Ja vel, så nå har jeg opplevd dét, også. Jeg blir latterliggjort av noen på internett. Tenke seg til… Jeg oppdaget det helt tilfeldig idet jeg sjekket webstatistikken for bloggen. Flere besøkende har nemlig kommet hit via et diskusjonsforum, så jeg ble nysgjerrig og klikket meg inn der for å sjekke om noen har omtalt bloggen min der borte og lenket hit. Og ganske riktig, der fant jeg det. Noen har sitert meg på noe jeg har skrevet her i bloggen. Deretter ler de hånlig av meg, som om jeg må være en idiot.
Jeg ønsker ikke å lenke til forumet, men her er avsnittet de har kopiert (fra min post Oppsummering av uke 8):
Ketose: 6/7 dager
Vekttap: 0
Denne uka gikk jeg opp en halv kilo, på tross av ketose og mosjon 6 av 7 dager! Noe er åpenbart galt, og det må sannsynligvis være i kosten. Det eneste jeg kan komme på sånn umiddelbart, er min gumling av peanøtter om kveldene. At det blir endel håndfuller i løpet av en kveld, er ikke til å komme fra. Rundt regnet spiser jeg vel ca 150 g. peanøtter hver kveld. På én uke spiser jeg altså over 1 kg. peanøtter (wow!). Kan det være problemet, tro?
Tre personer i forumet har tydeligvis funnet det ustyrtelig morsomt («Hahahahaha :D») at jeg ikke visste at det å spise 150 g peanøtter pr. dag ville forhindre enhver vektnedgang selv når jeg var i ketose og mosjonerte 6 dager i uka. En person har til og med kommentert ironisk:
selvinnsikt! :-)
Som om det å mangle kunnskap om effekten av peanøtter, vitner om dårlig… øh, SELVinnsikt? Nei, det kan ikke ha vært det hun mente. Siden hun valgte ordet «selvinnsikt», er det vel det faktum at jeg ikke har kontroll over mitt eget matinntak eller vet årsaken til overspisingen, som er så fantastisk morsomt, da, antar jeg.
Å i helvete heller… Dette gjorde meg så sint at jeg bestemte meg for å finne ut hvem hun spydige hurpa er. Takket være internett, tok det ikke lang tid. Nå vet jeg både hva hun heter, hvor gammel hun er, når hun er født, hvordan hun ser ut, hvor hun bor og hva hun jobber med. Interessant nok er dette en kvinne som er treningsveileder av yrke!
Si meg, hva ER det egentlig med profesjonelle treningsinstruktører og deres syn på mennesker med spiseforstyrrelser?! Det jeg sikter til når jeg spør sånn, er en sak jeg tidligere har blogget om i innlegget — Vis meg din overvekt, og jeg skal si deg hvem du er!, hvor jeg tok for meg fitnessguruen Kari Jaquessons holdning til folk med spiseforstyrrelser. Hva skjer, liksom?!
Treningsveiledere, nei takk! De kan bare holde på med sitt for meg. La oss heller se om jeg vil mislykkes med prosjektet mitt uten deres «veiledning» og med kun mitt eget «amatør»opplegg. Tiden vil vise, og husk: Den som ler sist, ler best.
Takk for i dag, nå går jeg og legger meg. Klokka er altfor mye. Måtte bare få skrevet dette!
Wow, at det går an! Jeg er så utrolig lei av de «tynne og perfekte» som ikke eier respekt for fem flate øre. Feit = dum, feit = lat, feit = idiot, feit = mangel på selvkontroll… NEI! Det er ikke nødvendigvis slik!
Jeg føler med deg, så til de grader. Håper de idiotene blir slengt på et seminar om overspising, slik at de aldri trenger å uttale seg om noe slikt igjen. Forbanna respektløse idioter…
Takk for støtten, Maria!
Laila! Bare stå på!! Du er flink og har klart dette veldig bra. Du er en inspirasjon for mange..:)
Hei Maria,
Godt å høre, takk for det! :-)
Noen synes denne posten vitner om at jeg tar meg selv for høytidelig, og mener selvironi hadde vært mer på sin plass. Jeg har svart vedkommende på Twitter:
En kan ikke bare se isolert på det å «spise 150 g peanøtter», for så å konstatere at det i seg selv ikke tilsier en spiseforstyrrelse. At jeg tildels klarer å kontrollere matinntaket mitt – i noen perioder bedre enn andre – betyr ikke at spiseforstyrrelsen er kurert. Det betyr bare at jeg prøver å holde den i sjakk så godt jeg kan!
Hva selvhøytidelighet angår:
Man blir ikke særlig selvhøytidelig av å være en som overspiser, kan jeg love. Det er snarere forbundet med skam. Noe annet må sies om profesjonelle treningsveiledere (som henne jeg refererer til i innlegget). DE kan ofte bli litt for selvhøytidelige, kanskje?! Jeg tenker ihvertfall at det kan være dét som gjør at noen av dem har en slik hoverende holdning overfor folk som sliter med overvekt og/eller spiseforstyrrelser.
Forøvrig vil jeg presisere at jeg ikke har bulimi. Jeg har en grad av B.E.D. (Binge Eating Disorder). Altså overspiser jeg uten å kaste det opp igjen.
Og med dette bekrefter du min antagelse om selvhøytidelighet. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å sparke folk som ligger nede, men da er det en fordel å vite AT folk ligger nede, noe headeren på denne bloggen misviser, dumme meg som trodde slankeblogg var skrevet om det å slanke seg; jeg trodde i min naivitet at ‘å slanke seg’ ikke nødvendigvis betyr at man har en spiseforstyrrelse. Så nå når det er oppklart: Jeg ønsker deg all lykke til med å fikse spiseforstyrrelsene dine. Og det var siste ord fra meg om denne saken :)
Goredom,
Vel, nå tror jeg at hun treningsveilederen registrerte at ‘overspising’ er stikkord for den posten (evt. at hun leste «Om Meg»), selv om ikke du gjorde det. Hennes ironiske kommentar om «selvinnsikt!» tyder jo på at hun oppfattet meg riktig: Det var i et øyeblikk av selvinnsikt jeg måtte vedgå at jeg hadde overspist igjen.
Jeg registrerer at du anser det å ha en spiseforstyrrelse som å bety at man «ligger nede». Deg om det. Å prøve å få kontroll over spisingen er en evig kamp (kamper føres normalt i oppreist stilling). Når noen ler av deg i en slik prosess, føler du deg ikke særlig høy i hatten. Det er sårende når folk står og hoverer over ens forsøk på å beherske en situasjon. Derfor reagerte jeg på innleggene jeg fant, med sinne. Du mener det hadde vært på sin plass med selvironi i stedet. Det synes jeg er helt urimelig. Om ikke hun treningsveilederen har mer anstendighet enn å le av dem som kjemper tappert for å få bukt med sin overspising, så har ihvertfall jeg det! Ordet ‘selvrespekt’ hører også med, og da burde det vel ringe en bjelle (ref. din Twitter-melding, som avbildet i forrige kommentar).
Siden du angivelig har sagt ditt siste ord her, får jeg bare notere meg at man i dine øyne både kan ligge nede og være selvhøytidelig på én gang. Hvordan du får det regnestykket til å gå opp, må gudene vite.
At det å slanke seg MÅ bety at man har en spiseforstyrrelse, gidder jeg ikke å kommentere engang. Jeg setter pris på at du har sagt ditt, Goredom. Nok tøv nå.
Heia-Heia Laila! Æ heie på dæ. D at du innser at du må finne en metode for å komme dæ videre,e veldig bra. Synes planen du har laga e flott! Æ har itj holdt på så lenge me lavkarbo, nei, men æ har holdt på me slanking i tjue år, vært ute mange vinterdaga i løpet av mitt 48-årige liv. Også tru æ,når du vil belønne dæ me noe etter noen uka igjen, ka me spa, et klesplagg eller noe? Å se at vekta e gått opp igjen, e pyton og kjempetøfft!! D e hard jobbing å komme tebake igjen. Trur d e en fighter i dæ også! Æ må prøve å finne balansen sjøl.En sjok.bit no kan velte hele lasset. Som me alkohol for mæ,en dram,så e d i gang. Trene alene,ok,men sjøl e æ så glad kroppen tåle noe spinn. D me høy musikk,en instruktør som pushe på,endorfinan som e hjernens amfetamin,d bli nesten som en rus! Og d fysiske og psykiske henger sammen,sånn e d.Flott at elexia e me i planen din. Du har fått erfart korr sårbar man e me en sånn blogg. Bra at du får ut irritasjonen og sinnet! Forståsæpåera`,jaggu sa æ smør! Litt før-førjul her. Ribbe i ovnen og brodere julekort! Stå på Laila! Klem fra Marit.
Bra sagt Laila. Så klok og innsiktsfull du er. Treningsveilederen beviser bare sin ukyndighet. Vi er mange nok som er i samme båt som deg med overspising. Spesielt hurtige karbohydrater «trigger» oss. Og også jeg skal måtte forholde meg videre til dette «fenomenet». Men etter 7 måneder med LCHF synes det som jeg takler problemet. Jeg har en fordel som er redsel for diabetes 2 og hjerteproblemer. Det hjelper.
Og nøtter er det ikke lurt for meg å ha i hus, om jeg ikke planlegger det. Men det kan jeg jo :) Jeg stortrives med denne kosten, planlegger noen sidesprang (små) som rettes opp i.l.a. en dag. I helgen skulle du sett dama (meg), handle en liiiiten eske med fire små Lindtsjokolager, kremete med likørsmaker = planlagt kos. Helt nydelig, mmmm. Jeg spiser godt med fedt (eks. fløtesaus, godt med smør/rømme m.m. til proteinmåltider: egg-kjøtt-fisk) og ofte «ovanforjordgrønnsaker». Legger også til et ell. 2 ryvita knekkebrød pr. dag. Jeg går sakte, sakte ned. Har ikke noen tidsfrist, men wow så deilig å bli slankere. Et annet «klu» for meg er at jeg er så god og mett hele tiden. Og det kan man bli på denne kosten. Og så lettvint å handle. Og så greit å ikke måtte spise hele tiden, fordi sulten eller lysten på mat knager i en.
P.s. den planen din likte jeg – kanskje lager jeg noe i samme duren – mange muligheter til belønning – hm:))
Jeg blir så overgitt… Selvhøytidelig, du? Du blogger om egen slanking og spiseforstyrrelse, slikt krever mot. Selvhøytidelig er det siste ordet som slår meg. Uansett om du ikke hadde hatt en spiseforstyrrelse, så blir det så nedrig og barnslig å gjøre narr på den der måten…Flott for disse forumfolka hvis de har holdt seg unna peanøtter mens de slanket seg, men gir det dem rett til å sette seg på sin høye hest? Jeg blir så provosert når noen slenger dritt, for så å prøve å legitimere det ved å påstå at den andre er hårsår. Er det for mye forlangt å vise alminnelig folkeskikk?
Jeg synes for øvrig at det er kanonbra at du tar til orde mot latterliggjøringen. Mange ville sikkert ha syntes det var enklest å bite det i seg, men du kjemper. Det kaller jeg en vinnerinntilling :-)
Hei marit!
Man blir litt sårbar med en slik blogg, ja, men heldigvis har jeg vært forberedt på at slike ting som dette kan forekomme. I innlegget Mine tanker om det å utlevere seg på en slik blogg besvarte jeg blant annet spørsmålet: «Hvor komfortabel og forberedt er du på alle typer tilbakemeldinger på deg selv – også eventuelle negative?» (Klikk på lenken hvis du vil se hva jeg svarte.) Så det er lurt å ha tenkt bevisst gjennom problematikken på forhånd ;-)
Jeg tror jammen jeg skal gjøre som du foreslår, marit, og finne noe annet lurt å belønne meg selv med enn mat og søtsaker. Sminkesaker, for eksempel! (Får aldri nok av det :p) Veldig godt forslag! Takk!
Tusen takk for støtten! Skriv gjerne igjen om hvordan det går med ditt prosjekt.
Hei Ragnhild!
Du går også på LCHF, ja. Jeg trives også med dette kostholdet, og ja, det har kanskje hjulpet litt i forhold til overspisingen min, også. Ikke mye, men litt. Som jeg sa til marit ovenfor, skal jeg nå prøve å belønne meg selv med andre ting enn mat og søtsaker, for jeg ønsker egentlig å være mest mulig konsekvent på lavkarbo. Alt fettet i denne kosten lar seg ikke godt kombinere med karbohydrater på toppen av det.
Kjekt at du likte 28-dagersplanen. Ja, lag din egen, du også! :o)
Takk for kommentaren og støtten (og for komplimentet)!
Hei Kristine!
Mange takk for din støtte, og amen til det du sier om alminnelig folkeskikk! Jeg synes du beskriver det så treffende, dette med å prøve å legitimere ufinhet ved å påstå at den andre er hårsår. Godt sagt!
Kjekt at du likte at jeg tok til motmæle :-) Jeg ble bare provosert, akkurat som deg, for er det noe jeg misliker, så er det frekkhet – ikke minst når det kommer fra noen som hun treningsveilederen. Da nekter jeg å sitte stilltiende og se på. Jeg finner meg ikke i det, rett og slett. Så da sier jeg bare vent og se hvem som ler sist! ;-) Koselig at du kaller det en vinnerinnstilling :o)
Hei Laila. Nå har det gått femten dager siden jeg begynte med ketolysekuren. Takk til deg for at du svarte på spm mine. Var usikker i begynnelsen ja, på ting og tang. Nå har jeg gått ned 3,1kg på de femten dagene.Og gått sammen 5cm rundt magen og litt mindre ellers på kroppen. Begynner å få trua på dette no. Tenk, kanskje endelig vil det funke.Men måtte si bye-bye til koselørdagene. Prøvde etter jul, men gikk nesten ikke ned,det hendte lørdagene dro med seg resten av helga.Og no, hvis jeg ikke er forsiktig med karboh.vil det ødelegge for kuren. Livet består av valg,og i enden av hvert valg,er det en konsekvens. Marit.
Wow, så artig, marit!
Heia heia… :-)
Du sier: «Livet består av valg, og i enden av hvert valg, er det en konsekvens.»
Godt formulert. Dette fikk meg til å tenke:
Ja, vi tar stadig valg – bevisst eller ubevisst. Konsekvenser får de uansett.
Jeg liker dog best de bevisste valgene, fordi jeg da får ta valget med åpne øyne og velge fritt.
Det man gjør ubevisst, har man ikke kontroll på, så de valgene er egentlig ikke frie valg.
Hmm, kanskje jeg burde blogge litt om dette. Takk for innspillet!
Hei Laila!
Lenge siden jeg har kommentert hos deg nå…
Jeg blir jo bare helt sjokkert over hva folk kan lire av seg av usakligheter! Det virker som hun tror hun eier sannheten, og at hun kan heve seg over andre. Beundringsverdig at du tok opp kampen:-)
Jeg sier bare: stå på videre, dette går bra:-)
Klem fra meg
Tusen takk, Hege!
Jeg vet ikke om det er så beundringsverdig, for dette angår jo ikke bare meg. Det er svært mange som sliter med overspising, men som ikke tør å være åpen om det. Og dét er jo nettopp fordi de risikerer å bli møtt med sånne nedlatende holdninger som det vi ser tre eksempler på her (det tredje eksemplet i kommentarfeltet, hvor en får seg til å beskrive det som om vi «ligger nede»)! Takket være sånne holdninger, blir spiseforstyrrelser forbundet med skam, hvilket i neste omgang fører til at mange velger å overspise i det skjulte, fremfor å være åpen og ærlig om problemet. Det synes jeg er for galt, for det blir en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. Hemmeligholdet bare forsterker problemet ytterligere.
Jeg kunne visst ha skrevet en hel «bok» om dette, LOL :o)
Klem til deg òg!
Flere som kommenterte saken på Twitter:
Jeg må si meg enig med personen som sa at dette gjerne oppfattes som en slankeblogg. Har vært innom tidligere og lest og det er slik jeg har oppfattet den. Det er jo gjerne slik at de som leser en blogg og tilfeldigvis kommer innom ikke alltid leser absolutt alle sider som finnes på siden (jeg er en av dem, med mindre det er noe som gjør meg spesielt interessert eller jeg har mye tid til overs). Dette er vel andre eller tredje gangen jeg er innom siden din, og jeg har ikke fått med meg at du lider av noen forstyrrelse (før nå).
Syns forøvrig det er litt rart at du reagerer såpass hissig på hun som skriver «selvinnsikt :-)» og tolker alt i definitivt verste mening. Du ønsker ikke å linke til forumet eller å ta et direkte oppgjør med personen det gjelder, da?
Jeg vet ikke helt hvem som er «verst» i denne sammenhengen, av hun som mener det krever selvinnsikt å gå gjennom mulige årsaker til uteblivende vekttap, eller hun som kaller den andre hurpe og rakker ned på yrket hennes? Det krever ikke store kjennskapen til hvordan søkemotorer fungerer for å finne ut av hvilket forum det er linket fra, og hvilken bruker som har skrevet hva.
Har man en offentlig blogg så er det jo ikke umulig at ting kan bli linket til fra andre blogger, forumer eller nettsider. Både på godt og vondt.
Nå kan ikke jeg snakke for andre eller konkludere med akkurat hvordan kommentaren var ment, men JA, det krever jo selvinnsikt å se på egen livsstil og spisevaner og finne ut hva som er galt? En del av det å ha selvinnsikt er jo klar «over egne sterke og svake sider»? Peanøtter hver kveld var da kanskje en av dine svake sider, litt som en av mine er at jeg ikke kan ha snacks i skapet.
PS: forøvrig fin og aktiv blogg, og god jobb med vekttapet så langt!
Hei Julie,
Jeg forstår ikke hvorfor du poengterer at folk «ikke alltid leser absolutt alle sider som finnes» her i bloggen? Her er det jo bare snakk om én enkelt bloggpost. I den erkjente jeg at jeg hadde overspist (igjen), innlegget er merket med ‘overspising’ som stikkord, og latterliggjøringen… ja, den var relatert nettopp til den posten. Da er det vel ikke så interessant hva som står andre steder i bloggen?
Å gå gjennom mulige årsaker til uteblitt vekttap er noe som først og fremst krever kunnskap om sammenhengen mellom kroppens forbrenning og matvarenes næringsinnhold osv., det krever normalt ikke «selvinnsikt», som du sier. Selvinnsikt kreves bare i tilfelle man fører en altfor passiv livsførsel og/eller har et overdrevent stort matinntak (som når man lider av tvangs- eller overspising). Hun som flirte hånlig fordi jeg hadde et øyeblikk av selvinnsikt i forhold til min overspising, hun oppfattet meg tydeligvis helt korrekt (ellers hadde hun ikke brukt det treffende ordet «selvinnsikt»). Ergo forteller det hva hun hånflirte AV.
Dette betyr ikke at jeg «tolker alt i verste mening». Jeg bare forholder meg til den mest nærliggende og sannsynlige tolkningen, jeg. Hvis du antar at hun mente noe helt annet enn det det finnes holdepunkter for å anta, da er det du som velger å tillegge henne meninger. Det blir bare ren spekulasjon.
Jeg har gjengitt nøyaktig hva som ble skrevet i forumet – hverken mer eller mindre – så jeg regnet med at det var enkelt å finne kilden ved hjelp av Google. Som du sier; det fordrer ikke så mye kunnskap om søkemotorer, akkurat. Er det da noe problem at jeg ikke har lyst til å lenke direkte til forumet herfra? De som måtte trenge en bekreftelse på at jeg har gjengitt det korrekt, kan jo enkelt finne frem til kilden hvis de har lyst. (De som ikke finner det, kan bare si fra, så skal jeg sende lenken i en e-post.)
Noe «direkte oppgjør» med vedkommende fra forumet ser jeg ikke hensikten med (?). Med denne bloggposten ville jeg sette fokus på hva slags holdninger til folk med spiseforstyrrelser som finnes der ute, og så valgte jeg som du ser, å ta dette som en utfordring (ref. «OK, vi får se hvem som ler sist!»). Synes du ikke det var noen bra måte å ta det på? En som har kommentert ovenfor, kaller det en vinnerinnstilling.
Det er ikke yrket hennes det er noe galt med. Det jeg sier, er at det tydeligvis er noe galt med holdningene til noen av dem som har det yrket. Ser du forskjellen? At du synes jeg er verst, som kalte henne ei «spydig hurpe», får så være. Det kan jeg godt leve med (skjønt jeg må nok si meg uenig med deg).
Grunnen til at jeg poengterer at ikke alle leser alt på siden er fordi nettopp i denne sammenhengen ble jo en liten del dratt ut, og det var det som ble kommentert på? Det sier jeg fordi du også selv valgte å argumentere med at «det står jo på siden min om dette», og derifra gikk videre med troen om at dette hadde «hurpa» lest.
Jeg vil tro at de som er på forumet (meg selv inkludert) leste det materialet de ble presentert for. Det er kanskje litt skummelt av deg å anta at alle gikk inn på siden din, leste stikkordene som var lagt til, og leste resten av innholdet. Hvertfall virker det som du har gått ut ifra det, uten at det er noen synlige indikatoer på det.
Hvem som spekulerer mest av deg og meg finnes det ikke noe fasitsvar på. Hverken du eller jeg har mer å gå ut ifra enn «selvinnsikt! :-)» (dvs. jeg har kanskje det, utifra andre ting jeg vet og har lest).
Jeg tror at om du hadde valgt å ta dette med personen det gjelder så ville du kanskje fått en annen oppfatning av saken. Men som tidligere nevnt, du har jo ikke noe mer å gå ut ifra enn den lille informasjonen som ble gitt i det innlegget, så det er vel kanskje bare å forvente et slags krigersvar tilbake på det du så (samt jeg forstår at det sikkert er et godt eksempel på negativitet mot overvektige, om man velger å tolke det så negativt som det ble gjort).
Jeg tror ikke folk tviler på at du har gjengitt eksakt det som ble linket til og hva slags kommentarer som ble gitt. Det jeg tenker på, er at du tydelig reagerer på at dette er noe som ble gjort i «hemmelighet», men du selv velger å halvveis henge ut en annen person tilbake, uten å gi den personen noen beskjed selv. Det mener jeg kanskje kunne blitt håndtert litt annerledes. EDIT: Det følgende er redigert/limt inn av admin. (Laila): Her beskylder Julie meg for å opptre dobbeltmoralsk (ved at jeg “ikke selv lever opp til det jeg forventer av andre”), og medmindre dette snarest følges opp med en saklig redegjørelse for påstanden, vil denne kommentaren bli betraktet som et usaklig personangrep og vil derfor ikke bli akseptert av meg som bloggadministrator. Den vil bli moderert og redigert – da på en måte jeg selv finner det hensiktsmessig.
(Og det blir den nettopp her og nå – altså redigert, ved denne EDIT-delen.)
Til dette har Julie postet følgende innvending: «Det er da vel ikke personangrep å peke på noe jeg syns var rart eller ubalansert oppi det hele?» (Kilde )
Det var ikke «noe rart eller ubalansert» hun påpekte ovenfor, hun påpekte noe hun fant å være et inkonsekvent trekk ved min karakter, dog uten å kunne referere til noe som helst som jeg har skrevet – ikke engang på oppfordring om det. Det hun hevdet er så tydelig at jeg gjør, og den dobbeltmoralisme hun derav beskylder meg for å praktisere, var med andre ord noe hun DIKTET OPP på min bekostning. Slikt tolererer jeg ikke.
Tillegg 2:
Julie har videre presisert: «JEG syns det er tydelig at du reagerer på at de har “hånet” deg bak ryggen din – det er ikke noe du trenger å skrive rett ut i en setning for at jeg skal tolke det dithen (det kan jo vært jeg har lest/oppfattet feil der og da, men det er jo min ærlige mening og jeg følte for å gi uttrykk for den)?» (Kilde)
All den stund hun mener det er tydelig at jeg reagerer på noe, burde Julie lett kunne påpeke hvor- eller hva dette fremgår så tydelig av. At jeg ikke har skrevet det rett ut i en setning, betyr jo heller ikke at det automatisk «lar seg lese mellom linjene». Uten en eneste referanse til hva jeg har skrevet og som hun angivelig «tolker» dithen, står ikke dette til troende på noen som helst måte. Julie tolker altså ikke, hun dikter (les: lyver) på min bekostning og sitter til og med og forsvarer det – uten skrupler og uten å vedgå at hun baserer sin «ærlige mening» om meg på ingenting (les: fordommer). Som om ikke det var nok, våger hun endatil å gjenta sin frekke antydning om at hun baserer det på noe hun har «lest/oppfattet» her inne.
Hennes fremstilling av meg som inkonsekvent i min holdning til rett/gal fremferd, kan ikke betraktes som annet enn et usaklig personangrep (for ikke å si en krenkelse av min integritet som en rettferdig person). Derfor redigerer jeg herved kommentaren slik jeg varslet at jeg ville. Jeg har funnet det mest hensiktsmessig å la hennes kommentar stå, for så å bare føye til dette. EDIT SLUTT.
Og jo – jeg mener også fremdeles at det krever selvinnsikt å finne ut en slik årsak. Hvor mange er det ikke som lyver både for seg selv og for andre og «ikke kan skjønne at vekta står stille», for alt er jo så bra både med kosthold og trening :-)
Julie,
Fint at du kunne presisere og utdype litt mer hvordan du tenker, så takk for det. Litt sen respons fra meg her, da jeg ikke hadde anledning til å sette meg ned og formulere et svar i går ettermiddag/kveld.
Jeg antok slett ikke at alle hadde gått inn på bloggen og lest stikkordene osv.. Jeg skjønner ikke hva som har gitt deg det inntrykket, men her er det kanskje du selv som antar noe uten grunn? En kan jo bare se tilbake på hva jeg skrev i innlegget ovenfor:
«Tre personer i forumet har tydeligvis funnet det ustyrtelig morsomt (“Hahahahaha :D”) at jeg ikke visste at det å spise 150 g peanøtter pr. dag ville forhindre enhver vektnedgang selv når jeg var i ketose og mosjonerte 6 dager i uka.»
Som du ser, koblet jeg latteren deres opp mot det lille utdraget som ble kopiert. Så nei, jeg tok ikke utgangspunkt i hva som står på siden min og tolket kommentarene deretter. Snarere motsatt. Som sagt tolker jeg utsagn slik det virker mest sannsynlig eller nærliggende å tolke dem – og da mener jeg selvsagt ut ifra den sammenhengen de står i. Det var bare hun ene som viste tegn på at hun hadde klikket på lenken og lest bloggposten (siden hun skrev «selvinnsikt! :-)»).
Ja vel. Selv tror jeg ikke noe spesielt fra eller til om hvorvidt forumdeltakerne nøyer seg med det eller om de klikker på lenken i tillegg. (Imidlertid vet jeg at endel av dere har klikket på lenken (inkludert deg/din IP-adresse, faktisk). Det viser nemlig webstatistikken min svart på hvitt.)
Hvis jeg forstår deg rett, baserer du deg også uten videre på at svært mange slankere lyver for seg selv og andre om sitt kosthold og sin trening. Og derfor mener du at det normalt må selvinnsikt til for å kunne finne mulige årsaker til uteblitt vekttap. Deg om det.
(Du antar en god del, du.)
Jeg baserer meg ikke på at folk lyver på den måten, det har jeg ikke nok holdepunkter for. Unntaket er oss med spiseforstyrrelser: Både anorektikere og overspisere har en tendens til å lyve for seg selv ang. sitt matinntak. (Dette er da også ofte noe av selve problematikken ved spiseforstyrrelsen.)
Selv har jeg bevisst valgt å bryte ut av den onde sirkelen med hemmelig spising i skjul, for i stedet å være åpen og ærlig om problemet både utad og for meg selv her i slankebloggen. Det er ingen lett prosess, den er tøff, og det siste jeg da trenger, er å bli hånt for mine forsøk på å få kontroll over matinntaket. (PS: Dette er ikke ment som sutring, men som en forklaring på hvorfor jeg reagerte med sinne, siden du syntes det var så rart at jeg gjorde det. Håper at dette avsnittet virker oppklarende.)
Igjen må jeg undre meg over hvor du tar ting fra, og nå utfordrer jeg deg: Kan du for ordens skyld vennligst sitere hva jeg har skrevet som gjør det så «tydelig» at jeg «reagerer på at dette ble gjort i «hemmelighet»»? (Det burde vel i og for seg ikke representere noen utfordring, siden du mener det fremgår så tydelig, men…)
PS: Jeg venter i spenning.
Jeg ser at jeg glemte å kommentere en ting.
Julie skrev:
Hun får heller finne seg i å stå ansvarlig for den holdningen hun har utvist, tenker jeg. Hennes kommentar står der jo og taler sitt tydelige språk:
1) Hun forstod åpenbart at vedkommende (jeg) hadde et øyeblikk av selvinnsikt ang. sitt matinntak, og
2) hun valgte å slutte seg til hånlatteren like foran, med et ironisk flir.
Dette kunne hun prøvd å unnskylde eller bortforklare så mye hun ville. Det hadde ikke endret noe. (OK, kanskje kunne jeg ha oppfattet personen som noe annet enn ei «spydig hurpe», som var det jeg følte da jeg først oppdaget kommentaren, men det var jo allikevel bare en øyeblikksfølelse som gikk over, i likhet med sinnet jeg følte der og da. Dette konkrete forholdet vi snakker om, hadde jeg ikke endret oppfatning av, hvor godt jeg enn hadde likt henne som person. Det hun skrev, må ses i den gitte konteksten, og der taler det som sagt for seg selv.)
Da gjenstår det bare å se om Julie vil besvare anmodningen om å gjøre nærmere rede for hva hun baserer denne spenstige konklusjonen på:
Hvor har jeg gitt uttrykk for at foruminnleggene burde vært meg forelagt av noen? Dette har jeg overhodet ikke tenkt på engang – langt mindre reagert på.
Noe jeg derimot reagerer på, og faktisk ikke godtar, er at sånne ubegrunnede påstander som den her, blir stående uten at avsender gjør rede for hva hun baserer dem på. Å påstå at slankere generelt lyver om sitt kosthold og sin trening, er én ting. Det får bare stå for Julies regning. Men her beskylder hun meg for å opptre inkonsekvent (ved at jeg «ikke selv lever opp til det jeg forventer av andre»), og medmindre dette snarest følges opp med en saklig redegjørelse for påstanden, vil den kommentaren bli betraktet som et usaklig personangrep og vil derfor ikke bli akseptert av meg som bloggadministrator. Den vil bli moderert og redigert – da på en måte jeg selv finner det hensiktsmessig.
Nå håper jeg derfor for din del, Julie, at du vil utvise såpass redelighet at du forteller hva du baserer dette på. Du er tross alt ikke så anonym, du heller, så det burde jo være i din interesse å rette opp inntrykket, om ikke annet.
Hehe, jeg føler ikke det har noenting med min redelighet hva jeg forklarer eller ikke :-) Du har en klar oppfatning og tolkning av saken, jeg har en annen! Det handler vel ikke om å «vinne», gjør det? Jeg er ikke anonym, og jeg står for det jeg skriver. Hadde jeg vært ekstrem på noen som slags måte eller slengt ut av meg masse grusomheter ville jeg kanskje vært like feig som andre og ikke lagt igjen bloggadresse..
JEG syns det er tydelig at du reagerer på at de har «hånet» deg bak ryggen din – det er ikke noe du trenger å skrive rett ut i en setning for at jeg skal tolke det dithen (det kan jo vært jeg har lest/oppfattet feil der og da, men det er jo min ærlige mening og jeg følte for å gi uttrykk for den)? Akkurat som du tolket en smiley hånlig og sarkastisk mens jeg på den andre siden tolker den som et smil.
Noe jeg føler for å oppklare er derimot at jeg ALDRI har ment at «slankere» generelt lyver om sitt kosthold. Jeg mente at det krever selvinnsikt å se på egen livsstil og kosthold for å finne ut av eventuelle problemområder med dem (uansett om man er slanker, mosjonist eller proffutøver!), noe du var uenig i. Og at jeg (ja!) tror og også er ganske sikker på at mange som prøver å miste vekt/forbedre sine resultater i forhold til kropp/trening/helse har lett for å lyve litt for seg selv eller glemme småting som kan være viktige i den store sammenhengen.
At du velger å prøve å fremstille min meningsutveksling med deg i denne sammenhengen som at jeg driver med personangrep syns jeg er litt sært. Det er da vel ikke personangrep å peke på noe jeg syns var rart eller ubalansert oppi det hele? Føles for meg litt meningsløst at du drar argumenteringen den veien da jeg kun har prøvd å føre en saklig diskusjon.
Ingen har da heller bedt deg om å forklare noe, Julie. Jeg utfordret deg til helt enkelt å sitere hva det var du tolket «dithen at… osv.». Når du imidlertid ikke kan referere til noe som helst, på tross av at du (fremdeles) mener det fremgår så tydelig (!), da heter det at du dikter opp, Julie, ikke at du «tolker». Diktning er noe helt annet enn det å tolke reelle, nedskrevne utsagn (med eller uten smiletegn), så den sammenligningen der er helt uholdbar.
Jeg synes du kan holde deg for god til å late som om du baserer din oppfatning av meg på noe du har lest her, for det gjør du åpenbart ikke. Du har jo kun ditt eget tankegods å vise til, og det har ikke jeg noe eierskap i forhold til. Jeg har bare ansvar for det jeg skriver, jeg – ikke for hva du tenker. Når du bare tar ut av løse luften at jeg «ikke selv lever opp til det jeg forventer av andre», er det derfor en ren beskyldning. Og ja, jeg henspeiler fortsatt på denne uttalelsen din:
Neste gang du vil påpeke noe inkonsekvent ved min karakter, så sørg for at kritikken er fundert i et eller annet, og ikke bare basert på fri fantasi. Med andre ord: vær redelig og vis hva du sikter til.
Når det er sagt, er det selvsagt ikke personangrep å «peke på noe jeg syns var rart eller ubalansert oppi det hele«, men hvis det var dét du mente å si der, burde du virkelig vurdere å begynne å formulere deg mer presist, kvinne (!). Som mottakere/lesere kan vi andre tross alt bare forholde oss til det du faktisk har skrevet, vi er ikke tankelesere. Og du ga slett ikke uttrykk for at du syntes det var rart eller noe – tvert imot skrev du at det er tydelig at jeg gjør «sånn og sånn..», hvoretter du mer enn antydet at jeg burde ha vært konsekvent i min håndtering av saken (som om jeg opptrådte inkonsekvent til å begynne med).
I likhet med andre voksne, må også du kunne stilles til ansvar for det du faktisk har uttalt. Ihvertfall forbeholder jeg meg retten til å gjøre det, som du ser. Kommer du i skade for å si noe feil, er det selvsagt ditt privilegium å korrigere deg selv etterpå, og den anledningen har du nå benyttet deg av, ser det ut til, så det er greit. Det virker riktignok litt merkelig eller påfallende hvor lite du er villig til å erkjenne hva du faktisk skrev og at du stiller deg såpass uforstående til at det ble oppfattet i henhold til sin ordlyd (hvordan forventer du ellers at det skal oppfattes av den/de som leser det på en skjerm?), men vi får nesten bare håpe og tro at forvirringen avtar og at din følelse av meningsløshet blir erstattet med en desto større klarhet (for ikke å si selvinnsikt).
Da skulle det vel ikke gjenstå noe mer å si her.
Jeg syns det var rart at du velger å bruke de ordene du brukte om et annet menneske, etter at du selv reagerte på at noen «latterliggjorde deg på internett» (spesielt når det er lett å finne frem til hvilken person det er). Det syns jeg fremdeles. Noe av det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt var at
Passer den formuleringen bedre? :-)
Å erkjenne «hva jeg faktisk skrev» har jeg gjort, jeg har til og med prøvd å forklare meg flere ganger for å gjøre det mer klart (eller mindre støtende, kanskje..?).
Det å utdype mine meninger som virker å bli misforstått av deg flere ganger (sånn JEG oppfatter det, for å ha mitt på det absolutt tørre!) fører ikke akkurat til noen større selvinnsikt for meg, siden du velger å bruke det ordet. Jeg mener jo fremdeles det jeg har sagt hele tiden. Men som du sier, såklart er det mitt ansvar å sørge for at mitt budskap kan oppfattes av publikum slik at det gir mening. Når ordene ikke treffer målgruppen slik de var ment, kan jeg ikke gjøre annet enn å endre ordene. Så er det bare å se om det går an å finne en slags aksept hos mottaker for hva jeg mener, og hvordan det (tydeligvis) går an å oppfatte den teksten som er skrevet.
Jeg er ikke ute etter å krangle, men jeg mener det går an å oppfatte ting annerledes enn deg, og det er jo bare sånn det er i verden? Vi er forskjellige, både i meninger og hvordan vi oppfatter ting. Har ingenting med å dikte opp, late som, være barnslig, uklar eller selvinnsiktsløs å gjøre.
Julie,
Ja da, ja da… Der og da i et øyeblikks sinne tenkte jeg på henne som «den spydige hurpa», det gjorde jeg. Hvorfor mase om dette nå igjen? Som jeg allerede har sagt til deg, lever jeg godt med at du synes dette var verre enn hva hun skrev. Hvis du søker aksept for hva du mener, så fikk du jo nettopp det, da jeg sa at jeg godt kan leve med det du mener om dette (selv om jeg er uenig, da. Ja, for det går vel an å oppfatte ting annerledes enn deg, også, eller hur? ;-)
Hvis du ikke er ute etter å krangle, så regner jeg med at du nå har sagt ditt.
Hadde egentlig skrevet et svar til det siste innlegget ditt, men. Var i grunn bare ute etter å gi uttrykk for hvordan hennes kommentar kunne leses på en annen måte.
Du får ha en fortsatt god kveld ;-)
OK, fint det, Julie.
Takk, det samme :o)
NB: Til orientering, har jeg nå moderert din kommentar, slik jeg varslet at jeg ville. Dette altså fordi den ikke ble fulgt opp med en nærmere redegjørelse for den spenstige (for å si det mildt) konklusjonen ang. min personlige karakter (for ikke å si integritet).
PS: Du har presisert at det var ment blott som en «meningsutveksling» og et forsøk på «å føre en saklig diskusjon», hvilket jeg har valgt å ta til etterretning ved å la uttalelsen stå (istedenfor å slette den). Selv mener jeg uttalelsen må være å betrakte som et usaklig personangrep og ikke som et saklig innspill til diskusjonen. (Hvorfor jeg mener det, går frem av det jeg har skrevet under «EDIT», såvel som av en tidligere kommentar.) For samtidig å hensynta din innvending mot dette, har jeg funnet det mest hensiktsmessig å bare tilføye en EDIT-del (i en annen tekstfarge) i din kommentar, uten å endre det som du selv skrev.
Takk til alle for kommentarer og innspill.
For å oppsummere denne lange tråden … Jeg har flyttet oppsummeringen lengre ned, da det kom enda et innspill etter dette.
27. oktober, nesten en uke siden (!) skriver jeg et siste innlegg og prøver å konkluderer med at vi får heller være uenige, men allikevel avslutte det hele relativt saklig. Forstår ikke helt hvor du vil hen med å redigere deg inn i mitt innlegg ETTER at du har svart på det, og jeg har svart på dine innlegg igjen.
Jeg kan godt kopiere inn igjen det jeg skrev:
«Jeg syns det var rart at du velger å bruke de ordene du brukte om et annet menneske, etter at du selv reagerte på at noen “latterliggjorde deg på internett” (spesielt når det er lett å finne frem til hvilken person det er). Det syns jeg fremdeles. »
DET er min redegjørelse for hvorfor jeg skrev det jeg skrev, og tenkte som jeg gjorde. Det fungerer ikke sånn at du kan tvinge meg til å forandre mening om hva jeg først tenkte, eller «redegjøre» i all evighet.
Dersom dette er din måte å takle de som er uenige med deg i ting du skriver på bloggen, eller har andre synspunkter enn deg, så spørs det om du vil få noe annet enn søte kommentarer i fremtiden.
Julie,
Nå var jeg i tvil om jeg skulle godkjenne din siste kommentar, for sant å si virker det som om du skriver bare for å kverulere. Kanskje er det feil. Kanskje er du bare forvirret, hva vet jeg, men i så fall må du ha misforstått grundig. Bare ikke spill overrasket, for jeg ga klar beskjed den 26/10 om at jeg som admin. ikke vil tillate at den beskyldningen blir stående der uten noen referanse til hva den var basert på. Ja, jeg ventet med å moderere kommentaren til etter at vi var ferdige med diskusjonen. Dette fordi du skulle få anledning til å respondere først, ikke sant. (Dine innvendinger er da også behørig tatt med i min «EDIT», for ordens skyld.)
Jeg registrerer at du nå ynder å gjøre forvirringen total, ved å blande inn det som jeg overhodet ikke hadde noen problemer med (og som vi konkluderte med at vi bare fikk være uenige om). At mitt «hurpe»-begrep var verre enn hennes ordbruk, får du som sagt bare mene. Det refererer seg i det minste til noe jeg har skrevet, om ikke annet. Det samme kan derimot ikke sies om det sludderet du serverte her (og nå er det fjerde og siste gang jeg siterer hva dette gjelder!!):
At jeg ikke kan tvinge deg til å forandre mening om noe, burde være så selvsagt at det var overflødig å si. Men ja, du har så rett, det fungerer heller ikke sånn at jeg kan tvinge deg til å «redegjøre» i all evighet, som du sier. Å nekte deg å gjøre det, det kan jeg imidlertid, har du tenkt på det? Hør, Julie; du trenger ikke å bekymre deg, for du får helt enkelt ikke lov til å poste flere av dine «redegjørelser» her. Her går nemlig min grense for tøys og tull. Forvirret eller ikke – nok er nok.
Nei, du, det er slett ikke slik jeg takler de som er uenige i ting jeg skriver på bloggen. Dette er hvordan jeg håndterer det når noen dikter opp ting på min bekostning og i tillegg er så frekke å fremstille det som om det er noe de har «tolket» ut av min tekst (uten å kunne vise til så mye som et komma!). Hvis du fremdeles ikke skjønner hvor grensen går mellom hva som kan kalles tolkning og hva som strengt tatt må kalles diktning, er det beklagelig, men det kan nesten ikke være mitt problem. Det har ikke akkurat stått på meg eller min villighet til å minne deg om hvor grensen går og hva jeg som admin. finner meg i, så du visste utmerket godt hva du hadde å forholde deg til.
At du ikke tok beskjeden seriøst og nå i ettertid klager over at jeg modererte kommentaren, slik jeg lovte, det får så være. Men at du samtidig presterer å ignorere et sitat som for din orienterings skyld ble gjentatt hele 3 ganger, for så å lage et salig rot av en suppe ang. hva som er uoverensstemmelsens kjerne, er det verre med. Dersom dette er din måte å opptre på i andres blogger, så spørs det om du ikke risikerer å bli blokkert også på andre nettsteder enn dette.
Altså: Hit, men ikke lenger.
Haha, det er helt greit :-)
Nå som Julie har sagt sitt, forsøker jeg igjen å oppsummere denne tråden – nå med henblikk også på det siste innspillet.
Først litt statistikk:
13 personer har gitt uttrykk for sin mening om saken – hvorav:
15% (2 stk.) oppfatter den aktuelle forumkommentaren som å være positivt (eller ihvertfall ikke negativt) ladet, mens
85% (11 stk.) oppfatter den som å være negativt ladet.
Hva denne statistikken forteller, får være opp til den enkelte å bedømme. Selv betrakter jeg det overveldende flertallet som deler min oppfatning, ikke som et bevis-, men som et klart holdepunkt for at det objektivt sett må være som jeg har sagt; mest nærliggende å tolke forumkommentaren negativt.
I så tilfelle, er det ikke belegg for å si at jeg er ekstra nærtagende og «tolker alt i verste mening», som Julie sa. Å konkludere dithen, er da snarere å tolke meg i verste mening. Man kan alltids hevde at mottaker er hårsår, for på den måten å prøve å legitimere drittslengingen, som Kristine så treffende sa det. Men uten noen holdepunkter for hverken hårsårheten eller legitimeringen, blir alt bare spekulasjon.
Når det er sagt, går det selvsagt an å lese forumkommentaren på en annen og mer positiv måte, om man absolutt vil, og man vegrer seg fra å ville se nøkternt på det. Sånt får imidlertid noen andre ta seg av, det gidder ikke jeg holde på med.
I call ’em as I see ’em, helt enkelt (eller «kaller en spade for en spade» på godt norsk). Er det mest nærliggende å forstå det som latterliggjøring, så er det mest nærliggende. Da forholder jeg meg til det.
Det kom et innspill på at jeg tok meg selv for høytidelig og heller burde vist evne til selvironi. Hvorfor det hadde vært mer på sin plass med selvironi, ble ikke sagt uttrykkelig, men vedkommende mente åpenbart at det som var skrevet på forumet, var såpass uskyldig at det ikke var noe å ta på vei for. Som sagt mener 85% av kommentatorene det motsatte, og da spørs det om alle disse – for meg fremmede menneskene – tar meg altfor høytidelig, de også, da eller? Kanskje er det mer sannsynlig at deres negative tolkning av uttalelsene rett og slett bare er som jeg sier; den (for folk flest) mest nærliggende måten å tolke dem på?
Istedenfor å «bevise» at jeg «ikke lar meg påvirke» eller noe i den duren (som ikke er noe poeng for meg i det hele tatt – jeg har ikke behov for å bevise noe i den retningen), satte jeg heller et så skarpt fokus på selve forholdet eller saken, som jeg mener den fortjener. Samtidig valgte jeg å være åpen og ærlig om at jeg umiddelbart reagerte med sinne da jeg oppdaget foruminnleggene. Det føltes helt naturlig å ta det med, da jeg tross alt betrakter det som en normal reaksjon hos den som blir hånt – det være seg hvem som helst (inkl. meg selv).
En kommentator har påpekt at min ordbruk (les: «den spydige hurpa») var verre enn det som forumdeltakeren skrev, hvorpå hun poengterte at det «å halvveis «henge ut»» en person på den måten, virker rart når jeg samtidig klandrer vedkommende for å ha hånt/latterliggjort meg. Dette vitner om at utsagnet mitt ble tatt ut av sin sammenheng og tolket på et helt annet grunnlag enn det foreliggende (som jo er denne bloggposten). Hvorfor vedkommende kommentator valgte en så lemfeldig håndtering av ordene mine, kan ikke jeg svare for (ikke hun heller, forsåvidt, for hun er blitt utestengt fra å poste flere av sine «redegjørelser» her). Det jeg derimot kan gjøre, er å understreke hvordan utsagnet mitt skal og må forstås. Mer om det straks…
La meg bare legge til at det er skuffende å se at en gjest tar seg såpass til rette her inne at hun får seg til å utnytte min åpenhet i bloggen for det den er verdt, og bruker det som jeg utleverte ang. meg selv og mine sanne følelser for denne «mobbingen», MOT meg – ved å «tiltale» meg for noe så karaktersvakt som dobbeltmoralisme. Da sikter jeg ikke først og fremst til hennes sammenligning mellom min og forumdeltakerens ordbruk (selv om hun også der insinuerte at jeg er dobbeltmoralsk). Å tolke ordene mine i feil retning er ikke det verste man kan gjøre. Da er det verre med ren løgn. Det verste er således en kommentar hvor hun fant det for godt å dikte opp noe som ikke var relatert til noe jeg har skrevet, for på det grunnlaget å beskylde meg for å praktisere dobbeltmoral! Som om ikke det var nok, tillot hun seg å fremstille det som om hun «tolket» det ut ifra bloggposten, mens hun stadig holdt fast ved at det ikke var påkrevet av henne å sitere noe som helst. (Hvor frekk går det an å bli?!)
Tilbake til dette med ordbruken min. Det jeg skrev i hovedinnlegget ovenfor, var:
Der beskrev jeg åpent og ærlig hvordan jeg reagerte på foruminnlegget jeg fant (og som jeg siterte like før), uten å legge skjul på hva jeg tenkte der og da. Den ufine ordbruken forteller noe om meg/mine følelser/tanker i det øyeblikket, den forteller strengt tatt ingenting om vedkommende som jeg tenkte på. I den grad dette var å «henge ut» noen, måtte det være meg selv i så fall, i og med at jeg kledde meg såpass «naken» som å innrømme hvilke stygge ukvemsord som gikk gjennom hodet mitt. Det var som å si: «Hei, jeg heter Laila, og se, til tider kan jeg bli så sint at jeg både banner og det som verre er.» Ikke så flatterende, kanskje, men det var ihvertfall meg selv jeg presenterte og ingen annen. Altså kan det ikke hevdes at jeg hengte ut noen – eller praktiserte dobbeltmoral, for den saks skyld. Det hadde vært dobbeltmoralsk av meg dersom det var ordformuleringen jeg reagerte på ved foruminnlegget. Men det var det jo ikke. Det var selve håningen, latterliggjøringen av min selverkjennelse.
Apropos uthenging: At jeg gjorde meg selv til narr, går det heller ikke an å hevde. Som sagt mener jeg at min sinte reaksjon er representativ for hvordan andre ville ha reagert i samme situasjon. Om enn ikke alle ville ha gått ut like åpent og ærlig om det som jeg har gjort, så betyr ikke det at man må være beskjemmet av å gjøre det. Folk er bare forskjellige: Har man behov for å skjule hvordan man tar det, så skjuler man det. Hvis ikke, kan man være åpen, slik jeg har valgt. Når jeg reagerer så sterkt at jeg både banner og svor, er det et signal om at jeg ikke finner meg i å bli hengt ut til spott og spe. At måten ikke var særlig flatterende, betyr ikke at jeg gjorde meg selv til latter (det hadde i så fall vært inkonsekvent av meg). Det den viser, er at jeg lot forfengelighet og fine formuleringer vike til fordel for det ekte, utilslørte eller menneskelige.
På forumet glemte de det menneskelige aspektet da de la håningen ut på det åpne internettet med en snarvei hit, fremfor å le med hverandre på bakrommet, for eksempel (hvilket hadde vært mer humant i forhold til meg, tross alt). (Så mye for Julies spekulative synsing om at jeg «tydelig reagerte på» at de «hånte meg bak ryggen min». Hadde de enda gjort det; hadde de enda holdt det seg imellom på privaten!). Min høyst menneskelige reaksjonsmåte står i kontrast til deres inhumane opptreden, så i den grad noen gjorde skam på seg selv, må det sies å ha vært forumgjengen. For igjen å sitere Kristine:
Amen, sier jeg.
Det er en kjensgjerning at jeg ikke oppga noen lenke til foruminnleggene, så alle innspill jeg har fått, må av den grunn forsåvidt ses på bakgrunn av min gjengivelse alene. (Med unntak av Julies innspill – hun kom hit nettopp via forumsiden). Når jeg først har valgt å skrive denne oppsummeringen av tråden, kan jeg godt avklare også dette en gang for alle. Jeg ønsker fremdeles ikke å lenke til forumet, men jeg kom på en annen måte å fikse biffen på. For å fjerne enhver tvil om hva det er snakk om: Her er et skjermbilde av de aktuelle kommentarene som jeg gjenga:
Hver enkelt får vurdere i hvilken grad man synes at jeg i «kampens hete» (d.v.s. da jeg skrev det sinte innlegget) var i stand til å gi en presis gjengivelse av innleggene eller ikke. Forhåpentligvis ser dere at jeg gjenga dem nøyaktig slik de var formulert, hverken mer eller mindre.