Les og lær, snusfornuftige!

Jeg har ingen fysiologisk sykdom som har gjort meg feit. Men jeg bærer på ting som har tvunget meg til å kompensere med mat.

Dette – og mer – skriver Rolf-Arne Schulze i sin bloggpost Takk og lov, noen med tyngde snakker Kari Jaquesson i mot. Jeg anbefaler alle å lese den, men henstiller spesielt til Kari Jaquesson og andre snusfornuftige i den pågående fedme-debatten om å prøve å ta til seg det denne mannen åpent forteller.

Hvis dere gidder, da. Det spørs kanskje…

 

Relaterte poster:

— Vis meg din overvekt, og jeg skal si deg hvem du er! (jan. -08)

Mindre fokus på vekten

Helt siden oppstart av Prosjekt Ned i vekt i november 2008 har søndag vært min faste veiedag. Med unntak av 3 uker i sommer har jeg oppdatert vektdiagrammet hver eneste uke i snart 2 år. Sist søndag var faktisk min uke/veiedag nummer ett hundre.

Kall det gjerne en milepæl. Ihvertfall er tiden moden for å endre strategi: Heretter vil jeg begynne å veie meg litt sjeldnere. Jeg ser at ukentlige veiinger ikke lengre har noe for seg. Vekten svinger stadig med pluss/minus noen hundre gram. Den går ned, for så å gå opp, og så ned (og gjerne opp igjen). Å registrere enhver slik opp- og nedtur på skjemaet ukentlig, har ingen verdi, det virker bare stressende på meg.

Det er uansett først i et lengre tidsperspektiv at man kan få øye på utviklingen eller trenden. Hvis en ser på mitt vektdiagram, har jeg ikke hatt noe vekttap de siste 12 ukene. Jeg veier det samme i dag som jeg gjorde den 13. juni. Dette tar jeg konsekvensen av, idet jeg f.o.m. førstkommende søndag vil oppdatere vektdiagrammet kun 1 gang pr. måned.

Forhåpentligvis vil dette virke positivt og gjøre meg mer avslappet i forhold til kortsiktige svingninger på vekten. Mer avslappethet vil i så fall være fordelaktig også med tanke på min overspising, som for mitt vedkommende er nært forbundet med psykisk stress. (Ved nærmere ettertanke har jeg faktisk slitt mer med overspising de siste månedene enn jeg gjorde tidligere i prosjektet, så kanskje er det på høy tid at jeg innfører sjeldnere veiedager.)

For spesielt interesserte, blir det altså veiing førstkommende søndag, som vanlig, men deretter bare månedlig. La meg imidlertid gjenta noe jeg skrev da jeg forrige mandag presenterte min 28-dagers plan:

Det viktigste nå er ikke hva vekten viser, men å få innarbeidet gode vaner og rutiner, spesielt hva trening angår.

Om dette i neste omgang vil få positive ringvirkninger også på vekten, vil tiden vise. Nå skal det først og fremst bli godt å kunne fokusere mindre på vekt og mer på andre ting – ikke minst 28-dagersplanen! Den går hittil så det suser, jo-hoo! :o)

OK, vi får se hvem som ler sist!

Ja vel, så nå har jeg opplevd dét, også. Jeg blir latterliggjort av noen på internett. Tenke seg til… Jeg oppdaget det helt tilfeldig idet jeg sjekket webstatistikken for bloggen. Flere besøkende har nemlig kommet hit via et diskusjonsforum, så jeg ble nysgjerrig og klikket meg inn der for å sjekke om noen har omtalt bloggen min der borte og lenket hit. Og ganske riktig, der fant jeg det. Noen har sitert meg på noe jeg har skrevet her i bloggen. Deretter ler de hånlig av meg, som om jeg må være en idiot.

Jeg ønsker ikke å lenke til forumet, men her er avsnittet de har kopiert (fra min post Oppsummering av uke 8):
Fortsett å lese «OK, vi får se hvem som ler sist!»

Et mål uten en plan er ikke SMART

Her en dag kom jeg over en setning som talte til meg:

A goal without a plan is just a wish.

Et mål uten en plan er bare et ønske. Det var en amerikansk kvinne som sa dette i en video på YouTube. (Som jeg tidligere har nevnt, liker jeg å se på YouTube-videoer.) Shanti heter hun, og i likhet med meg begynte hun å gå ned i vekt i 2008 og har fremdeles et stykke igjen til målet. I en video forrige uke inviterte hun seerne sine til å bli med på en 28 dagers utfordring, og det var i den forbindelse hun understrekte viktigheten av å ha en PLAN såvel som et mål å jobbe mot.

28 Day Challenge chartÅ vite hvor du skal eller hva som er målet ditt, er én ting. Men hvordan har du tenkt å komme deg dit? Uten en bestemt plan for dette, har du strengt tatt ikke et mål i ordets rette forstand, men bare et ønske. For å lykkes med en målsetning, må du ha en plan, sier hun og legger til at en slik plan må være både spesifikk, målbar, oppnåelig, realistisk og tidsbundet. Fem kriterier, altså.

Som en hjelp til å huske disse fem kriteriene, introduseres vi for begrepet S.M.A.R.T.-goal (S.M.A.R.T.-mål). Bokstavene S, M, A, R og T står for hvert sitt under-ord og kan således brukes som en sjekkliste når du legger din plan:
Fortsett å lese «Et mål uten en plan er ikke SMART»

Tilstandsrapport + et titusenkronersspørsmål

OK, nå er jeg kommet helt ut av det – helt ut av rytmen. Både denne og forrige uke har jeg spist nesten alt jeg har hatt lyst på, og det har inkludert både kake, pizza og potetgull. I tillegg har jeg vært rimelig passiv. Følgelig har vekten selvsagt gått strake veien oppover – litt og litt mer for hver dag.

Ikke spør meg hva som skjer, for jeg vet ikke. Jeg har mistet kontrollen – eller kanskje rettere sagt gitt fra meg kontrollen? Dr. Phil ville sikkert ha hevdet det siste, uten at jeg kan se den vinklingen like klart som han.

Hei, jeg heter Laila, og jeg overspiser.

Hvorfor jeg mister (eller oppgir) kontrollen over matinntaket mitt, se dét er titusenkronersspørsmålet!

— Vi spiller Vil Du Bli Millionær

…eller noe sånt.

I’ll be back >:-(

Må tenke som en vinner!

Siden den katastrofale uke 32, med selskapeligheter, kakespising og vektoppgang, har jeg holdt meg strengt til lavkarbo. Jeg har vært i ketose i 4 strake uker, jeg har mosjonert jevnlig og tatt av 2,1 kg..

Når jeg er disiplinert og flink såpass lenge ad gangen, begynner jeg etterhvert å tenke og føle at det er på tide med en ekstra belønning. Derfor valgte jeg i går å unne meg en is. Det var en sånn karamell-ispinne fra Isbilen, som mannen min kjøpte for et par-tre uker siden. Å du å du, den smakte vel godt til kaffe’n! Himmel og hav…

Dermed røk jeg naturligvis ut av ketose, og insulinet begynte vel momentant å jobbe med både blodsukker og fettlagring, tenker jeg. Ja ja… Jeg synes nå likevel at det var verdt det, jeg da. For meg er mat nært forbundet med livskvalitet, og jeg nøt virkelig isen til fulle :o)

Når det gjelder neste delmål (-20 kg.), begynner jeg så smått å innse at det på tross av min innsats den siste måneden, nok blir for tøft å komme dit innen 7. oktober. Det føles litt leit, for det betyr i så fall at jeg neppe heller blir ferdig med Prosjekt Ned i vekt i løpet av 2010, slik jeg hadde håpet. Men for all del, det er ikke å anse som et problem. Ikke på noen måte. Et håp er tross alt bare et håp, og blir det ikke innfridd, nei vel, så fører det til en skuffelse, det er ikke verre. Dessuten – når jeg en vakker dag kommer helt i mål, vil seieren uansett veie opp for all motgang og alle skuffelser underveis! Dét er det fine med dette her ;-)

Når det er sagt, må jeg skynde meg å legge til at det fremdeles er mer enn 3 uker igjen til 7. oktober, så det er faktisk for tidlig å se skuffelsen i øynene ennå. Delmålet gjelder enn så lenge, så det er bare å kjøre på, Laila! (Snakker til meg selv her. Noen ganger har jeg nemlig en lei tendens til å erkjenne nederlag før de overhodet er blitt en realitet. Det må jeg slutte med! Bare tapere gjør sånt!)

OK, jeg ligger 2,5 kg. unna delmålet, og det er 23 dager igjen til «fristen» 7. oktober. Altså må jeg i gjennomsnitt ta av… *regne regne* … 109 gram pr. dag (!!) for å klare det. Hjeeelp, jeg trenger en ny tur til Sirdal!! :-O

Én slankeblogger mindre

Da jeg i vinter nådde mitt tredje delmål og hadde gått ned 10 kilo, skrev en mannlig leser en hyggelig kommentar til meg her i bloggen. Han brukte pseudonymet Dead Man Walking, og i likhet med meg, var han i 40-årene og hadde sitt eget slankeprosjekt, som han blogget om. Selv skrev han rapport hver eneste dag på sin blogg. Jeg fulgte med på bloggen hans en periode, til han etter en tid sluttet å poste flere innlegg.

Her forleden klikket jeg meg inn på bloggen hans igjen. Der ser jeg til min overraskelse en helt ny post, med en beskjed om at eieren av bloggen døde brått og uventet natt til forrige fredag. Noen har skrevet der og opplyst om det.

Hva skal jeg si… blir helt satt ut, jeg. Mannen ble bare 44 år. Livet er jammen rart.
Det som likevel får meg til å grøsse mest, er tanken på hva han kalte seg! :-O
Huff…

*** Hvil i fred, kjære medblogger ***

Motivasjonen er ikke den viktigste drivkraften

Jeg har fått mange kommentarer fra lesere som gir uttrykk for at de er imponert over min utholdenhet og innsats i Prosjekt Ned i vekt. Hege er en av dem. Hun skriver blant annet:

At du klarer å holde motivasjonen oppe over lang tid er godt gjort!

Dette fikk meg til å ville skrive denne posten. For egentlig er jeg ikke så veldig motivert over lang tid ad gangen. Tro meg. Motivasjonen kommer og går stadig vekk, føler jeg. Den er veldig ustabil, og sånn tror jeg faktisk det er for de aller fleste. Ved slanking som varer over en viss tid, kan man ikke basere seg på at motivasjonen holder seg oppe, for sånn fungerer det ikke. Det må ligge noe annet til grunn enn det å føle seg motivert for oppgaven.

Jeg kan fortelle hva det er som først og fremst driver meg og får meg til å holde ut i lengden. Det er et dypt og oppriktig ønske om å bli slank og lett i kroppen. Dette ønsker jeg så sterkt at jeg har satt meg det som mål – et mål jeg er villig til å jobbe hardt (og lenge, om nødvendig) for å oppnå. Og sannelig tar det tid, og jammen er det hardt! I utgangspunktet hadde jeg tross alt en vekt og en kroppsmasseindex som tilsvarte fedme (BMI = 32,9), så det er klart at denne prosessen både tar tid og krever en innsats av meg.

I forrige avsnitt er det to stikkord som er helt vesentlige i en situasjon som min. Det ene er «mål», og det andre er «villig».

Mål
Allerede før jeg tenkte på å opprette Lailas slankeblogg, satte jeg meg som mål å få kroppsvekten ned fra 93,5 til 69 kg.. Det nye tallet presiserer hvor jeg skal hen, det bidrar til at målet blir så konkret for meg som mulig. Det hjelper ikke å være god til å sikte eller beregne, hvis du ikke vet nøyaktig hvor målet er! For å kunne komme dit man vil, er det helt essensielt at man vet hvor—og hvor langt unna—det stedet er. Jo mer nøyaktig, desto bedre. Hvordan skal du forresten kunne vite at du har nådd målet, hvis du ikke på forhånd har definert hvor målet er?! Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig det er å ha et bestemt mål å jobbe mot…

Villig
Før jeg påbegynte Prosjekt Ned i vekt, spurte jeg meg selv:
— Er jeg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet?
Vel vitende om at det ville kreve veldig mye av meg, tenkte jeg meg godt om, og deretter svarte jeg ja. Jeg var faktisk villig. Så sterkt ønsket jeg dette.

Siden den dagen har jeg vært fast bestemt på å nå målet mitt. Der har du forsåvidt enda et nøkkelord – fast bestemt. Jeg tror nemlig at man er nødt til å være det, for å lykkes med dette. Det nytter ikke å «prøve» å få det til – ikke hvis det er snakk om å gå fra fedme til normalvekt. For å klare det, må en være fast bestemt på å gjennomføre det.

Tilbake til dette med motivasjon, som jeg nevnte innledningsvis. Det er motivasjonen som får deg til å gå løs på en oppgave i utgangspunktet. Motivasjon hjelper deg til å sette i gang, og det er utmerket. Godt føles det, også – ja, nesten berusende, som Jo-hoo, her kommer jeg! :-) Hvis oppgaven er stor og tidkrevende, vil du imidlertid behøve andre drivkrefter etterhvert. Ren motivasjon er som sagt ikke til å stole på i lengden. Om du vil lykkes eller ikke, avhenger av hva slags valg du egentlig tar. Til syvende og sist er det så enkelt som dette:

Enten har du et mål, eller så har du en unnskyldning.

Gå ikke i den fella å satse på at motivasjonen vil holde seg oppe, for det gjør den mest sannsynlig ikke! Manglende motivasjon er da heller ingen legitim unnskyldning for ikke å lykkes (i motsetning til for eksempel sykdom, som kan være det)! Det er ikke motivasjonen det kommer an på!

Her er min oppskrift på suksess:

  1. Sett deg et konkret definert mål om å komme dit du ønsker!
  2. Tenk over hva det vil kreve av deg, og erklær deg villig til å gjøre det som skal til for å nå målet!
  3. Vær deretter fast bestemt på at du skal nå målet!

En god hjelp underveis kan være å visualisere for ditt indre at du allerede har nådd målet. Gjør dette med jevne mellomrom, og spesielt når du trenger inspirasjon. Lukk øynene og se for deg at du holder på med noe, hvordan det oppleves og hvordan du føler deg da. Prøv å gjøre bildene så levende og detaljerte som mulig, slik at du virkelig kan leve deg inn i og kjenne på hvordan den nye situasjonen vil bli for deg. Dette gjør jeg selv ganske ofte, og hver gang blir jeg fylt med glede og sitrende forventning til det som skal bli min nye virkelighet! :-)

Når jeg målet mitt før året er omme?

Som jeg tidligere har skrevet, håper jeg å nå slankemålet mitt i løpet av 2010. I morgen mandag starter allerede uke 31 (av årets 52), så nå føler jeg at tiden er inne for å begynne å regne litt nærmere på dette.

I dag viste vekten 77,3 kg.. Min målvekt er 69. Årets siste veiedag blir søndag den 26. desember, som faller i uke 51 – det vil si om 21 uker fra i dag. Altså må jeg ta av de resterende 8,3 kiloene i løpet av 21 uker. Det tilsvarer et gjennomsnittlig, ukentlig vekttap på 395 gram.

For å klare det, må jeg virkelig stå på og trene iherdig hver uke. Så sant helsa holder og jeg får være frisk og rask, skal det ikke stå på meg. God helse er imidlertid ingen selvfølge. For øyeblikket har jeg en vond akillessene, som gjør at jeg ikke kan bevege meg så mye. Heldigvis kjennes det nå ut som om den er på bedringens vei, men skulle det oppstå flere slike uforutsette problemer fremover, da tror jeg det skal holde hardt å komme i mål før nyttår. Ikke for å være pessimist, men jeg må bare tenke realistisk. Trening er essensielt for forbrenningen og vekttapet mitt, og blir jeg fysisk hemmet på noen måte, må jeg nok bare belage meg på at Prosjekt Ned i vekt vil drøye til ut i 2011.

Det hadde vært kjekt å bli ferdig i år, men avgjørende er det ikke. Det viktigste er at jeg når målet mitt, og jeg har tenkt å holde på helt til det blir en realitet! :o) Vi får se hvordan det går fremover. I første omgang kan jeg jo satse på at alt går bra og at jeg kan passere målstreken i desember. Mitt nærmeste delmål (-20 kg. vekttap) bør i så fall være nådd innen 7. oktober. Dette målet ligger nå 3,8 kg. unna. La oss se om jeg klarer det først, og så får jeg ta det derfra :o)

Nå skal de siste kiloene av!

Hei og hå! Jeg har unnet meg drøyt 3 ukers pause fra slanking og veiing, og det var godt! Å ta den pausen var et riktig valg, føler jeg. Jeg har nok dermed gått litt opp i vekt, men det var likevel verdt det, for nå føler jeg atter en ny giv. Det har jeg ikke gjort på lenge.

I morgen søndag skal jeg oppdatere vektdiagrammet, og så går jeg løs på resten av kiloene som gjenstår! Forhåpentligvis vil jeg greie å nå målet og veie 69 kg. i løpet av 2010.

Mitt neste delmål er imidlertid 20 kg. vekttap, så det er det jeg tar sikte på aller først. Lone inspirerer meg i så måte, for hun har nylig passert -20 kg.! Etter å ha ligget helt likt i løypa en stund, har hun nå gått forbi meg, hehe :o) Vi konkurrerer ikke, men det er gøy å følge med noen som er på tilnærmet samme stadium som meg i slankingen (selv om hun er myyye yngre enn meg, da – under halvparten av min alder :-).

Det er godt å være tilbake!

17. juli 2010

Jeg innvilger meg en pause

De siste dagene har jeg merket et behov for en pause i slankingen. Jeg har nå holdt på i 1 år, 7 måneder og 2 uker, og nå er jeg rett og slett luta lei. Tidspunktet passer i grunnen greit, for det er 8 måneder siden jeg gikk over til lavkarbo (ketolysekuren), og i boka Slank med ketolysekuren står det:

En mer praktisk årsak til å ta en pause er at mange oppnår mindre vektreduksjon når det er gått ca. 6 måneder med ketolysekur. Man blir da lei og slurver kanskje litt i tillegg. Alt blir vanskelig. Da er det på tide med en pause.

Ja takk, sier jeg. Hvis jeg ikke unner meg en pause nå, kommer jeg til å bli så drittlei av alt som har med slanking å gjøre, at jeg ikke vil orke tanken på det mer. Og det hadde vært synd, for jeg har fortsatt endel kilo med overvekt.

I forhold til 69, som er min uttalte målvekt, gjenstår det 7,8 kg.. MEN: Jeg må faktisk ta sikte på å gå ned enda mer, innser jeg. Etter endt slankekur må man nemlig regne med å gå opp noen kilo før vekten endelig stabiliseres. Totalt blir jeg derfor nødt til å gå ned cirka 28 kg. (!), hvilket betyr at jeg fremdeles har mer enn 10 kg. igjen (ja, mer enn elleve, faktisk)!!

Ugh… Akkurat nå orker jeg ikke å forholde meg til dette, så inntil videre velger jeg å bare gi meg selv et klapp på skulderen for at jeg har tatt av 16,7 kg.! Hurra!

Jeg har ikke tidfestet hvor lenge pausen skal vare, men det blir nok noen uker. Jeg får se det an etter behov. Etterhvert vil jeg garantert føle meg klar for å fortsette igjen, og da kommer jeg plutselig tilbake :o) I mellomtiden kan du jo abonnere på min RSS-feed, som er det enkleste dersom du ønsker å følge med såsnart bloggen blir oppdatert igjen. Inntil da:

Tuddelu! :o)

Før-bilder

Jeg fant et par bilder av meg fra henholdsvis juni og august 2008. Det var sommeren før jeg begynte med Prosjekt Ned i vekt, så de er representative for hvordan jeg så ut i utgangspunktet.

Meg, august 2008

 

 

 

Meg, august -08

 
Til venstre; et bilde fra juni -08. Til høyre; et bilde fra i forgårs, hvor jeg er 16,5 kg. lettere.

Meg, juni 2008Meg etter 16,5 kg. vekttap

Å vise eller ikke vise, det er spørsmålet

Meg på Strandkaien
Nå har jeg holdt på med Prosjekt Ned i vekt i 1 år og 7 måneder. Første veiedag var den 9. november 2008, og vektnåla stoppet på 93,5 kg., som i mitt tilfelle tilsvarer fedme.

Jeg har ikke vært så ivrig på å legge ut bilder av meg selv fra den første tiden. Det skyldes helt enkelt at jeg ikke liker de bildene. Jeg vurderer imidlertid om jeg skal tørre å legge ut noen før-bilder når målet er nådd – kanskje sammen med underveis- og etterbilder, for sammenligningens skyld. Det hadde jo vært ganske fortellende, det innser jeg. Mer fortellende enn bare tall og ord, liksom. På den annen side føles det ubehagelig å skulle legge ut sånne bilder på internett. Vi får se, jeg lover ingenting.

Her er ihvertfall et bilde fra min tur til byen i dag. Trine og Belinda etterlyste bilder i går, siden jeg nå er blitt 33 pakker margarin lettere enn da jeg startet. Så her har dere meg pr. 9. juni 2010.
Syttisju kilo veier jeg nå.

Jeg har nådd mitt sjette delmål!

Weeeee, jeg har tatt av 16,5 kg., som er hva jeg ville oppnå innen 13. juni! Allerede i går, den 7., nådde jeg dette delmålet, som jeg satte opp i slutten av mars :o)

(MERK: Vektdiagrammet blir ikke oppdatert før neste veiedag (søndag 13. juni). Inntil da vil det være basert på hva jeg veide sist søndag.)

Det er litt vanskelig å fatte, men seksten og en halv kilo tilsvarer så mange pakker margarin:

½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange

Har alt dette virkelig sittet på kroppen min?! Ja, og faktisk må det legges til enda mer (fordi jeg en gang veide 3,5 kg. mer enn jeg gjorde ved oppstart av Prosjekt Ned i vekt):

½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange ½ kg. melange

Tilsammen blir det 40 smørpakker! Hvor har jeg hatt dem hen?? Når jeg ser på kroppen min, som fremdeles er overvektig (BMI = 27,1), klarer jeg ikke å fatte det. Men du verden, så deilig det er å ha kommet så langt!!

Nå gjenstår det 8 kg., og jeg ser for meg et syvende og siste delmål før jeg tar sikte på det endelige målet på -24,5 kg.:

Delmål #7: 20 kg. vekttap

Jeg kunne ha siktet på hovedmålet allerede nå, men -20 kg. blir jo en milepæl, det også, så det vil jeg markere. For øyeblikket ligger jeg 3,5 kg. unna dette, så det tar nok endel uker å komme dit.

Vinneren av konkurransen!

Tusen takk til alle som postet svar på konkurransen! Vinneren er nå kåret! Hvem den heldige er, går frem av videoklippet nedenfor. Vedkommende får tilsendt følgende to Oriflame-produkter fra meg i posten:

7 posjonspakker med Natural Balance Shake – Strawberry
Shaker + måleskje

Gratulerer!! :o) Håper du vil like premien!

NB: Videoklippet viser også hvor det riktige svaret på spørsmålet var å finne!