Et hjertesukk

OK, nå er jeg drittlei. Til påske fikk jeg en durabelig betennelse i den ene skulderen og måtte dra til legevakten. Nå går jeg på tablettkur og kan ikke bevege meg så mye.

Det samme skjedde med den andre skulderen for 4 år siden. Jeg forstår ikke hvorfor dette skjer. Sist januar var det håndleddet som streiket. Det var samme armen da som nå – den høyre. Jeg blir altså så forbanna drittlei at jeg kan ikke få sagt det. Møkk!

I dag er det søndag og veiedag, men jeg ser ingen vits i å veie meg. Likevel har jeg nå gjort det, fordi jeg vet at noen følger med på progresjonen her i bloggen. Og jeg har selvsagt gått opp 1 kg. denne uka. Ikke annet å forvente, og det har etter min mening ingen interesseverdi. I en slankeblogg er det vekttap som er interessant.

Sånn sett er dette en kjedelig slankeblogg. Her er det ikke mye vekttap å snakke om. I dag viser vekten det samme som den gjorde for 6 uker siden. Det kan man se av diagrammet. Jeg har tatt av 4 kg., og der har jeg stagnert.

Så hva gjør jeg nå? Den kommende uka vil – i likhet med denne – handle om alt annet enn trening. Jeg må ta det med ro, passe på skulderen og ta resten av medisinkuren. Å bloggføre hva jeg veier om 1 uke vil det med andre ord ikke være noe poeng i.

8 kommentarer til «Et hjertesukk»

  1. Og jeg har selvsagt gått opp 1 kg. denne uka. Ikke annet å forvente, og det har etter min mening ingen interesseverdi. I en slankeblogg er det vekttap som er interessant.

    Det er jeg ikke enig i.
    Nå bedriver ikke jeg akkurat slanking, men jeg forsøker jo, som deg, å endre kosthold og livsstil og har med det fått litt vektreduksjon. Det er ikke alltid lett – man gjør stadig feil vurderinger, man har dager hvor man skeier ut, man skader seg – vel, ting går opp og ned. Jeg syns alt dette hører hjemme i en slankeblogg, for det er jo virkeligheten. Jeg tror det er fint for mange å lese at du også har de samme kampene; at det er menneskelig å slite litt uten at man dermed er en slanketaper.

    Jeg ser forresten at du har gått ned i vekt når jeg kikker på bildene du har lagt ut. Du ser flott ut, hva med å nyte det?

    Jeg har selv vært gjennom en periode med muskelsmertevondt, og det var jævli. Jeg skjønner godt hva du sier når du skriver om vondt, for det er ikke bare smerten, det tapper en også for energi å ha så vondt. Og man blir i dårlig humør … For meg var det helt umulig å gjøre noe fysisk i den perioden – jeg hadde nok med å klare å vaske håret selv (jeg klarte ikke bære ut søpla eller hente ned tallerkner fra hylla), slik jeg forstår deg så sliter du med no av det samme nå.

    Hvilken kostholdsfilosofi slanker du deg på? Grete Roede? Hva med å bruke tiden du nå må være i ro med å motivere deg gjennom å lete etter gode oppskrifter, forsøke ny mat – finne ny belønning? Hvis du sliter med «sprekker» kanskje du skal lete etter en annen kostholdsfilosofi som passer bedre for deg?

    Når det er sagt så tror jeg ikke «sprekker» er så ille så lenge de er planlagte, ikke så hyppige og er ment å vare kun en periode. Det er demotiverende å se at man legger på seg, men det brenner du fort bort når du kommer deg i aktivitet igjen. Æresord :)

  2. Sissel,
    Tusen takk for kommentaren, du snille :o) Den gledet meg.

    Ja, det var jævla plagsomt, dette her med skulderen, og jeg ble ganske fortvilet. Smertene er én ting. Men i tillegg hater jeg å være fysisk hemmet, og det er jo nettopp en av grunnene til at jeg vil ha vekk overvekten, også.

    Min kostholdsfilosofi, hmmm…. det må være «spis hva du vil». For meg er det ikke noe som heter å «sprekke», fordi alt er i utgangspunktet lov å spise. Med dét som utgangspunkt gir det meg en viss glede å velge sunne og magre alternativer. Så jeg spiser mye sunt.

    (Ulempen er jo da at jeg også tillater meg fetende ting, som sjokolade, søt kjeks til kaffen, ++.)

    Mange takk for komplimentet ang. utseendet. Kjekt å høre det, såklart. Og joda, om jeg ikke akkurat «nyter» det, som du sier, så er jeg glad for at jeg faktisk ser ganske fin ut. Har ingen problemer med det.

    Jeg hadde nok bare håpet at denne prosessen gikk litt fortere enn den gjør nå. Som 27-åring klarte jeg nemlig å ta av 21 kg. på 7-8 måneder, så det er liksom den referanserammen jeg har. Hvorfor det er vanskeligere nå, vet jeg egentlig ikke, men jeg er nok i ferd med å bli litt skuffet av meg selv. Og jeg har veldig lyst til å oppleve en mer jevn (om enn sakte) vektnedgang enn jeg gjør nå. Dette føles nesten meningsløst.

  3. Det er en grunn til at du har dårlig resultat, og det trenger ikke å være at du ikke er flink/motivert nok, at du er for dårlig til å følge opp eller at kroppen din yter motstand.

    Jeg kan ikke fordra å telle kalorier eller karbo, men i starten måtte jeg telle karbo for å vite hva jeg fikk i meg. Skulle jeg i ketose så måtte jeg vite hva matvarene inneholdt – og det jeg oppdaget var at de utroligste ting innehold sukker, som for eksempel «pose»kylling fra Sverige. Har du hørt verre? Det er pinadø helt …. Nå har jeg en viss oversikt – jeg vet hvilke matvarer som fungerer som «stoppere» og jeg vet hva som får meg ut av ketose sånn ca, og jeg teller ikke lengre. Jeg spiser når jeg er sulten og når jeg har lyst på noe – favorittmaten min er tillat i kostholdet.

    På samme måte tenker jeg med deg, hvis du skal få resultat så må du være bevisst på hva du putter i munnen, og hvor mye det tilsvarer i trening/forbrenning for å få den ut av systemet. Det er jo bare tull at jeg sier det, for dette vet du jo, men jeg tror altså at du må stramme grepet og ikke tenke at «jeg kan spise alt». Du må dessverre gjøre som din mor, telle kalorier, hvis du er glad i kaker og søtsaker.

    Evt får du hoppe over til et kosthold som ketolyse/lavkarbo – da mister du søthungeren og du forbrenner fett selv når du ikke trener.

  4. Sitat (Sissel):

    Det er en grunn til at du har dårlig resultat, og det trenger ikke å være at du ikke er flink/motivert nok, at du er for dårlig til å følge opp eller at kroppen din yter motstand.

    Årsaken til det svake resultatet er ikke noe mysterium. Som jeg har skrevet, blir det til at jeg småspiser for mye, hvilket til syvende og sist gir seg utslag på vekten. (I tillegg har jeg i to perioder vært forhindret fra å trene på grunn av betennelsesplager.)

    Å telle kalorier er ikke noe for meg, og jeg gjorde det heller ikke for 15 år siden, da jeg tok av 21 kg.. Filosofien den gang var den samme som nå. Så jeg vet av erfaring at det kan fungere utmerket.

    Det jeg ikke forstår, er som sagt hvorfor det er vanskeligere for meg denne gangen, enn da jeg var 27.

  5. Jeg skal ikke begi meg inn på gjetting, det blir fort feil, men jeg skal krysser fingrene for at det løsner – det tror jeg det gjør.

  6. Takk for det, snille du :-)
    Jeg kommer ikke til å gi meg med dette, å neheeei. Vil ikke fettet av, så SKAL det! ;-)

    Har snust borti lavkarbo-opplegget nå, og synes det virker spennende (og logisk). Hmmm…

  7. Hei,

    slankeblogg er en kjempefin måte å følge sin egen progresjon. At du har stagnert i vektreduksjonen er HELT normalt, men ikke miste motet av den grunn. Slanking handler om livstilsendring; en endring kroppen din vil jobbe mot – en vanlig reaksjon mot endringer generelt.

    Muskler veier mer enn fett, ergo hva som står på vekten bør du ikke ta for gitt. Et tips kan være å måle midje, hofter etc. Når kroppen din bygger mer muskler øker du forbrenningen din dvs. du forbrenner mer når du IKKE trener. Kondisjonstrening må uansett til for å forbrenne fett. To tips. Tren styrke før kondisjon, f.eks. en halv time styrke + en halv time kondisjon. Mange kroppsbyggere/fitnessutøvere sverger til morgencardio før frokost. Ta en kopp kaffe/grønn te og gå en RASK 30-60min tur før frokost. Effektivt.

    Kalorier inn – kalorier ut… skal man ned i vekt må kalorier inn være mindre enn kalorier ut selvsagt, og småspising er litt skummelt her. Derimot, å spise en kjeks eller to til kaffen er ok. Noen foretrekker å unne seg noe ekstra i helgene, andre velger å kutte det helt ut. Det viktigste er å finne en balanse man kan leve med. Man behøver ikke å telle kalorier, men vær bevisst på hva man putter i seg. Å lære seg å lese næringsinnhold kan være nyttig for mange. Kunnskap gir makt – også når det gjelder slanking. Jo, mer du kan, jo mer kan du legge opp den livsstilen som passer for deg.

    Gjør de små endringene i livet ditt, f.eks. karbonadedeig framfor kjøttdeig, mer grønnsaker på tallerkenen, gå en liten tur på kvelden i stedet for tv-titting osv. Husk også at juice, melk, brus etc. er også kalorier. Bytt ut sukker med suketter eller sukkererstatning. Kutt ut eller reduser smør i sauser etc.

    Selv om du har skade i skulderen, kan du kanskje gå en liten tur? :) Les og lær, og lytt til kroppen din :) Lykke til videre :)

  8. Tine,

    Jeg er frisk og rask igjen nå, og har tatt av ytterligere 2 kg. siden jeg skrev denne posten :)

    Ja, det er bra å ha en blogg for å følge progresjonen. Helt klart. (Gøy er det, også.)

    Jeg drev og målte midje, hofter, lår osv. en gang tidligere, men denne gangen gidder jeg ikke holde på med det. At muskler har større egenvekt enn fett og at større muskler dermed øker kroppsvekten, bekymrer jeg meg ikke for. Men jo, jeg er klar over at jeg derfor har tatt av flere kilo fett enn hva vekten viser. Og det er jo fint! Godt at det ikke er helt motsatt, sier jeg.

    Du har skrevet mange gode, generelle tips der, og jeg kan stort sett nikke anerkjennende til alt.

    Takk for kommentaren! Hyggelig at du stakk innom :o)

Det er stengt for kommentarer.