Mange overvektige velger visstnok å gå ned i vekt ved hjelp av pulverkurer som erstatning for måltider. Det finnes flere typer – i farten kan jeg komme på NOKA, Cambridge, Nutrilett, Go123 og CampKilo. Selv har jeg ikke prøvd noen av dem, og jeg vurderer det heller ikke nå. Nei, jeg kan faktisk ikke se for meg at det noen gang blir aktuelt for meg å gå på pulverkur.
Helt ærlig, så skjønner jeg ikke greia med sånne pulverkurer. Jovisst er det lettvint, og man går sikkert raskt og effektivt ned i vekt med dem. De inneholder sikkert også endel næringsstoffer, vitaminer og mineraler som kroppen trenger – det tror jeg så gjerne. Det jeg ikke skjønner, er hvordan slike pulverkurer overhodet kan passe for oss ekstra matglade—og derav overvektige—mennesker.
La meg ta et eksempel: Mannen min har et helt annerledes forhold til mat enn jeg har. For ham er mat nærmest et nødvendig onde her i livet. Han synes ofte det er et mas, dette med at man må spise mat flere ganger pr. dag. En gang ga han uttrykk for at han skulle ønske det fantes en pille, som dekket hele kroppens behov for næring og ferdig med det!
Dersom pulverblandingene hadde vært ment for sånne som ham, så hadde jeg skjønt det. Det måtte jo være ideelt, for da kunne de slippe å spise.
Men sånn er det ikke. Tvert imot er pulverkurer ment for oss som i utgangspunktet er så glad i mat at vi ofte spiser mer enn det vi trenger. Vi kan altså velge å kutte ut måltider og erstatte dem med pulver og vann? Hvorfor det? Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være en fryktelig utilfredsstillende løsning for en matmons. Ei heller er det jo nødvendig å kutte ut måltider. Man kan tross alt gå ned i vekt og samtidig nyte god mat.
Likevel velger visstnok mange frivillig å berøve seg selv den opplevelsen av matglede, for i stedet å leve på pulver og vann. Noen lykkes til og med, og opplever at det fungerer greit på den måten. Der er det noe som skurrer for meg. Lyver de for seg selv, eller hva? Jeg mener; Hvis de faktisk ikke har problemer med å holde seg unna matfatet, hvorfor ble de da så overvektige til å begynne med?
Alt dette er for meg en gåte. Jeg forstår det simpelthen ikke.
Kilosofi skrev:
Kan ikke akkurat si at jeg er imot pulverkurer. Jeg forstår bare ikke konseptet. Synes det virker så ulogisk.
Hei Laila! En sak har mange sider og du har absolutt ett poeng, men så er det vi som ikke er spesielt matglade men derimot sukkeravhengig og av ulike årsaker havnet i et inaktivt uføre.
Har nå selv hatt gleden av å bruke campkilo som kickstart, aldri prøvd pulverkur før og er 41 år. Men til tross for lavt stoffskifte har jeg fått en helt nødvendig kicstart hvor jeg er i ketose. Perioden har jeg brukt til å sette meg inn i lavkarbo som er tenkt å være min fortsettelse etter endt kur. Midt største paradoks med pulverkurer er at alle shakene er veldig søte og målet mitt er å bli kvitt trangen til noe søtt he, he.
Jeg har hatt en kontrollert vektnedgang og har ervervet et energinivå jeg ikke har hatt på lenge, har også kommet igang med mosjon og er rett og slett knallfornøy med livet om dagen. Nå bare gleder jeg meg til fortsettelsen og den skal jeg klare ved å følge med på alle dere flinke lavkarbobloggere :-)
Hei Hege69,
Ja, nei…, hvis man ikke er spesielt matglad i utgangspunktet, kan jeg som sagt forstå det. Da er det sikkert ikke noe problem å erstatte måltider med pulver. Jeg hadde aldri klart det. Det sier seg i grunnen selv: Hadde jeg vært i stand til å begrense mitt matinntak såpass, så hadde jeg jo aldri overspist meg til fedme i utgangspunktet.
At slike pulverkurer skulle fungere for oss overvektige «matvrak», stiller jeg meg derfor uforstående til.
Takk for kommentaren, og lykke til med opplegget ditt! :-)