Vi er inne i førjulstiden, og det ser ut til at begrepet advent får en helt spesiell betydning for meg dette året. Jeg hadde veiedag i går, og vekten stoppet på 74,4 kg.. Bare 900 gram til, så har jeg tatt av 20 kg.! Det har vært mitt delmål siden juni (!), så jeg ser virkelig frem til den dagen jeg passerer den milepælen.
Forøvrig kan jeg nå skimte også det endelige målet i horisonten! Jeg ligger bare 5,4 kg. fra målstreken, dere!!
Ellers, når det gjelder nederlaget ved å ha mistet/tapt ens favorittklesplagg, er det aldri så galt at det ikke er godt for noe. OK, jeg måtte gi slipp på «drømmen» om å gå med Levis-buksa mi, men hva har jeg fått i stedet?!
En splitter ny outfit! Ikke fra en stormote-avdeling denne gangen, men fra en helt vanlig klesbutikk!
Jeg kan til og med gå med støvletter, jo. Tenk, det har jeg aldri gjort før! Bortsett fra ridestøvlettene jeg brukte som hestejente da jeg var tenåring, har jeg aldri eid et par støvletter. Da var det kanskje på tide, eller??
:-D
Jeg føler meg meget vel i disse klærne – faktisk mer vel enn jeg ville ha følt meg i Levis-buksa, tror jeg. De er ytterst behagelige å ha på, og jeg nyter det!
Var de ikke fine, forresten? Hver sin smak, selvsagt. Selv falt jeg helt for disse plaggene da ekspeditøren fant dem frem, en etter en. Jeg måtte nemlig ha hjelp til å finne «min stil», for jeg hadde i utgangspunktet ikke mer enn en vag anelse om hva jeg var ute etter. Ekspeditøren var således av uvurderlig betydning for meg. Jeg hadde aldri i livet klart å sette sammen denne outfiten uten henne. She made my day, rett og slett (og jeg hennes? Jeg tror hun var glad for dette salget, hehe, for jeg kjøpte enda flere ting, også). Hurra for dyktige og serviceinnstilte butikkekspeditører!
Kall meg gjerne forfengelig, for det er utvilsomt en side ved meg, det også. Og hva så?
Som jeg svarte til VG da jeg stod frem i avisen sist vår:
Fortsett å lese «I påvente av neste milepæl»
