Om enn sakte, går hjulene den rette veien

Etter å ha holdt meg til mat med lavt karbohydrat-innhold i 2 uker, skled det ut for 4 dager siden. Jeg begynte med å spise litt ris til middagen, deretter iskrem til kaffen. Og ikke nok med det. Neste dag bakte jeg sjokoladekake, som jeg til nå har spist 4-5 stykker av. Nam!

Dette til tross; dagens veiing viser minus en halv kilo fra forrige søndag. Jeg har opplevd sånt før, og det er slike ting som bekrefter at min slanketeori har noe for seg. Ingenting er forbudt, jeg spiser akkurat hva jeg vil. Jeg tror ikke på forbud, jeg stoler på meg selv. Til gjengjeld har jeg bud. «Du skal..» kan jeg forholde meg til. «Du skal trene», for eksempel. Det tilsier en plikt, og det gir både mening og er konstruktivt. Men å fortelle seg selv at «du skal ikke…» er bare et direkte forsøk på å innskrenke sin frihet, hvilket etter mitt syn er absurd.

Foruten noen småturer har jeg gått tre kjempelange turer denne uka (hver av 2-3 timers varighet), inkludert en tur opp til Dalsnuten, en liten fjelltopp i Sandnes. I tillegg tok jeg sit-ups og styrkeøvelser på gulvet når jeg kom hjem fra disse turene.

Det er klart at jeg hadde gått enda mer ned i vekt, hadde jeg ikke spist sjokoladekake osv., men hvem har det travelt? Så lenge hjulene faktisk går den rette veien og jeg trives og har det godt med meg selv, er det det viktigste. Jeg er ikke blant dem som får skyldfølelse og rakker ned på meg selv når jeg spiser fetende ting. Hva er vel vitsen med det? Skal jeg først skeie ut, så gjør jeg det med god samvittighet og koser meg alt jeg kan.

Det gjelder jo å nyte det så lenge det varer, for snart er det bare den sunne maten jeg vil ha igjen. Det vet jeg. Kanskje er det den vissheten som gjør meg i stand til å slappe av i forhold til disse tingene?

Akkurat nå er jeg bare ½ kg. unna mitt delmål #2, som er 8 kg. vektreduksjon. Bør jeg markere eller belønne oppnåelsen av det målet på noen måte? Poenget med delmål er vel å ha en gulrot å strekke seg etter med jevne mellomrom, men jeg har liksom bare hatt 8-kilos-vekttapet som en motivasjon i seg selv. Hva jeg kunne finne på som belønning i tillegg, aner jeg ikke. Det kunne for eksempel være aktuelt i forbindelse med mitt neste delmål. Noen ideer?

En kommentar til «Om enn sakte, går hjulene den rette veien»

Det er stengt for kommentarer.