Politikk, romantikk, eller bare et spill med ord

Etter ni måneder med ny ekteskapslov har nesten en tredel av de totalt 2000 registrerte partnerskapene her i landet blitt omgjort til å hete «ekteskap». Resten har latt være å skifte navn på sin sivilstand. Dette går frem av ny statistikk fra SSB.

Saken om kjønnsnøytralt ekteskap ble trumfet gjennom ved hjelp av generelle slagord om «homofiles rettigheter». De som skrek høyest om dette, påstod hardnakket at ekteskap og registrert partnerskap ikke har samme juridiske status. Selv prøvde jeg gjentatte ganger å meddele endel debattanter at dette var feil, men hvor mye jeg enn understrekte at de to variantene av formalisert samliv har akkurat samme juridiske status med de samme rettigheter og plikter, så nyttet det ikke. Brølapene (hvorav de fleste var heterofile) nektet å høre på det øret og fortsatte bare å gjenta slagordene sine i noe som lignet blind trass:

— Homofile par må få lov til å innstifte sitt samliv formelt, i likhet med heterofile par!

— Det er urettferdig for homofile at de ikke kan inngå ekteskap!

— Hvorfor skal ikke homofile ha de samme rettighetene som heterofile?

osv. osv..

Nå som tiden har gått og disse kverulantene (dere vet selv hvem dere er) formodentlig har roet seg ned litt, bør de sette seg godt tilrette, trekke pusten og prøve å ta til seg noen nakne fakta for en gangs skyld. Angående den nevnte statistikken skriver VG Nett i dag følgende, som bekrefter den realitet jeg hele tiden har påpekt:

Om det ligger romantikk eller politikk bak, sier statistikken ingenting om. En konvertering har nemlig ingen praktiske konsekvenser. Rettigheter og plikter er de samme enten paret er gift eller lever i registrert partnerskap.

Jeg gjentar:

En konvertering har ingen praktiske konsekvenser. Rettigheter og plikter er de samme enten paret er gift eller lever i registrert partnerskap.

Om det er romantikk, politikk eller noe annet som får registrerte partnere til å kalle sitt samliv «ekteskap», vet bare de selv. Uansett blir det bare en lek med ord og har ingenting med «homofiles rettigheter» å gjøre, det innrømmer altså omsider en av landets største aviser. Den «uhyre viktige» kampen for å få omdefinert ekteskapsbegrepet kan kokes ned til et rent spill med ord, hverken mer eller mindre.

 

Relaterte poster:

Hjemmelaget leppestift-palett

Jeg har mange leppestifter liggende, og som jeg glemmer å bruke fordi jeg ikke husker hvordan alle fargene er. I dag har jeg derfor laget en leppestift-palett. Det var gøy, og nå kan jeg raskt og enkelt se hvilke leppestifter jeg har.

Slik gjorde jeg:

Først måtte jeg desinfisere alt utstyret med Isopropanol. Disse tomme skålene skal romme hver sin leppestift. (Jeg fant dem på eBay, med de små magnetene til.)

Les resten av innlegget »

Er nakenbilder av deg og meg mindre uanstendig?

Etter terrorforsøket på et fly mellom Amsterdam og Detroit i julen, har man nå planer om å skjerpe sikkerhetstiltakene ved flere av de største flyplassene i Europa. Som et ledd i dette vil man installere nye spesialkameraer som gjør at man kan se gjennom flypassasjerenes klær. På den måten vil man kunne avdekke om noen har gjemt en bombe eller andre skumle objekter innunder klærne.

Slike apparater viser tilnærmet nakenbilder av passasjerene på en dataskjerm, skriver dagbladet.no. Etter dette bildet å dømme, minner det strengt tatt mer om en silhuett, etter min mening (en slags «grå alien silhuett», som en leser/debattant så treffende har formulert det).

Ikke alle er imidlertid enige om hvilken valør slike bilder kan sies å ha. Terri Dowty i organisasjonen Action for Rights of Children mener at det vil være uanstendig å scanne barn som går gjennom sikkerhetskontrollen. Ja, hun går endog så langt som å hevde at det bryter mot en britisk lov som forbyr produksjon av uanstendige barnebilder. Nå kan ikke jeg skjønne hva som skulle være så uanstendig med slike grå «alien-silhuetter» at det gjør noe, men i byen Manchester har Dowtys utspill faktisk resultert i et vedtak om at barn og unge under 18 år ikke skal scannes. Tydeligvis er det flere enn Dowty som ser noe pornografisk ved slik kroppsscanning.

Det forstår ikke jeg, som sagt, men greit nok. Det jeg har større problemer med å forstå, er hva som i så fall gjør scannede bilder av barn mer uanstendige og pornografiske enn den voksne utgaven?

– Åh, men hvorfor sa du ikke det med én gang!?

Utdrag fra en dialog – eller iallfall et forsøk på sådan:

(De grønne og røde fargene er lagt til av meg.)

 
Hun:
Basert på hva mennesket til nå tross alt besitter av empiriske data, må det etter mitt skjønn være mer nærliggende å spørre «Hvorfor skulle andre planeter ikke ha betydning også når det kommer til jordens klima?».

Han:
Hvor er de empiriske bevisene for at planetene er skyld i global oppvarming?

Hun:
Hadde jeg sett slike bevis, så hadde jeg ikke

  • understreket at det er noe jeg TROR basert på min astrologiske innsikt forøvrig. (Da hadde jeg sagt at jeg VET det, også.)
  • reist spørsmålet «Hvorfor skulle planetene ikke ha betydning også når det kommer til jordens klima?». (Da hadde jeg konstatert at de HAR det.)

Les resten av innlegget »

Når skal jeg lære…

Noen visdomsord sagt av Václav Havel, eks-president i tidl. Tsjekkoslovakia:

Hold deg i selskap med dem som søker sannheten, men løp vekk fra dem som har funnet den!

Sukk…

Mange budbringere med flotte budskap

Som tidligere blogget, har jeg hatt gleden av å delta i Thomas Moens prosjekt Mitt budskap til verden sammen med mange andre bloggere. Bidragene våre har Thomas satt sammen til en videofilm, som jeg synes ble utrolig flott!

Se selv, her er den! Og hvem vet, kanskje vil ett av budskapene treffe deg spesielt?
(Mitt bidrag kan ses 4:52 min. uti filmen.)


 

Mitt budskap til verden

Bloggeren Thomas Moen har oppfordret andre bloggere til å formidle sitt budskap til verden ved å skrive det på hånden og ta et bilde.

Dette er mitt budskap:

Hjelp andre!
 

En kvinnegreie å trene bort overvekt

På treningssenteret i går kom jeg i prat med en annen som også trente der. Vi holdt begge på med mageøvelser. Jeg satt bakoverlent og vred overkroppen fra side til side med en 6-kilos ball i hendene, noe jeg etterhvert kjente i ryggen. Denne mannen registrerte det og fant det beleilig å bemerke at han savnet enkelte rygg-apparater her inne, apparater som de hadde hatt da treningssenteret holdt til i de gamle lokalene.

Vi småpratet litt om det før han så gikk over til å nevne at det var fint å se endel pensjonister gå og trene der om dagene. Mange pensjonister er for passive, sa han, de utvikler diverse fysiske plager fordi de sitter for mye hjemme foran TV-skjermen. Vi var begge skjønt enige om at da var det mye bedre å bruke noe av ens tid på trening. Så fortalte han at det var på grunn av ryggproblemer han hadde begynt å trene.

— Akkurat, ja vel, svarte jeg og nikket forstående.

Jeg oppfattet det som veldig hyggelig av ham å dele litt om sin egen situasjon på denne måten, så jeg valgte til gjengjeld å fortelle hvorfor jeg selv trente:

— Jeg skal ned i vekt, jeg.

Hvorpå han svarte (i et dalende stemmeleie):
Les resten av innlegget »

En glad fugl

Nå som undulaten vår ikke lengre er blant oss, er det blitt så rart og stille i huset. Vi har tross alt hatt ham i 9 år, og det var kvitring omtrent dagen lang. Jeg tar meg selv i gang på gang å kikke bort til vinduet der fugleburet har stått, for å se til at fuglen er OK. Men akk, han er jo ikke der :’-(

Heldigvis er han "foreviget", for tidligere i år gjorde jeg et videoopptak av ham. Det viser hvor oppspilt han var da han hadde fått en ny lekekamerat i plast. Litt nølende og usikker, kanskje, men samtidig ivrig og glad. Se hvor morsom han var, og hør den skjønne kvitringen hans!


 

Vår kjære undulat døde i dag

SokratesSokrates het han, og ble 9 år gammel. Det siste året slet han tidvis med leddgikt i foten. Smertene så ut til å komme og gå, og alt i alt var det ikke verre enn at dyrlegen ville gi det litt tid og ba oss se det an. Dette var i november i fjor, og jeg blogget om det her.

Nå i høst, etter en lengre periode med fint oppholdsvær, ble det i går morges et væromslag, og det begynte å regne og blåse. Plutselig ble Sokrates skikkelig dårlig, hadde tydelige smerter i foten, klarte ikke å holde seg på pinnen og skled ned i bunnen av buret, hvor han ble liggende å skrike og klynke. Jeg vurderte å dra til dyrlegen igjen, men først lot vi ham ligge og hvile på rygg i hånden til mannen min. Jeg klippet klørne hans kortere, for det virket også som han slet med å bli sittende fast i sprinklene på buret. Etter en stund satte vi ham tilbake, og da var han rolig. Han satt stille på pinnen sin og sov. Det virket som om det vi gjorde, hjalp.

Les resten av innlegget »

Powered by WordPress