og den styrer som nevnt følelsesmessige reaksjoner og -behov, ubevisste instinkter og stemnninger, blant annet.
Den av ukedagene som er oppkalt etter Månen, er mandag (eng.: Monday (”Moon-day”), fr.: Lundi (Luna = Månen).
Tags: astrologi, månen, ord og språk
Som jeg skrev i august, ble det tidligere i år innført nye skjenkeregler i byen - regler som innebar at den tradisjonelle lørdagsjazzen i Arkivet måtte nedlegges.
Et entusiastisk jazzmiljø har imidlertid stått på og kjempet for å få opprettholde tilbudet om Jazz i Arkivet lørdager kl. 1400-1630. I påvente av bystyrets endelige behandling av saken, har man uke for uke søkt og fått midlertidig dispensasjon.
Spenningen har vært stor. Nå er det endelig bestemt at Jazz i Arkivet får bestå! Stavanger Jazzforum kan bekrefte at:
Det er en glede å kunne melde at institusjonen Jazz i Arkivet vil kunne fortsette som før. Dette har blitt mulig gjennom at Stavanger Jazzforum (SJF) fra 1. november formelt sett blir arrangør av Jazz i Arkivet.
Les mer på stavangerjazzforum.no
Hurra!!
Tags: jazz
Nå vil jeg ned i vekt. Ikke lite heller, men betydelig. Siktemålet ligger langt unna, nærmere bestemt minus 24,5 kg. herfra. Det blir et sant slit å komme dit, men sånn er det bare. Når man veier 20-30 kg. for mye, er det enten the hard way eller no way.
Jeg har opprettet en egen side her for å (b)loggføre progresjonen. Den vil bli oppdatert hver søndag.
Startet i dag med en rask og god tur i høstværet. Det var lenge siden, og 45 min. gange gjorde meg både svett og anpusten.
Mer av det flotte turterrenget:
Og sånn ellers…
…så må Bloggurat gjerne plassere bloggen min på kartet.
Tags: slanking
Musikeren Halvdan Sivertsen har det klart for seg hvilke ting han ville ha prøvd å berge fra flammene dersom det oppstod brann. Først og fremst hans Bechstein-flygel fra 1915.
Såklart!, sier jeg. Dagbladet synes kanskje at den prioriteringen er oppsiktsvekkende, siden de lager en stor overskrift av det?
Bildet: Mitt eget Bechstein-flygel fra 1919 (restaurert 2008).
Tags: piano
Bildet, som er fra juni 1968, er begynt å bli ødelagt i kanten. Derfor har jeg nå scannet det over på data. Jeg må bare ta vare på det.
Her var jeg 1 år gammel og koste meg med pianoet hjemme i stua.
Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli, vet du.
Pianoet var av merket Jacob Knudsen. Ikke spesielt godt i klangen, men det gjorde nytten og ble veldig mye spilt på. Dette var pianoet jeg øvde på i hele min oppvekst og frem til jeg var nitten, da jeg flyttet på hybel og kjøpte meg et Yamaha el-piano.
Tags: bilder, piano
Det er noen som driver og griser til gjerdet vårt med tagging. Sånn så det ut her forleden dag:
Den spraymalingen må koste litt, tenker jeg. Så uflaks da, for nå ser det nemlig slik ut igjen:
Vår respons er konsekvent; vi maler over taggingen så fort vi kan med hvit maling. Ethvert “budskap” blir stående bare kort tid før det igjen er borte. Det burde vel på sikt virke demotiverende for taggere, eller kanskje motsatt - at de stadig ser blanke ark å utfolde seg på? Uansett skal det i så fall bli moro å se om de kan matche vårt forbruk av maling.
Tags: tagging
Det lynte og tordnet her i Stavanger i går kveld, akkurat som TV2s værvarsel hadde forutsagt at det ville. Storm Weather Center, som de heter, har dog en noe pussig fremstilling av fenomenet, må jeg si. Når TV-meteorologene melder om at det kommer til å bli lyn et sted, sier de at det blir “fare for torden”.
En skulle nesten tro at de mangler kunnskap, men de snakker nok mot bedre vitende bare. Og nettopp det irriterer meg.
Hva er vitsen i å snu ting så på hodet og fremstille det som om torden er farlig? Tenk for eksempel på barn; de snapper ofte opp ting de hører voksne si og suger det til seg som lærdom, de. Og dette er jo bare tøv, det er da lynet i seg selv som er det farlige, ikke lyden av det. - Det blir fare for lyn, skulle meteorologene ha sagt.
Hvis vi ikke korrigerer språket i henhold til den kunnskap vi har, ender vi opp med å prate en masse meningsløst tull.
Et annet eksempel jeg kan komme på i farten er hva man kaller det fenomenet som oppstår når Månen passerer i bane mellom Jorden og Solen:
På tross av det vi i dag vet, nemlig at deler av Jorden formørkes fordi Månen kaster skygge, benevner man fremdeles dette som en “solformørkelse” - som om det er Solen som blir formørket eller “spist opp av Månen”, slik de trodde i oldtiden.
Tags: ord og språk
Den svenske gutten Morgan (16) var 13 år da barnevernet tok ham med på “en liten tur”. Etter sigende skulle han få komme tilbake til skolen samme dag. Men der løy barnevernet til ham. Turen gikk nemlig til et hjem for kriminelle ungdommer - senere til et fremmed privathjem. “Turen” varte i 2-3 år.
Et hjem for unge kriminelle? Hva hadde han gjort? Ingenting. Han bare veide for mye. Som 13-åring veide Morgan 128 kilo, noe legen hans mente var å regne som mishandling fra morens side. Barnevernet var selvsagt helt enig og fikk gutten tvangsfjernet fra hjemmet.
På det nye stedet fikk ikke Morgan ha noen telefonkontakt med hjemmet sitt. Og som om ikke det var nok, skal han endatil ha blitt mishandlet - denne gang på ordentlig. Han forsøkte å rømme fra barnevernet og hjem til moren flere ganger.
Etterhvert la gutten på seg ytterligere 20 kilo. Etter 2-3 år fikk han flytte hjem igjen.
(Kilde: VG)
Tags: barnevern
I går dro vi en tur til Kvadrat kjøpesenter. Etter å ha handlet det vi skulle, bestemte vi oss for å ta en kaffekopp. To kopper, rettere sagt: Én til hver, pluss 1 bit mini-sjoko…-et-eller-annet til meg.
Pris? 73 kroner, takk! (Kr. 25,- pr. kaffekopp, og 23,- for en munnfull med minisjokobit.) Oi, bakoversveis.
Foruten oss var det bare 2 andre gjester på caféen. En ti-tolv av bordene stod tomme. Og er det rart? Jeg synes ikke det. Hvor mange har vel råd til å henge på café når prisene er så uanstendig høye?
Tenk om vi kunne hatt en sånn kultur som de har i endel andre europeiske land, at befolkningen samles på caféer daglig, hvor de spiser, drikker, røyker, prater og nyter livet. Det hadde jeg syntes var kjempekjekt. Men det er nok helt utenkelig. Og det er ikke det kjølige klimaet vårt som gjør det uaktuelt. Caféene må jo ikke plent være utendørs hele året, heller. Men det er klart at når caféene satser på kortsiktig profitt fremfor å holde et prisnivå som tiltrakk en større regelmessighet av gjester, så er det nokså håpløst.
Tags: penger
Det var en fin høstdag i oktober 1998, solen skinte, og jeg var en vakker brud i hvit kjole med slep. Han sa ja, og jeg sa ja, og så “red vi inn i solnedgangen”… Mimre mimre…
Jeg trodde sånt bare skjedde i eventyrene, jeg, men lykken jeg følte den gangen har nå vart i ti år. I dag er det den 10.10., og vi har 10 års bryllupsdag! Faktum er at vi har det enda bedre sammen i dag enn noen gang.
I likhet med mange andre ektepar var det på arbeidsplassen vi møttes. Vi jobbet begge på nattklubben Cobra - han som klubbvert, jeg som croupier. Våren 1998 ble jeg bare mer og mer forelsket i ham. Jeg husker hvordan jeg gledet meg til å gå på jobb! En maikveld var det lite gjester, og vi stod og pratet. Da tok jeg sjansen på et aldri så lite fremstøt. Jeg ga ham visittkortet mitt med adressen og telefonnummeret mitt på. På baksiden hadde jeg skrevet til ham med penn:
Jeg blir glad hver gang jeg ser deg.
Slik begynte det. Deretter skjedde ting raskt. Bare 3-4 uker senere flyttet vi sammen og forlovet oss, og etter 3-4 måneder giftet vi oss. Kort tid, ja, men hvorfor vente når man vet hva man vil? Snakk om å være ment for hverandre… Ifølge en klarsynt har vi vært kjærester også i et tidligere liv, han og jeg. Det tror jeg på. Vi føler iallefall at vi har en sjelelig forbindelse. Åh, som jeg elsker ham!
Se bare hvor skjønn han er; Da jeg kom inn på badet i morges, fant jeg dette:
SMELT!
Tags: personlig
Gå til neste side