Etter å ha holdt meg til mat med lavt karbohydrat-innhold i 2 uker, skled det ut for 4 dager siden. Jeg begynte med å spise litt ris til middagen, deretter iskrem til kaffen. Og ikke nok med det. Neste dag bakte jeg sjokoladekake, som jeg til nå har spist 4-5 stykker av. Nam!
Dette til tross; dagens veiing viser minus en halv kilo fra forrige søndag. Jeg har opplevd sånt før, og det er slike ting som bekrefter at min slanketeori har noe for seg. Ingenting er forbudt, jeg spiser akkurat hva jeg vil. Jeg tror ikke på forbud, jeg stoler på meg selv. Til gjengjeld har jeg påbud. «Du skal..» kan jeg forholde meg til. «Du skal trene», for eksempel. Det tilsier en plikt, og det gir både mening og er konstruktivt. Men å fortelle seg selv at «du skal ikke…» er bare et direkte forsøk på å innskrenke sin frihet, hvilket etter mitt syn er absurd.
Foruten noen småturer har jeg gått tre kjempelange turer denne uka (hver av 2-3 timers varighet), inkludert en tur opp til Dalsnuten, en liten fjelltopp i Sandnes. I tillegg tok jeg sit-ups og styrkeøvelser på gulvet når jeg kom hjem fra disse turene.
