I går var vi ute og spiste med min svigerfamilie. På forhånd var jeg innstilt på å la eventuelle poteter, ris eller pasta ligge igjen på tallerkenen, og det bød heldigvis ikke på problemer. Retten jeg valgte, var en gryte av lammekjøtt, aubergine, squash, paprika, løk og tomatsaus. Det fulgte med bulgur, båtpoteter og to små skiver brød ved siden av, men det holdt jeg meg unna. Jeg spiste meg bare passe mett på lammegryte og satte igjen resten. Som drikke hadde jeg isvann.
Maten smakte godt. Det spørs om tomatsausen kanskje inneholdt litt for mye karbo, men jeg kan jo ikke være helt fanatisk, heller. Etterpå ble det en kopp kaffe. Kaffe’n ble servert med en liten pose sukker på skålen, såklart. Søtt skal det jo være. Men ikke for meg. Dessert (med en eller annen variant av vaniljeis ++) takket jeg også nei til.
Sant å si ble jeg litt fristet både av brødet og av desserten, men bare det å være konsekvent gir i grunnen en god følelse, det også. Som om det ligger en helt egen tilfredsstillelse i det. Har du opplevd det?
Jeg håper den tilfredsstillelsen vedvarer, for nå er jeg inne i en god fase igjen og er innstilt på å være disiplinert. Dessverre ble februar måned en eneste stor utskeielse, så når det gjelder vekten, er jeg helt ute å kjøre. Kjedelig, men ikke søren om jeg gir meg for det! Jeg gir meg ikke før jeg er i mål! Det har jeg sagt, og det mener jeg. Basta!