Aldri gi opp!

Der satt den!!!! 🏆

23. mars 2023 stoppet vektnålen på 68,8 kg.

14 år, 4 måneder og 13 dager tok det. Ikke akkurat det tidsperspektivet jeg hadde ved oppstart av Prosjekt Ned i vekt i 2008 her på min slankeblogg.

Men i dag oppdaget jeg at jeg jammen har nådd målet fra den gangen, som var å få kroppsvekten ned fra 93,5 (og en tilstand av fedme) til en normalvekt på 69 kg.

Sensommeren 2011 kom jeg vel å merke til et veiskille, hvorifra jeg lot alt handle om HELSE fremfor vekt og slanking. Det var et bra valg, som har vært helt avgjørende for min suksess.

Slanking og helse

Nå har jeg vært i tenkeboksen en god stund. Ja, jeg har bedrevet mer tenkning enn slanking en periode nå. Mitt Prosjekt Ned i vekt er ikke ennå fullført, men etter 2 ½ år innser jeg at dette med slanking er noe jeg ikke lengre klarer å engasjere meg for. Tanken på å «bli slank» er blitt mindre vesentlig for meg enn andre ting – som helse, først og fremst.

God helse er et tema som opptar meg stadig mer. Det har fortsatt med kropp å gjøre, og jeg mener fortsatt at kroppsvekten har betydning for helsa. Dessuten; så overvektig som jeg var for 2 ½ år siden, og så andpusten som jeg ble av å bevege meg (med tilhørende smerter i brystet), var det uten tvil det å gå ned i vekt som var det viktigste jeg kunne ta tak i akkurat da.

lailasommer11Etterhvert som kiloene forsvant, ble formen bedre, og jeg kunne trene mer intenst. Senere la jeg om kostholdet til lavkarbo, hvilket skulle vise seg å gi enda flere helsemessige gevinster: Utslett på huden forsvant, og det samme gjorde magetrøbbelet jeg så ofte var plaget med. Bedre tannhelse må også nevnes. Jeg har ikke hatt hull i tennene siden jeg begynte med lavkarbo, og tannlegen har bemerket at det er stor forskjell på før og nå!

På et tidspunkt hadde jeg gått såpass ned i vekt at jeg kunne forlate «stormote»-avdelinger og begynne å kjøpe klær ved vanlige klesbutikker.

Dette har vært litt av en reise. Selv om det fortsatt er et stykke igjen til det uttalte målet mitt (å veie 69 kg.), er livskvaliteten allerede såpass forbedret at jeg vil betegne forskjellen som skjellsettende. Jeg merker at det å være i form og ved god helse betyr mer for meg enn hvilket tall vekten stopper på.

En viktig årsak til at jeg føler det sånn, er nok også de kronisk vonde armene mine, som til stadighet setter meg ut av spill. Forrige uke kunne jeg både øve på piano og gå lange turer i naturen uten problem. De siste fire dagene har jeg sittet her med smerter i venstre skulder, som stråler ned gjennom armen. Når jeg da kompenserer ved å bruke høyrearmen desto mer, går det etterhvert ut over den, også. Slik blir jeg nokså immobilisert. En slik påtvungen passivitet trigger i neste omgang min trang til å overspise, og så har en det gående.

Hva jeg derfor ønsker meg, er ikke først og fremst en slank kropp, men en frisk, sterk og fit kropp!

Jeg fikk booket en time hos fastlegen mandag om 1 uke, men jeg har såpass vondt at jeg nå har ringt og fått fremskjøvet timen til i ettermiddag. Jeg er nokså sikker på at skulderen er betent. Det er ikke første gang det skjer, heller. Dette har jeg hatt to ganger før – én gang i hver skulder. Hva det kommer av, aner jeg ikke – og akkurat dét er veldig frustrerende. Hadde jeg bare visst hvorfor dette skjer eller hva jeg gjør galt, så kunne jeg ha unngått det!

Nå har jeg brukt tre formiddager på å skrive dette innlegget – med høyre hånd – så nå skal jeg avslutte. Når jeg etterhvert blir frisk fra dette her, skal jeg for alvor begynne å trene opp kroppen, slik at den blir sterkere og mer motstandsdyktig. Da blir det ikke å handle om slanking, men om å holde seg fit og i form! Så får den videre vektnedgangen heller komme som en konsekvens derav. Kan hende velger jeg å opprette en ny blogg i den anledning, uten hovedfokus på slanking, men det får jeg bestemme senere.

Tøffe tak

Hei sveis! Nå har det vært liten eller ingen aktivitet her inne en stund. Her kommer en liten oppdatering.

Det har vært noen tøffe uker med mye sykdom her hjemme, og jeg har ikke vært i stand til å tenke på slanking. Helsetilstanden er nå endelig i ferd med å normalisere seg, men min allmenntilstand er fortsatt svekket. Jeg er nokså sliten og redusert. Lagt på meg har jeg også. Hvor mye, vet jeg ikke, og jeg vil ikke vite det, heller, så jeg har latt være å veie meg. Hadde jeg gått på vekten nå, så hadde jeg mistet motet, tror jeg. Det holder at det merkes godt på buksene.

Vektskjemaet vil ikke bli oppdatert før jeg er tilbake i slankemodus og vekten igjen peker nedover.

Nå ser jeg frem til å bli helt frisk, ser frem til våren og til å komme meg opp og ut!

Les og lær, snusfornuftige!

Jeg har ingen fysiologisk sykdom som har gjort meg feit. Men jeg bærer på ting som har tvunget meg til å kompensere med mat.

Dette – og mer – skriver Rolf-Arne Schulze i sin bloggpost Takk og lov, noen med tyngde snakker Kari Jaquesson i mot. Jeg anbefaler alle å lese den, men henstiller spesielt til Kari Jaquesson og andre snusfornuftige i den pågående fedme-debatten om å prøve å ta til seg det denne mannen åpent forteller.

Hvis dere gidder, da. Det spørs kanskje…

 

Relaterte poster:

— Vis meg din overvekt, og jeg skal si deg hvem du er! (jan. -08)

Uke 20 – Her skjer det ting

Denne uka begynte med et kraftig tilbakesteg. Allerede natt til mandag ble jeg innlagt på sykehus med noe som kunne ligne et begynnende hjerteinfarkt, men som i løpet av tirsdag viste seg å være «bare» en muskelskade i brystet og armen. Følgelig har jeg forholdt meg passiv og bare slappet av hele uka. I skrivende stund er jeg mye bedre, og jeg tar ikke lengre smertestillende. Fredag tok jeg en spasertur til butikken og tilbake, tilsammen 25 min.. Det er all mosjonen jeg har hatt denne uka.

Vekten har gått opp 0,4 kg. siden forrige søndag, men det gjør ingenting. Jeg begynner å føle meg klar for å mosjonere igjen, så om kort tid er jeg atter i bevegelse.

I så måte har jeg fått uventet hjelp, nesten som en gave fra oven, og jeg skal nå prøve en (for meg) ny treningsform; Pilates. Utstyr verdt flere hundre kroner, inkl. 2 stk. instruksjons-DVDer, kom helt overraskende i posten denne uka, som en gave til meg! Hjertelig takk til Rikke Schillinger v/Pilates Room i Oslo!

Pilates-utstyr

Jeg har ingen kjennskap til Pilates fra før, så dette er jeg spent på å prøve. Det hadde sikkert vært en fordel å få bygget opp kroppens muskulatur fra bunnen av (slik det står å lese om Pilates), slik at jeg kan unngå flere muskelskader (m/sykehusinnleggelse) i fremtiden. Sånn sett var dette utrolig godt timet!

Forhåpentligvis vil jeg også kunne stramme opp kroppen (spesielt magen) ved hjelp av dette. Jeg er litt opptatt av det, også. Etter et stort vekttap kan man jo lett bli litt «slapp i fisken» hvis man ikke gjør nok oppstrammingsøvelser. Det vil jeg helst unngå! Derfor var dette en alle tiders gave å få.

Nå er det opp til meg å sette av nok tid til å jobbe med dette – minst 2 ganger i uka, i tillegg til sykling og/eller gåturer. Jeg må innrømme at tanken ikke frister noe særlig, ettersom det vil kreve endel tid, konsentrasjon og terping av spesielle teknikker, men jeg må nesten gi det et forsøk, iallefall, nå som jeg har fått denne unike muligheten helt gratis.

Har du prøvd Pilates? I så fall, post gjerne en kommentar og fortell om din erfaring med denne treningsformen.

Vekttap hittil: -15,8 kg.
Gjenstående: 8,7 kg.

Au da, dette ble ille

Det som skjedde under treningen med vekter på onsdag, har fått større ringvirkninger. Natt til i går, 17. mai, havnet jeg på sykehus.

Jeg ble utskrevet i ettermiddag, men nå må jeg bare ta det med ro, knaske smertestillende og la slanking være slanking en stund. Det gjør utrolig vondt i både nakken, skulderen, brystet og armen på venstre side. Jeg kan ikke trekke pusten dypt uten at det stikker i brystet. Helt utrolig.

Jeg trodde jeg trente bare sånn passe hardt, jeg. Men det kan altså se ut til at jeg har gjort for mye ut av det likevel. Dermed må jeg nå finne meg i å bli nokså immobilisert for en stund. Det liker jeg dårlig, men sånn er det bare. Helsa må komme først.

Når det gjelder konkurransen, er det kommet noen få bidrag – noen med riktig svar på spørsmålet og et par med feil svar (!). Så her er det fremdeles gode muligheter til å vinne!! Husk: Konkurransen avsluttes i morgen onsdag kl. 1800! Da trekker jeg én heldig vinner som vil få 1 ukes rasjon av Natural Balance Shake + shaker m/måleskje fra Oriflame!

Så heng i og meld deg på! KLIKK HER og svar riktig på et spørsmål!

Gamle plager blir som nye

For en tid tilbake slet jeg med stadig tilbakevendende tarmkatarr. (Det vil si, diagnosen tarmkatarr stilte jeg selv uten å konsultere lege, bare for å ha sagt det.) På den tiden spiste jeg all slags mat inklusiv endel karbo-/sukkerholdige ting, og jeg hadde ingen idé om hva tarmen reagerte på.

Tidligere i år begynte jeg med lavkarbo-kost – dels for slankingens skyld og dels fordi jeg hadde symptomer på hormonforstyrrelse: Skjeggvekst, utslett i panna og PMS-plager, noe jeg forstod kunne være forårsaket av sukker og karbohydrater. Siden jeg gikk over til lavkarbo, har skjeggveksten avtatt, utslettet i panna forsvunnet, og ikke minst: Jeg har ikke vært i nærheten av å ha tarmkatarr. Magen er blitt så god og fornøyd, og luftsmertene er også borte. Dessverre har jeg ikke reflektert så mye over dette siste punktet.

I helgen som var, valgte jeg å skeie ut med å spise marsipanrull (kake med krem, syltetøy og marsipanlokk). Det førte til luft og ubehag i magen på søndag (i går) samt et vekthopp på +1 kg.! Skjønt – det var bare begynnelsen, for i dag ble det enda verre: I dag fikk jeg klare symptomer på tarmkatarr – satt på do mens svetten rant av meg og tarmen vred seg i krampe.

Det er først nå at jeg forstår hvorfor jeg var plaget av tarmkatarr for en tid tilbake. Det var alt sukkeret jeg fikk i meg!

Dessuten: At jeg stilte riktig diagnose – den gang som i dag, er jeg enda mer overbevist om etter at jeg nå fant denne YouTube-videoen av et intervju med legen Annika Dahlqvist (hør bare hva hun sier 3:43 min. uti filmen!):

 

 

Avbrekk de la Influenza

For ei uke! Nå har jeg hostet som en gal både dag og natt siden forrige helg. Når jeg ikke har ligget i dyna på sofaen, har jeg tuslet til badet eller kjøkkenet, eller sittet litt med laptopen. Allmenntilstanden er heldigvis bedre nå, og jeg klarer å sitte oppe, men det tar nok noen dager til før hosten gir seg og vakuumfølelsen i hodet forsvinner.

Vekten viser + ½ kg. i dag, men det tar jeg med stor ro. Det eneste som interesserer meg akkurat nå, er å bli frisk. Sykdom setter ting litt i perspektiv. Når det plutselig oppstår plager og det begrenser seg selv hva man får gjort, merker iallefall jeg at jeg verdsetter det å generelt ha en god helse. Dét er faktisk noe jeg er velsignet med, og som jeg burde sette såpass pris på at jeg gjør hva jeg kan for at det skal vare livet ut.

I så måte har jeg et godt forbilde, nemlig min mor. På gulvet i stua hennes står det en moderne cross-trainer, som hun fikk i gave til sin 80-årsdag for åtte måneder siden (en genial presang fra tre døtre). Den står ikke og samler støv, må du tro. Nei, hun trimmer med den nesten hver dag, ihvertfall om vinteren. Om sommeren går hun lange turer i skog og mark, ja til og med på fjellet!

Hvis jeg visualiserer meg selv i mitt åttiførste leveår, da er jeg like frisk og sprek som mamma! :o)

Nå gleder jeg meg først og fremst til å bli frisk og kunne gjenoppta mine hverdagslige rutiner – deriblant trening. Litt synd at jeg fikk dette avbrekket nå som jeg endelig hadde kommet ordentlig i gang med hardtrening og greier, men sånn er det bare. Nå rekker jeg ikke å nå mitt tredje delmål innen 27. september, som er hva jeg måtte for å være i rute etter planen, men pytt pytt – det betyr bare at jeg må ta igjen forsinkelsen etterpå og være ekstra effektiv noen uker ;) Bare helsa holder!

Én ting skal det ihvertfall ikke herske tvil om: Såsnart denne influensaen slipper taket, er det min klare intensjon å komme i gang og trene igjen. Dette skal IKKE få bli et påskudd for å være treig i avtrekkeren etterpå. Det har jeg nemlig ikke tid til! Til det er det for kort tid igjen til prosjektets sluttdato.

Lyspæreøyeblikk!

Pling!
Jeg tror jeg har sett lyset! (Nei, jeg er ikke bipolar, selv om jeg for bare 2 dager siden skrev at jeg sliter.) Lyspæra som ble skrudd på sent i går kveld, var ikke av typen humørpære, som skrur seg av og på etter vær og vind, hadde jeg nær sagt. Nei, det var en aha-opplevelse jeg aldri har hatt før. Jeg fikk et såkalt «light bulb moment», eller lyspæreøyeblikk på norsk. Derav plinget.

De siste 2 ukene har det gått tritt, og jeg har vært nedstemt og tung til sinns. Ja, så nedfor har jeg vært, at jeg for 3-4 dager siden konstaterte at jeg er inne i en depresjon. Jeg skjønte bare ikke årsaken, så jeg har satt meg ned og prøvd å analysere meg frem til hva det kunne være. Det var ikke lett, og jeg følte at det ikke ble annet enn spekulasjon, alt sammen. Ingen av teoriene ga spesielt gjenklang i meg, så jeg ble ikke klokere. Søndag postet jeg innlegget «Det er ikke mer å si enn at …«, med den korte brødteksten: «jeg sliter».

I går da jeg Fortsett å lese «Lyspæreøyeblikk!»

Et hjertesukk

OK, nå er jeg drittlei. Til påske fikk jeg en durabelig betennelse i den ene skulderen og måtte dra til legevakten. Nå går jeg på tablettkur og kan ikke bevege meg så mye.

Det samme skjedde med den andre skulderen for 4 år siden. Jeg forstår ikke hvorfor dette skjer. Sist januar var det håndleddet som streiket. Det var samme armen da som nå – den høyre. Jeg blir altså så forbanna drittlei at jeg kan ikke få sagt det. Møkk!

I dag er det søndag og veiedag, men jeg ser ingen vits i å veie meg. Likevel har jeg nå gjort det, fordi jeg vet at noen følger med på progresjonen her i bloggen. Og jeg har selvsagt gått opp 1 kg. denne uka. Ikke annet å forvente, og det har etter min mening ingen interesseverdi. I en slankeblogg er det vekttap som er interessant.

Sånn sett er dette en kjedelig slankeblogg. Her er det ikke mye vekttap å snakke om. I dag viser vekten det samme som den gjorde for 6 uker siden. Det kan man se av diagrammet. Jeg har tatt av 4 kg., og der har jeg stagnert.

Så hva gjør jeg nå? Den kommende uka vil – i likhet med denne – handle om alt annet enn trening. Jeg må ta det med ro, passe på skulderen og ta resten av medisinkuren. Å bloggføre hva jeg veier om 1 uke vil det med andre ord ikke være noe poeng i.